Suksess med seks millarder til fremragende forskning

En internasjonal ekspertkomité som har evaluert Sentre for fremragende forskning (SFF) konkluderer med at ordningen har vært en stor suksess. I alt er seks milliarder kroner brukt eller kontraktsfestet gjennom ordningen.

Komiteen er full av lovord og anbefaler på det sterkeste at SFF-ordningen videreføres som hovedmekanisme for å støtte den mest innovative og risikofylte forskningen i Norge.

Store meritter

«Sentrene har produsert ny kunnskap, katalysert endringer og oppdateringer i utdanning og opplæring av forskere, skapt viktig innovasjon for norsk og global industri og offentlig sektor og har generelt hevet den internasjonale synligheten og statusen til norsk vitenskap», heter det i rapporten.

Blant annet påpeker komiteen at forskere fra SFF-ene har bidratt til en stor andel av de norske vitenskapelige artiklene som er mest sitert internasjonalt. I tillegg samarbeider SFF-forskere mer enn andre forskere med de mest anerkjente utenlandske universitetene, og har vært involvert i svært mange av de norske tildelingene fra det europeiske forskningsrådet (ERC), går det fram av rapporten.

Evalueringsrapporten ble behandlet i Forskningsrådets styre 18. mai.

— Evalueringen viser at satsingen på SFF-ordningen har gitt norsk forskning et løft. Sterke og gode fagmiljøer utvikler ny kunnskap, nye løsninger og forskerutdanning av høy kvalitet. Det er bra for studentene, for forskerne og for samfunnet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en nyhetsmelding fra Forskningsrådet.

Det var Kunnskapsdepartementet som ba Forskningsrådet om å få evaluert SFF-ordningen.

Ser noen utfordringer også

Anbefalingen fra evalueringskomiteen er først og fremst å videreføre ordningen.

− Forutsigbarhet er en forutsetning for mange av de de positive resultatene SFF-ordningen har. Det gjelder selvsagt langsiktigheten i finansieringen, men også kontinuitet i mål og retningslinjer for ordningen, sier lederen av evalueringskomiteen, professor Liselotte Højgaard ved Universitetet i København i en nyhetsmelding fra Forskningsrådet.

Komiteen peker også på noen utfordringer ved ordningen, blant annet at midtveisevalueringen av sentrene bør utsettes til etter 5-6 år for å begrense publiseringspresset i sentrenes tidlige fase.

Andre anbefalinger er å styrke forskermangfoldet ved sentrene og spesielt å utvikle yngre forskere til å bli senterledere.

Bør ta vare på forskerne etter senterslutt

Videre sier komiteen at de beste fagmiljøene bør ivaretas etter at senterperioden er over.

«Kompetanse i sentre som er i verdensklasse og produserer vitenskapelige resultater av stor betydning for verdenssamfunnet, bør beholdes», heter det.

Komiteen anbefaler en strategi for senteravslutning etter de 10 årene med SFF-finansiering. En løsning med videre midler utenfor den ordinære SFF-ordningen bør vurderes, og det uten at det skal gå utover nye sentre. Innstegsstillinger, integrering ved universiteter etter avslutning og fleksible løsninger kan også vurderes, ifølge komiteen.

Les også: Filosofifaget ved Universitetet i Oslo er i ferd med å kollapse

Utsetter midtveisevaluering

Administrerende direktør John Arne Røttingen i Forskningsrådet opplyser at en av anbefalingen allerede er gjennomført. På styremøtet 18. mai ble det vedtatt å utsette midtveisevalueringen med et år, slik at den skjer etter 6 år.

— De øvrige anbefalingene har vi lest med stor interesse og vil komme tilbake til senere, sier Røttingen.

Han sier videre at evalueringen inspirerer til videre innsats.

— SFF-ordningen er en sentral brikke i vårt arbeid for økt vitenskapelig kvalitet og et velfungerende forskningssystem. Evalueringen viser at ordningen fungerer som den skal og har stor strategisk betydning for norsk forskning, sier Røttingen.

Underrapporter fra Nifu

Den internasjonale evalueringskomiteen har blant annet basert seg på to underrapporter fra Nifu. Den ene er en analyse av SFF-enes effekt på forskningen og forskningssystemet, basert på dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser. Den andre delen er en bibliometrisk analyse av forskningsaktiviteten, samt en kartlegging av forskningskarrieren til stipendiater og forskere som er eller har vært tilknyttet sentrene.

Les også: Skal undersøke bruken av 6 milliarder forskningskroner

Evaluert tidligere

SFF-ordningen har vært evaluert en gang tidligere. Evalueringen ble utarbeidet av Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i 2010 og resulterte i evalueringsrapport som særlig tok for seg merverdi av sentrene for vertsinstitusjonene, samt finansielle aspekter av senterordningen, men den gang ble det ikke gjort en vurdering av sentrenes vitenskapelige kvalitet.

44 sentre har fått finansiering gjennom ordningen Senter for fremragende forskning (SFF), og av disse får 23 fortsatt finansiering. 4300 forskere, postdoc´er og stipendiater har vært eller er tilknyttet sentrene, og hittil er det utbetalt 3,9 milliarder kroner gjennom ordningen og ytterligere 2,1 milliarder er kontraktsfestet de kommende sju årene.

SFF-midlene er fordelt over fire generasjoner av sentre. Første generasjon besto av 13 sentre som startet opp i 20002/2003 og ble avsluttet i 2012/13.

Andre generasjon besto av åtte sentre som ble startet opp i 2007 og ble avsluttet i 2017, mens tredje generasjon består av 13 sentre som ble startet i 2013 og vil bli avsluttet i 2013. Fjerde generasjons SFF består av 10 sentre som avsluttes i 2027.