LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Forskningsrådet
Styret inhabilt i tildeling av SFFer som skjer om få dager
Habilitetstrøbbel og uenighet mellom departementet og Forskningsrådet.
Publisert
Sist oppdatert
Styret i Forskningsrådet har sitt første ordinære møte for høsten tirsdag 30. august og kan ha fått en juridisk nøtt i fanget. Det gjelder hvem som skal bevilge penger til nye sentre for fremragende forskning (SFFer). Tildelingene skal etter planen offentliggjøres allerede 8. september.
« … leder og nestleder i styret (er) automatisk inhabile på grunn av sin institusjonstilknytning, og flere kan være inhabile etter en personlig habilitetssjekk», heter det i styrets sakspapirer som ble lagt fram mandag.
Det betyr at både leder Kristin Halvorsen og nestleder Robert Rastad fra Universitetet i Bergen er inhabile i saken om tildeling av SFFer, og flere til.
Kunnskapsdepartementet sa nei
Styreleder Kristin Halvorsen orienterte i et uformelt styremøte i Forskningsrådet 8. august om dette, og ba administrasjonen om å be Kunnskapsdepartementet om å oppnevne et bevilgningsutvalg som kunne fatte bevilgningstiltak om SFF-tildelinger.
Men Kunnskapsdepartementet sa nei.
I en e-post 22. august avslår departementet Halvorsens og Forskningsrådets anmodning og sender ballen tilbake til styret:
«Etter vedtektene er styret ansvarlig for Forskningsrådets samlede virksomhet. Det er styrets ansvar å få finne hensiktsmessige og effektive måter å organisere sin interne virksomhet og tildelingspraksis på innenfor de rammer og det regelverk som gjelder til enhver tid. Departementet legger til grunn at styret eventuelt kan delegere ansvaret for å håndtere søknader til administrerende direktør dersom styret mener dette er hensiktsmessig.»
Ønsker ikke forsinkelser
Forskningsrådets styre ønsker ikke forsinkelser i tildelingen og skriver at det verken er ønskelig for søkere eller for tilliten til Forskningsrådets prosesser.
Normalt skal Forskningsrådets styre fatte bevilgningsvedtak, så for å kunne sluttføre søknadsbehandlingen må derfor vedtaket om fattes på annen måte, og vedtaket om hvordan dette skal skje må bli tatt tirsdag 30. august, ifølge styrets sakspapirer.
Kunnskapsdepartementet mener altså at det er styret selv som ifølge vedtektene må håndtere slike forhold. Ifølge Forskningsrådets sakspapirer har det kommet fram i samtaler med rådet og Kunnskapsdepartementet at inngrep fra departementets side enten må skje gjennom en vedtektsendring, eller ved oppnevning av settemedlemmer til styret.
Kunnskapsdepartementet mener imidlertid at det er riktigere at styret løser dette selv (jf. siste setning i e-posten).
Inhabile kan fatte vedtak
Administrasjonen i Forskningsrådet mener at det er fullt mulig at inhabile medlemmer av styret kan være med å fatte vedtak om å delegere sin bevilgningsmyndighet, så lenge dette styrevedtaket ikke kan påvirke resultatet av bevilgningsvedtaket.
Dette er ifølge sakspapirene en tolkning av forvaltningsloven § 6 fjerde ledd: «Ugildhetsreglene får ikke anvendelse dersom det er åpenbart at tjenestemannens tilknytning til saken eller partene ikke vil kunne påvirke hans standpunkt og verken offentlige eller private interesser tilsier at han viker sete.»
Delegerer til Tveit
Det innstilles dermed på at styret delegerer sin myndighet til å opprette et bevilgningsutvalg, til adm.dir. Mari Sundli Tveit.
Sundli Tveit er i rollen som adm.dir. sekretær for styret og hun er også øverste leder for administrasjonen som vært saksforberedere til hvem som skal få bevilgninger til nye fremragende forskningssentre. Styrepapirene nevner ikke noe om habiliteten til administrerende direktør.
Men kan ikke adm.dir også være inhabil som har vært leder for hele administrasjonen som har forberedt SFF-sakene?
Professor Eivind Smith svarer på e-post mandag kveld:
— Inhabiliteten til to eller flere styremedlemmer skyldes deres tilknytning til institusjoner som søker om SFF-status (for seg eller delmiljøer). (Ansvar for) administrativ forberedelse av utvelgelsessaken gjør ikke i seg selv direktøren inhabil.
Spørsmålet om tildelinger av nye Sentre for fremragende forskning har vært sentralt i Forskningsrådets økonomiske krisehåndtering, og flere frykter resultatet av årets tildeling der det er varslet kutt.
Blant annet nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser ved NTNU venter spent på penger til en ny SFF.
Vil ha færre søknader og gjennomgang
Det er tradisjonelt mange flere søkere til både SFFer og andre bevilgninger i Forskningsrådet, men det kan være siste året med stor mengde søknader. Statsråd Ola Borten Moe varslet i en kronikk i Khrono at søknadsmengden skal betraktelig ned.
«Videre går åpenbart altfor mye av forskernes tid med til å skrive søknader – for ikke å snakke om tiden det tar å behandle dem. Samtidig har andelen av søknadene til Forskningsrådet som ble innvilget, selv når rådet brukte betydelig mer penger enn bevilgningsnivået tilsa, vært så lav at det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har organisert prosessen godt nok. Jeg vil i høst derfor be både Forskningsrådet og sektoren komme med innspill til hvordan søknadsmengden kan reduseres betydelig samtidig som kvaliteten forbedres. Dette kan gjøres gjennom en kvalifiseringsordning, en kvoteordning, eller en kombinasjon, med sikte på snarlig innføring.» skrev Borten Moe.
Også Mari Sundli Tveit synes det er et godt tiltak å få ned søknadsmengden, ifølge et nylig intervju i Khrono.
Følger opp tiltaksliste
Tirsdagens styremøte i Forskningsrådet vil også ta for seg videre oppfølging av KPMGs rapport og foreslåtte tiltak for framtidig organisering av rådet.
Ifølge papirene vil det komme en omorganisering internt i Forskningsrådet som trer i kraft fra 1. september. Styrepapirene viser ikke hva organiseringen går ut på.
Endringslogg: Saken er oppdatert 30.august kl. 00.53 med kommentar fra professor Eivind Smith.
