Debatt ● Eirik Holmøyvik

Nedlatande og feilslått statsråds­kritikk

Kritikken til Øyvind Brandtsegg fell på steingrunn all den tid han sjølv avslører at han manglar elementær kunnskap om korleis ei regjering fungerer.

Innlegget til Brandtsegg illustrerer på ironisk vis eit sjukdomsteikn ved sektoren vår, skriv kronikkforfattaren. — Ei arrogant tru på eiga evne i kraft av tittel og ei nedvurdering av evnene til andre.
Eirik Holmøyvik
Professor, Det juridiske fakultet Eirik Holmøyvik
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor i musikkteknologi ved NTNU, Øyvind Brandtsegg, gjorde i Khrono 12. mars ei tidsreise frå 1800-talet til 2024 for å meine noko om regjeringas politikk for høgare utdanning og forsking i Noreg.

Det er naturlegvis viktig for sektoren å meine noko om regjeringas politikk for høgare utdanning og forsking. Her har Støre-regjeringa gjort store grep i organiseringa av Forskingsrådet og inntektssystemet til institusjonane. Problemet er debattforma.

Gjennomgåande osar innlegget til Brandtsegg av ei ovanfrå-og-ned-haldning der regjeringa ikkje er verdig til å styre sektoren fordi regjeringsmedlemmene manglar relevant utdanning og kunnskap. Dette er ikkje berre dårleg debattstil. Kritikken til Brandtsegg fell på steingrunn all den tid han sjølv avslører at han manglar elementær kunnskap om korleis ei regjering fungerer.

Hovudgrunnlaget for at Brandtsegg krev «erase and rewind» (bokmål for «slett og spol tilbake») er at vi det siste året har sett to ministrar for forsking og høgare utdanning, Ola Borten Moe og Sandra Borch, gå av «fordi de av ulike årsaker var uskikket til stillingen.» Her kjem den fyrste feilen. Dei to ministrane gjekk ikkje av fordi dei var uskikka, men fordi statsministeren ikkje lenger hadde tillit til dei. Dette er ei politisk vurdering, ikkje ei vurdering av dei personlege eigenskapane eller politikken til statsråden. 

Gjennomgåande osar innlegget til Brandtsegg av ei ovanfrå-og-ned-haldning der regjeringa ikkje er verdig til å styre sektoren fordi regjeringsmedlemmene manglar relevant utdanning og kunnskap.

Eirik Holmøyvik

Når det gjeld Borten Moe er det tvilsamt om han i det heile var inhabil, noko Brandtsegg burde ha visst om han hadde sett seg inn i innstillinga til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (punkt 2.6.8). At Borten Moe måtte gå av handlar nok meir om at statsministeren hadde behov for å vise handlekraft i dei mange habilitetssakene enn feila til Borten Moe isolert sett.

Problemet er at Brandtsegg brukar avgangen til dei to statsrådane som grunnlag for å underkjenne politikken dei førte. Det at Ola Borten Moe og Sandra Borch gjekk av som følgje av politiske skandalar set, ifølgje Brandtsegg, «store spørsmålstegn ved de tiltak disse ministrene har iverksatt.»

Her kjem neste feil. Det er ikkje slik at ein forskings- og høgare utdanningsminister åleine bestemmer kva politikk regjeringa skal føre på feltet. Hadde Brandtsegg sett seg inn i nyare forsking på korleis den norske regjeringa fungerer, ville han ha sett at statsrådar forankrar og avklarer viktige saker med den samla regjeringa i regjeringslunsjar, regjeringskonferansar og gjennom samvirke mellom departementa i form av merknader til regjeringsnotat. I ei koalisjonsregjering som den vi har no, må dessutan alle større politiske tiltak forankrast i begge regjeringspartia med utgangspunkt i regjeringserklæringa. 

At to statsrådar med ansvar for vår sektor har gått av etter «skandalar» er såleis irrelevant for politikken, då det er snakk om regjeringas politikk. 

Den tredje feilen Brandtsegg gjer er meir alvorleg. Han synest å meine at ein person utan høgare utdanning ikkje kan vere forskings og høgare utdanning-minister: «Man må (ja, må!) forvente at en minister har inngående kunnskap om den sektoren hen skal lede, og samtidig har en reflektert holdning til kunnskap og kilder. Man får ikke inngående kunnskap ved å være halvstudert røver, og heller ikke ved å gjøre slett arbeid under studiene.»

Desse setningane vitnar om mangel på kunnskap om korleis vårt politiske system fungerer. Det er ikkje slik at våre folkevalde i justiskomiteen på Stortinget er juristar, eller at medlemmene av helsekomiteen er utdanna legar, sjukepleiarar og psykologar. Like lite er det slik at du må ha fagkompetanse på det feltet du er statsråd for. Noreg er eit demokrati, ikkje eit teknokrati. Regjeringa og statsrådane styrer på grunnlag av politisk tillit, ikkje fagkunnskap. Fagkunnskapen finn vi i departementa og i dei underliggande etatane, som regjeringa støttar seg på i saksførebuinga.

Det finst tusen gode grunnar til å vere usamd i politikken ein statsråd fører, men utdanningsnivået til statsråden er ikkje éin av dei. Å nedvurdere politikken til Borch og Borten Moe fordi dei ikkje er akademisk «verdige» er heilt urimeleg. Ingen av forskings- og høgare utdanningsministrane i regjeringa til Erna Solberg (2013—2021) hadde forskingskompetanse eller anna fagkompetanse relevant for høgare utdanningssektoren. Henrik Asheim hadde ikkje høgare utdanning, medan Iselin Nybø var jurist. I den andre regjeringa til Jens Stoltenberg (2001—2009) var det éin høgare utdanningsminister, Tora Aasland, med bakgrunn som forskar. Av dei andre ministrane med ansvar for sektoren var Øystein Djupedal typograf, medan Kristin Halvorsen hadde diverse småfag frå universitetet utan grad.

Kanskje Brandtsegg ønsker seg tilbake til embetsmannsstaten på det glade 1800-talet?

Eirik Holmøyvik

Denne informasjonen er lett tilgjengeleg på nettet og samsvarar med forsking på det generelle utdanningsnivået til regjeringsmedlemmer i Noreg. I boka Regjeringen: Historien, makten og hverdagen, viser vi at prosentdelen med høgare utdanning er høgre blant regjeringsmedlemmer enn folket samla, men utdanningsnivået til regjeringsmedlemmene er på veg ned. 

Kanskje Brandtsegg ønsker seg tilbake til embetsmannsstaten på det glade 1800-talet? På den tida var regjeringsmedlemmane stort sett juristar, supplert av ein og annan offiser og teolog. Men den gongen hadde verken alle menn eller nokon kvinner røysterett, og akademia var avgrensa til teologi, juss, medisin, filosofi-historie, og matematikk-naturvitskap (ja, kanskje var det betre før).

Aller verst med innlegget til Brandtsegg er den kalde forakta for dei lågare utdanna massane som piplar ut i dei mange kunnskapshola. Om Borten Moe skriv Brandtsegg: «En trøndersk bonde skjønner jo såpass at hvis man tar ut motoren så vil ikke traktoren gå.» Smak på den setninga. Ikkje berre er det viktig for Brandtsegg å stemple Borten Moe som bonde og ikkje som statsråd, mangeårig stortingsrepresentant eller industrileiar, som Borten Moe også er. I tillegg insinuerer Brandtsegg at til og med ein bonde kan forstå årsakssamanhengen, underforstått at bønder forstår mindre enn andre.

Innlegget til Brandtsegg illustrerer på ironisk vis eit sjukdomsteikn ved sektoren vår: Ei arrogant tru på eiga evne i kraft av tittel og ei nedvurdering av evnene til andre.

debatt universitetet i bergen sandra borch regjeringen ola borten moe oddmund hoel meninger eirik holmøyvik øyvind brandtsegg
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Statsminister­støtte til norsk-britisk universitets­partnerskap

    Elise Lystad

    Både Jonas Gahr Støre og britisk statsminister Keir Starmer er positive til europeisk universitetssamarbeid. Det kom fram på et besøk i Bergen mandag 16. desember.

    Universitetspartnerskapet «North Sea University Partnership» består av britiske og norske universitet som skal styrke samarbeid på utdanning og forskning. Fra norsk side er dette Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO), NTNU og UiT Norges arktiske universitet.

    — Dette er nok et eksempel på det sterke vennskapet mellom de to landene, sa de to statsministrene ifølge UiB sine nettsider. UiB skal koordinere og lede satsingen sammen med Durham University.

    Fokuset for samarbeidet, som ble lansert for et par uker siden, skal være Nordsjøen og kulturarv. De britiske partnerne er Durham University, University of Leeds, University of York og Newcastle University.

    — Norge og Storbritannia har gode samarbeid innen en rekke områder, og det nye initiativet skal styrke bånd og skape et godt miljø for utdannings- og forskningssamarbeid mellom landene. Jeg er glad for at de to statsministrene i sine samtaler ønsket North Sea University Partnership velkommen, sier UiB-rektor Margareth Hagen.

  • Nokut godkjenner kvalitetsarbeid

    Elise Lystad

    Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (Krus) får godkjent sitt kvalitetsarbeid på første forsøk.

    Nokut har vurdert det systematiske kvalitetsarbeidet ved Krus som tilfredsstillende, skriver de i en pressemelding.

    — Denne godkjenningen bekrefter at Krus har robuste systemer for kvalitetssikring og utvikling, og jeg synes det er stas at sakkyndig komite konkluderer med at vi samlet sett er et sjeldent godt eksempel på god kvalitetskultur, sier Vanja Lundgren Sørli, instituttleder ved Krus, i pressemeldingen.

    Den sakkyndige komiteen «er ikke i tvil om at det systematiske kvalitetsarbeidet ved høgskolen oppfyller alle formelle krav», står det i rapporten. Krus oppfyller dermed alle krav i universitets- og høgskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften.

  • Studenter skal delta i verdens første VM i akademisk e-sport

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) sender ti studenter til Hawaii for å delta i det første verdensmesterskapet i denne sporten noensinne.

    De ti studentene kommer fra bachelorgraden i akademisk e-sport ved UiA.

    — Turneringen baner vei for å tenke på e-sport i utdanning på nye måter. Her skaper vi noe sammen som aldri før har vært gjennomført internasjonalt, sier Rune Andersen, som er studieprogramleder for studentene, på nettsiden til UiA.

    E-sport er turnering i videospill, men her er det altså en akademisk vri. Studentene skal i tillegg til å konkurrere i League of Legends, Valorant og Rocket League, også løse akademiske oppgaver. Eksempler på dette er programmering, caseløsing og diskusjon om viktige tema innenfor e-sport.

    Poengene i konkurransen vektes 60 prosent til akademiske oppgaver og 40 prosent til e-sport. Andersen er initiativtaker for hele turneringen, og har designet opplegget for verdensmesterskapet sammen med e-sportsmiljøet på UiA.

  • Gigantoverskudd for Oxford og Cambridge universiteter

    Joar Hystad

    Universitetet i Oxford og Universitetet i Cambridge rapporterer begge om betydelige overskudd i 2023.

    Times Higher Education (THE) skriver at det samlet sett dreier seg om 1,7 milliarder pund — rundt 24 milliarder kroner omregnet til norsk valuta.

    Blant de to prestisjeuniversitetene er det Oxford som står for den største delen av det samlede overskuddet, med litt over en milliard pund.

  • Ny rektor ved København universitet

    Elise Lystad

    Prorektor for forskning ved København universitet, David Dreyer Lassen, rykker opp til rektor ved samme universitet til neste år.

    Lassen har vært prorektor siden 2021, og er professor i økonomi. Han tiltrer 1. mars 2025, skriver danske Uniavisen. Perioden hans er på fem år, fram til 28. februar 2030, og den kan forlenges ytterligere tre år etter det.

    — København universitet skal være et ledende universitet. Det krever at vi hele tiden arbeider med å sikre best mulig betingelser for å prøve ut og å utforske ideer innenfor alle fagfelt, sier Lassen.

  • 317 millioner til energiforskning i næringslivet

    Elise Lystad

    32 nye innovasjonsprosjekter innen miljøvennlig energi og petroleum får finansiering, skriver Forskningsrådet i en pressemelding.

    Prosjektene forsker blant annet på havvind, hydrogen, energibruk i bygg og energi, batterier, vannkraft og solenergi.

    — Vi er i en tid med en omfattende omlegging av energisystemet. Dette må skje i et tempo vi ikke har sett før. Her har næringslivet en nøkkelrolle. Disse prosjektene vil kunne bidra til noen av de nye energiteknologiene vi trenger, sier administrerende direktør i Forskningsrådet Mari Sundli Tveit i pressemeldingen.

    — En helhetlig satsing på energiforskning er avgjørende for å styrke Norges økonomi, miljø og sikkerhet. Det legger også grunnlaget for en bærekraftig og innovativ energifremtid med positive ringvirkninger for nasjonal verdiskaping, sier energiminister Terje Aasland.

    190 millioner kroner går til 22 nye prosjekter innen miljøvennlig energi og 127 millioner fordeles på ti prosjekter innen petroleum. 35 millioner går til tre prosjekter innen vindkraft, og 37 millioner til tre prosjekter for redusert energibruk i bygg.

  • UiO-fakultet skal kutte rundt 20 årsverk

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultetet ved Universitetet i Oslo (UiO) skjermer vitenskapelige stillinger, men må kutte i administrasjon og ingeniørstab.

    En prosjektgruppe la fram en rapport på fakultetets styremøte 10. desember der de foreslo hvor stillingskutt kan være aktuelt, melder Uniforum.

    Det er snakk om 3 årsverk i fakultetsadministrasjonen, 6—7 årsverk i ingeniørstaben ved Institutt for oral biologi, og rundt 10 årsverk ved Institutt for klinisk odontologi.

    Nedbemanningen skal gjennomføres innen utgangen av 2027 og gjøres i takt med naturlig avgang.

    Det odontologiske fakultetet har de siste årene hatt økonomiske vansker. Blant annet varslet de i 2020 et underskudd på 50 millioner. UiO har vurdert å slå sammen fakultetet med Det medisinske fakultetet, men konkludert i to runder med å la være.

  • Delte ut samfunns- og arbeids­livs­pris

    Eva Tønnessen

    På årets siste styremøte på Universitetet i Sørøst-Norge ble den første samfunns- og arbeidslivsprisen med tilhørende 100.000 kroner til faglig aktivitet delt ut.

    Prisen gikk til førsteamanuensis i beredskapsledelse og krisehåndtering, Jarle Løwe Sørensen. Hovedbegrunnelsen er at han bygger broer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv.

    Sørensen var til stede på styremøtet med en helt annen begrunnelse, og ble både glad og overrasket da han mottok prisen. Han leder Senter for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

    — Dette var veldig overraskende og en veldig stor inspirasjon i det videre arbeidet. Det er hyggelig å bli anerkjent for den jobben man gjør. Jeg brenner for samspillet med studenter, næringsliv og offentlige etater og at forskningen vi driver med skal ha praktisk nytteverdi, sa han.

    Prisen på 100.000 kroner kan brukes til faglig utvikling og blir formelt tildelt under doktorkreeringsseremonien 24. april.

    BLE OVERRASKET: Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen har fått pris får å ha bygget en solid bro mellom akademia og praksisfeltet
    Førsteamanuensis Jarle Løwe Sørensen ved Universitetet i Sørøst-Norge har fått pris for å bygge bro mellom akademia og praksisfeltet.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS