Hvorfor «bobler» det av kvinner i kjernefysikken?

Hva er det med kjerne- og energifysikk? Mens fysikk generelt er et av fagene med relativt få kvinnelige studenter, så bobler det av kvinnelige talenter på dette fagområdet, skriver prodekan Svein Stølen.

Publisert   Sist oppdatert

Sunniva Siem er den kvinnelige professoren i forskergruppen Kjerne og energifysikk. Masse energi og stå-på-vilje karakteriserer Sunniva, og engasjement smitter.

Vi kjenner selvfølgelig alle vår fantastiske rosablogger med samme fornavn, Sunniva Rose. Ann-Cecilie Larsen will do cool stuff i sitt ERC starting grant. 

Torsdag hadde jeg gleden av å overvære Therese Renstrøms svært gode foredrag under The Birkeland lecture 2016 i Det Norske Videnskapsakademi. Therese fikk Yaras Birkelandspris for sitt doktogradsarbeid. 

Nylig fortalte Titan om den ferskere phd-kandidaten Lucía Crespo Campo som stilte så mange spørsmål under forelesningene ved en av forskergruppens mange internasjonale samarbeidsinstitusjoner, Universitetet i Berkeley, at hun fikk bli med på eksperimenter. 

Det er kvinnetrøkk i denne forskergruppa! Jeg har sikkert glemt noen her, men poenget er vel klart? 

Jeg har intet svar. Jeg nøyer meg med å hylle en fantastisk gjeng!

Svein Stølen
Prodekan, Universitetet i Oslo

At det er menn også i gruppa, både blant de fast ansatte og studentene skal ikke underslås, men det er interessant at denne gruppen skiller seg ut - så voldsomt. 

Hva skyldes dette? Jobber de med problemstillinger som er spesielt interessante for kvinner?

Kjernefysikken har som mål å undersøke og forstå atomkjernen. Er det dette som tiltrekker seg kvinnelige studenter med stayerevne?

Forskergruppens motivasjon er formulert på deres hjemmeside. «Vi studerer atomkjernen for å få en grunnleggende forståelse av den verden vi lever i, dens opprinnelse og framtid og nåværende tilstand. Kjernefysikken er viktig i forståelsen av hvorledes stjerner frigjør energi og hvordan de forskjellige elementer er oppstått. På jorda finner vi i dag mer enn 260 forskjellige atomkjerner. Disse har sitt opphav i supernova-eksplosjoner eller andre stellare aktiviteter».

Nei, forklaringen ligger nok heller i hvordan forskergruppen fungerer i det daglige. Hvordan de samhandler, hvordan de underbygger kvinnelige talenter. Jeg har intet svar. Jeg nøyer meg med å hylle en fantastisk gjeng!

Og kanskje må vi som en del av vårt FRONT-prosjekt bruke litt tid på å lære fra noe som må være en temmelig unik «best practice».

(Innlegget er først publisert på Stølens blogg Titan på Universitetet i Oslo).