SV-topp åpner for å revurdere lærermaster

Samordna opptak ble presentert tidligere denne uken. Færre søkere har ført til at det i år kunne sendes ut tilbud om studieplass til 6,8 prosent færre lærerstudenter enn i fjor.

Forsknings- og utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) karakteriserte den sviktende rekrutteringen som en krise.

Den karakteristikken deler stortingsrepresentant Mona Fagerås, som tidligere var SVs utdanningspolitiske talsperson, men som nå sitter i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite. Til VG sier hun at SV er åpen for å se på hvordan lærerutdannelsen er strukturert. 

— Vi er villige til å vurdere om vi skal gå bort fra kravet om mastergrad i lærerutdannelsen, sier hun til avisa.

Til Khrono sier hun at hun mener regjeringens siste tiltak — et tilleggsopptak hvor karakterkravene er lempet på — er for lite, for seint.

— Når vi de siste årene har gått fra over 5000 søkere med læreutdanning som førstevalg til litt over 2500, så er det jo helt krise. Det er en situasjon hvor vi er nødt til å snu hver eneste stein for å sørge for at elevene våre møter kvalifiserte lærere i klasserommet, sier hun.

Fagerås er tidligere lærer og rektor i Lofoten og sier at hun har erfart hvordan det er å slite med å finne kvalifiserte lærere.

— Det som skjer nå har vi visst om lenge. Vi i SV har foreslått 10 grep for å rekruttere lærere, men det stemte regjeringen ned, sier hun.

SVs forslag for å gjøre noe med lærermangelen, ble lagt fram i Stortinget i fjor vår.

opptak

Over 700 har så langt søkt plass på lærerutdanninger der karakter­kravene er borte

Vinner ikke gehør

SV-politikeren vinner fortsatt ikke gehør i regjeringen: 

– Vi har ingen planer om å fjerne mastergraden. Men vi har ønsket en diskusjon om hvordan den kan tilpasses bedre, sier Oddmund Hoel til VG.

Fagerås får heller ikke støtte for master-utspillet fra andre opposisjonspartier på Stortinget. 

Avisas rundspørring viser at Venstre, Høyre og Senterpartiet står fast på at masterkravet bør bestå.

Åpnet for uttak i vår

Det var fra høsten 2017 at utdanningen av grunnskolelærere ble forlenget fra fire til fem år, til en femårig integrert masterutdanning.

I profesjonsmeldingen som ble lagt fram i vår, varslet regjeringen at den midlertidig vil fjerne dagens masterkrav for å komme inn på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), som er en ettårig lærerutdanning for de som har en annen fullført utdanning å bygge på.

Ordningen skal gjelde fram til 2030 for søkere som har en bachelorgrad og minst to års arbeidserfaring fra skolen.

Håpet er at dette skal rekruttere flere søkergrupper til læreryrket og gjøre veien ut i klasserommene kortere, går det fram av profesjonsmeldingen som ble lagt fram 5. april.

— Meningsløst

Da Khrono snakket med forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) etter at opptakstallene ble lagt fram på torsdag, pekte han på den store interessen det har vært for tilleggsopptaket der karakterkravene er lempet på.

— Den store interessen rundt å søke på disse plassene, viser hvor meningsløst det har vært å holde topp motiverte folk, som brenner for å bli lærer, borte fra å ha muligheten til å begynne på lærerstudiet, sa han.

Samordna opptak

Mener karakter­kravene har vært menings­løse