evaluering

Suksess med seks millarder til fremragende forskning

Sentre for fremragende forskning (SFF) får mye skryt i evaluering, men ekspertene anbefaler å ta bedre vare på forskerne etter senterslutt.

Rytmeforskningsinstituttet RITMO på Universitetet i Oslo, er et av sentrene for fremragende forskning (SFF) som har finansiering fra Forskningsrådet, her ved senterets nestleder Alexander Refsum Jensenius. Nå er SFF-ordningen evaluert.
Rytmeforskningsinstituttet RITMO på Universitetet i Oslo, er et av sentrene for fremragende forskning (SFF) som har finansiering fra Forskningsrådet, her ved senterets nestleder Alexander Refsum Jensenius. Nå er SFF-ordningen evaluert.
Publisert

En internasjonal ekspertkomité som har evaluert Sentre for fremragende forskning (SFF) konkluderer med at ordningen har vært en stor suksess. I alt er seks milliarder kroner brukt eller kontraktsfestet gjennom ordningen.

Fakta

Sentre for fremragende forskning

I alt har 44 sentre fått finansiering gjennom Forskningsrådet siden 2002.

3,9 milliarder er utbetalt og ytterligere 2,1 milliarder er kontraktsfestet.

21 SFF er avsluttet, mens 23 har pågående finansiering fra Forskningsrådet.

Neste utlysning er planlagt november 2020 og de nye sentrene vil ha oppstart 2022.

Dette er de 23 SFFene som finnes per i dag:

2017-27:

  • Centre for Cancer Cell Reprogramming (CanCell), Universitetet i Oslo (UiO): 167 mill
  • Hybrid Technology Hub Senter for hybridteknologi, UiO: 158 mill
  • Senter for fruktbarhet og helse, Folkehelseinstituttet: 136 mill
  • Rosseland senter for solfysikk, UiO: 167 mill
  • Senter for tidlig sapiensadferd, Universitetet i Bergen (UiB): 140 mill
  • Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences, UiO: 146 mill
  • RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion, UiO: 140 mill
  • Senter for kvante-spinntronikk, NTNU: 129,2 mill
  • Porøse-medier laboratoriet, NTNU: 148 mill
  • Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality, and Rationality (FAIR), NHH: 167 mill

2013-23:

  • Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health (CISMAC), UiB: 175 mill
  • Centre for Cancer Biomarkers (CCBIO), UiB: 170 mill
  • NORMENT; Norwegian Centre for Mental Disorders Research, UiO: 175 mill
  • Center for Multilingualism in Society across the Lifespan, MultiLing, UiO: 145 mill
  • Centre for Biodiversity Dynamics (CBD), NTNU: 105 mill
  • PluriCourts - Centre for the Study of the Legitimate Roles of the Judiciary in the Global Order, UiO: 175 mill
  • Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE), UiT: 140 mill
  • Centre for Earth Evolution and Dynamics (CEED), UiO: 155 mill

2012-22:

  • Centre for Autonomous Marine Operations and Systems (AMOS), NTNU: 175 mill
  • Centre of Molecular Inflammation Research (CEMIR), NTNU: 165 mill
  • Centre for Environmental Radioactivity, a Centre of Excellence (CERAD), NMBU: 155 mill
  • Birkeland Center for Space Science (BCSS), UIB: 160 mill
  • Centre for Neural Computation (CNC), NTNU: 175 mill

Tallene viser finansieringen fra Forskningsrådet. Denne utgjør i snitt 25 prosent av sentrenes budsjetter.

Kilde: Forskningsrådet

Komiteen er full av lovord og anbefaler på det sterkeste at SFF-ordningen videreføres som hovedmekanisme for å støtte den mest innovative og risikofylte forskningen i Norge.

Store meritter

«Sentrene har produsert ny kunnskap, katalysert endringer og oppdateringer i utdanning og opplæring av forskere, skapt viktig innovasjon for norsk og global industri og offentlig sektor og har generelt hevet den internasjonale synligheten og statusen til norsk vitenskap», heter det i rapporten.

Blant annet påpeker komiteen at forskere fra SFF-ene har bidratt til en stor andel av de norske vitenskapelige artiklene som er mest sitert internasjonalt. I tillegg samarbeider SFF-forskere mer enn andre forskere med de mest anerkjente utenlandske universitetene, og har vært involvert i svært mange av de norske tildelingene fra det europeiske forskningsrådet (ERC), går det fram av rapporten.

Evalueringsrapporten ble behandlet i Forskningsrådets styre 18. mai.

— Evalueringen viser at satsingen på SFF-ordningen har gitt norsk forskning et løft. Sterke og gode fagmiljøer utvikler ny kunnskap, nye løsninger og forskerutdanning av høy kvalitet. Det er bra for studentene, for forskerne og for samfunnet, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en nyhetsmelding fra Forskningsrådet.

Det var Kunnskapsdepartementet som ba Forskningsrådet om å få evaluert SFF-ordningen.

Ser noen utfordringer også

Anbefalingen fra evalueringskomiteen er først og fremst å videreføre ordningen.

− Forutsigbarhet er en forutsetning for mange av de de positive resultatene SFF-ordningen har. Det gjelder selvsagt langsiktigheten i finansieringen, men også kontinuitet i mål og retningslinjer for ordningen, sier lederen av evalueringskomiteen, professor Liselotte Højgaard ved Universitetet i København i en nyhetsmelding fra Forskningsrådet.

Komiteen peker også på noen utfordringer ved ordningen, blant annet at midtveisevalueringen av sentrene bør utsettes til etter 5-6 år for å begrense publiseringspresset i sentrenes tidlige fase.

Andre anbefalinger er å styrke forskermangfoldet ved sentrene og spesielt å utvikle yngre forskere til å bli senterledere.

Bør ta vare på forskerne etter senterslutt

Videre sier komiteen at de beste fagmiljøene bør ivaretas etter at senterperioden er over.

«Kompetanse i sentre som er i verdensklasse og produserer vitenskapelige resultater av stor betydning for verdenssamfunnet, bør beholdes», heter det.

Komiteen anbefaler en strategi for senteravslutning etter de 10 årene med SFF-finansiering. En løsning med videre midler utenfor den ordinære SFF-ordningen bør vurderes, og det uten at det skal gå utover nye sentre. Innstegsstillinger, integrering ved universiteter etter avslutning og fleksible løsninger kan også vurderes, ifølge komiteen.

Les også: Filosofifaget ved Universitetet i Oslo er i ferd med å kollapse

Utsetter midtveisevaluering

Administrerende direktør John Arne Røttingen i Forskningsrådet opplyser at en av anbefalingen allerede er gjennomført. På styremøtet 18. mai ble det vedtatt å utsette midtveisevalueringen med et år, slik at den skjer etter 6 år.

— De øvrige anbefalingene har vi lest med stor interesse og vil komme tilbake til senere, sier Røttingen.

Han sier videre at evalueringen inspirerer til videre innsats.

— SFF-ordningen er en sentral brikke i vårt arbeid for økt vitenskapelig kvalitet og et velfungerende forskningssystem. Evalueringen viser at ordningen fungerer som den skal og har stor strategisk betydning for norsk forskning, sier Røttingen.

John-Arne Røttingen, adm. dir. i Forskningsrådet. .
John-Arne Røttingen, adm. dir. i Forskningsrådet. .
Fakta

Disse gjorde evalueringen

  • Professor Liselotte Højgaard, Universitetet i København, Danmark, leder
  • Professor Dr. Ruedi Aebersold, ETH Zurich, Sveits
  • Professor Mette Birkedal Bruun, Universitetet i København, Danmark
  • Professor Tomas Hellström, Lund universitet, Sverige
  • Associate Professor Mathilda Mommersteeg, Universitetet i Oxford, England
  • Professor Andy Woods, Universitetet i Cambridge, England

Underrapporter fra Nifu

Den internasjonale evalueringskomiteen har blant annet basert seg på to underrapporter fra Nifu. Den ene er en analyse av SFF-enes effekt på forskningen og forskningssystemet, basert på dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser. Den andre delen er en bibliometrisk analyse av forskningsaktiviteten, samt en kartlegging av forskningskarrieren til stipendiater og forskere som er eller har vært tilknyttet sentrene.

Les også: Skal undersøke bruken av 6 milliarder forskningskroner

Evaluert tidligere

SFF-ordningen har vært evaluert en gang tidligere. Evalueringen ble utarbeidet av Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i 2010 og resulterte i evalueringsrapport som særlig tok for seg merverdi av sentrene for vertsinstitusjonene, samt finansielle aspekter av senterordningen, men den gang ble det ikke gjort en vurdering av sentrenes vitenskapelige kvalitet.

44 sentre har fått finansiering gjennom ordningen Senter for fremragende forskning (SFF), og av disse får 23 fortsatt finansiering. 4300 forskere, postdoc´er og stipendiater har vært eller er tilknyttet sentrene, og hittil er det utbetalt 3,9 milliarder kroner gjennom ordningen og ytterligere 2,1 milliarder er kontraktsfestet de kommende sju årene.

SFF-midlene er fordelt over fire generasjoner av sentre. Første generasjon besto av 13 sentre som startet opp i 20002/2003 og ble avsluttet i 2012/13.

Andre generasjon besto av åtte sentre som ble startet opp i 2007 og ble avsluttet i 2017, mens tredje generasjon består av 13 sentre som ble startet i 2013 og vil bli avsluttet i 2013. Fjerde generasjons SFF består av 10 sentre som avsluttes i 2027.