publisering 

Studie: Flere røde flagg for forskere på siteringstoppen

Hva kjennetegner forskerne som på kort tid klarer å bli svært mye sitert? — Noen er utvilsomt fremragende. Men andre kan være manipulerende eller uredelige, skriver professor i ny studie.

Stanford-professor John P.A. Ioannidis har gått verdens mest siterte forskere nærmere etter i sømmene. Han regnes som en av pionerene innen feltet metaforskning, som handler om å studere forskningsmetoder og forskningspraksis. Her fra åpningen av forskningssenteret METRIC BERLIN i 2019.
Jørgen Svarstad
Tekst: Jørgen Svarstad
Publisert Sist oppdatert

Professor John P.A. Ioannidis ved Stanford University i USA har undersøkt hva som kjennetegner en gruppe forskere som har oppnådd noe ekstraordinært.

Han har sett på de som, få år etter sin første publiserte artikkel, har klart å bli blant verdens mest siterte forskere. 

Funnene presenterer han i en artikkel, som foreløpig ikke er fagfellevurdert og publisert, men er en såkalt preprint-versjon.

Ioannidis bruker uttrykket «ultra-rask siteringspåvirkning» om de som har klart å bli blant de to prosent mest siterte innen sitt fagfelt, eller blant de 100.000 mest siterte i verden, innen fem år etter deres første publikasjon.

I alt er det bare snakk om 59 personer i verden. 

Men denne gruppa skiller seg fra andre forskere på en måte som gjør at noen varsellamper bør blinke, ifølge Ioannidis.

Både fusk og fremragende forskning 

I artikkelen skriver Ioannidis:

«Noen av disse forskerne er utvilsomt fremragende, mens andre kan være manipulerende eller uredelige.» 

 — Blant disse 59, hvor utbredt tror du manipulativ og uredelig adferd er?

— Det blir åpenbart spekulasjoner, skriver Ioannidis i en e-post til Khrono.

— Men jeg vil gjette at en tredjedel manipulerer (manipulerer systemet og tallene, men ikke på en slik måte at artiklene er uredelige og må trekkes tilbake), en tredjedel driver med uredelighet eller falske artikler og en tredjedel er sannsynligvis bare dyktige forskere.

Forskere kan fuske seg til høye siteringstall blant annet ved å samarbeide med andre i såkalte siteringskartell, eller å sitere seg selv unødig mye.

Khrono skrev nylig om en ny metode, der fagfeller presser forskere til å sitere dem gjennom standardiserte og masseproduserte fagfellevurderinger.

Ioannidis er kjent for sin kritikk av forskningspraksis og publiseringskultur.

Han skrev den svært innflytelsesrike artikkelen «Why Most Published Research Findings Are False» i 2005, der han viste at mye forskning er vanskelig å reprodusere. 

Sju faresignaler 

I studien om mye siterte forskere, identifiserer Ioannidis sju ulike indikatorer som kan være tegn på problematiske praksiser.

Dette er blant annet fagfelt, hvor i verden forskerne kommer fra, om de har måttet trekke tilbake artikler og hvor mye de siterer seg selv.

At forskere skiller seg fra resten av forskersamfunnet på disse indikatorene, betyr ikke at forskeren har urent mel i posen.

Men det kan indikere at den høye siteringsfrekvensen reflekterer mer enn bare at de er fremragende forskere, skriver Ioannidis.

Her er noen av «superforskernes» kjennetegn:

  • Over 8 prosent hadde fått trukket tilbake artikler. Dette er tre ganger så høyt som de andre forskerne som blir like mye sitert som dem, men som ikke har hatt en ultrarask vekst.
  • De siterer seg selv oftere enn andre. 30 prosent hadde en andel selvisiteringer som var høyere enn 95 prosent av forskerne innen sitt felt. En høy selvsiteringsfrekvens kan være et tegn på manipulasjon. Når selvisiteringer ikke telles med, ville 20 prosent av forskerne ikke lenger vært på lista over verdens mest siterte forskere.
  • Uforholdsmessig mange har en lav såkalt c/h2-verdi. Dette sier noe om antallet siteringer en forsker får, står i rimelig forhold til hvor mange artikler de har publisert. En lav verdi kan indikere sitatmanipulering.

Noen fagfelt og land skiller seg ut 

I tillegg er det tydelige mønstre når det gjelder geografi og fagfelt.

  • Forskerne er tungt konsentrert rundt fire fagområder, som er miljøvitenskap, energi, kunstig intelligens/bildeanalyse og maskinteknikk/transport. Høy konsentrasjon rundt noen felt, kan indikere problemer med tidsskrifter og siteringspraksis innen disse feltene, skriver professoren.
  • 71 prosent av forskerne med ekstremt rask vekst i siteringsfrekvens kommer fra «mindre utviklede land», slik dette er definert av FN. Her inkluderes også Kina, som ligger på første plass på siteringslista. Land som India, Tyrkia, Iran, Etiopia, Nigeria og Pakistan er også sterkt representert blant forskerne med rask siteringsvekst.

— Hvorfor tror du slike land er overrepresentert?

— Sannsynligvis er det mange faktorer som bidrar, inkludert mangelfullt tilsyn med forskningen, dårlig forståelse av hva god forskning innebærer, at noen kunstige tellemetoder blir promotert i flere land, som en del av belønningssystemet. og at noen forskere er nødt til å manipulere systemet for å tjene til livets opphold, hvis lønningene er svært lave, skriver Ioannidis til Khrono. 

nyheter forskningsetikk publisering uredelighet sitering fusk
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS