Skal undersøke bruken av 6 milliarder forskningskroner

Siden 2003 har 44 sentre har fått finansiering gjennom ordningen Senter for fremragende forskning (SFF), og av disse får 23 fortsatt finansiering. 4300 forskere, postdoc´er og stipendiater har vært eller er tilknyttet sentrene, og hittil er det utbetalt 3,9 milliarder kroner gjennom ordningen og ytterligere 2,1 milliarder er kontraktsfestet de kommende sju årene.

I Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2019-2028 varslet regjeringen at den vil ha en evaluering av hva de hittil seks milliardene som er delt ut gjennom SFF-ordningen har bidratt til. I tildelingsbrevet for 2019 fikk Forskningsrådet så beskjed av Kunnskapsdepartementet om å sette i gang evalueringen.

Den skal utføres av en internasjonal vitenskapelig komite på fem personer, men Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) skal levere underlagsmaterialet.

Evalueringen skal avdekke om SFF-ordningen har bidratt til økt vitenskapelig kvalitet og om den har hatt effekter på forskningssystemet. Dessuten vil regjeringen ha anbefalinger til videre utvikling av ordningen.

Vil finne ut hva ordningen har gitt av effekter

Administrerende direktør John-Arne Røttingen sier at bakgrunnen for at Forskningsrådet ønsker å få gjennomført en evaluering av SFF-ordningen er de betydelige beløpene som er bevilget og dessuten at Kunnskapsdepartementet ber om det.

— Vi ønsker å få kunnskap om effektene av ordningen for best mulig å kunne utvikle den videre gjennom framtidige utlysninger, sier han.

— Hva er det viktigste for Forskningsrådet å finne ut?

— Evalueringen skal vurdere i hvilken grad ordningen har hatt den forventede effekten på vitenskapelig kvalitet i fagmiljøene som er finansiert av ordningen. Videre ønsker vi å få vurdert andre effekter ordningen har hatt, for eksempel på utdanningen av unge forskere, på forskningssamarbeid, og på organisering, prioritering og strategier ved universitetene, sier Røttingen.

— Vi ønsker også å dokumentere eksempler på langsiktige vitenskapelige og samfunnsmessige effekter av sentrenes forskning. Funnene fra evalueringen vil hovedsakelig bli brukt til å videreutvikle ordningen, sier han videre.

Todelt jobb for Nifu

På Nifu er arbeidet med evalueringen i gang. Nifus jobb er todelt; den ene delen er en analyse av SFF-enes effekt på forskningen og forskningssystemet, basert på dokumentstudier, intervjuer og spørreundersøkelser. Den andre delen er en bibliometrisk analyse av forskningsaktiviteten, samt en kartlegging av forskningskarrieren til stipendiater og forskere som er eller har vært tilknyttet sentrene.

Siri Brorstad Borlaug på Nifu er prosjektleder for den første delen.

— Vi sender ut en spørreundersøkelse i disse dager til alle som har vært med på en SFF, samt til ansatte i tilstøtende miljøer på vertsinstitusjonene. Det er en bred undersøkelse, der vi blant annet spør hvilken innvirkning deltakelsen i senteret har hatt på deres egen forskning, om de bygger videre på forskningen i senteret, og betydningen av sentret for ansatte i tilgrensende miljøer, sier Borlaug.

Egen stipendiat-undersøkelse

Hun opplyser at det i tillegg blir sendt ut en egen spørreundersøkelse til stipendiater, for å finne ut hva det har betydd for karrieren at de har vært med i en SFF.

— Den internasjonale rekrutteringen til sentrene har økt. Vi spør tidligere stipendiater hvor de er ansatt nå og hva de jobber med, om de er i Norge eller i utlandet og om de fortsatt forsker på SFF-relaterte problemstillinger.

Les også:

5 av 10 nye Sentre for fremragende forskning

Hun legger til at de også skal undersøke hva som skjer med sentrene når finansieringen fra Forskningsrådet opphører.

— Vi vet lite om hva som skjer etter at de 10 årene med finansiering er over. Sentrene kan ikke få støtte gjennom ordningen lenger enn dette, men avleggere av sentrene kan søke om SFF-finansiering.

Prestisjefull ordning

Borlaug karakteriserer SFF-ordningen som en av de viktigste og mest prestisjefulle forskningspolitiske virkemidlene vi har.

— Ordningen binder opp svært mye ressurser, og et av de viktige spørsmålene er hvordan senterordningen påvirker vertsinstitusjonene og deres prioriteringer, sier Borlaug.

Les også:

Kun tre kvinner leder fremragende forskning

Nifu skal levere sine rapporter innen 1. desember, mens anbefalingene fra den internasjonale ekspertkomitéen vil foreligge til våren.

SFF-ordningen har vært evaluert en gang tidligere. Evalueringen ble utarbeidet av Nifu i 2010 og resulterte i evalueringsrapport som særlig tok for seg merverdi av sentrene for vertsinstitusjonene, samt finansielle aspekter av senterordningen, men den gang ble det ikke gjort en vurdering av sentrenes vitenskapelige kvalitet.

Flere generasjoner

SFF-midlene er fordelt over fire generasjoner av sentre. Første generasjon besto av 13 sentre som startet opp i 20002/2003 og ble avsluttet i 2012/13.

Andre generasjon besto av åtte sentre som ble startet opp i 2007 og ble avsluttet i 2017, mens tredje generasjon består av 13 sentre som ble startet i 2013 og vil bli avsluttet i 2013.

Fjerde generasjons SFF består av 10 sentre som skal midtveisevalueres i 2021 og avsluttes i 2027

Neste utlysning er planlagt høsten 2020 og sentrene vil ha oppstart i 2022.