Studie: Flere røde flagg for forskere på siteringstoppen

Professor John P.A. Ioannidis ved Stanford University i USA har undersøkt hva som kjennetegner en gruppe forskere som har oppnådd noe ekstraordinært.

Han har sett på de som, få år etter sin første publiserte artikkel, har klart å bli blant verdens mest siterte forskere. 

Funnene presenterer han i en artikkel, som foreløpig ikke er fagfellevurdert og publisert, men er en såkalt preprint-versjon.

Ioannidis bruker uttrykket «ultra-rask siteringspåvirkning» om de som har klart å bli blant de to prosent mest siterte innen sitt fagfelt, eller blant de 100.000 mest siterte i verden, innen fem år etter deres første publikasjon.

I alt er det bare snakk om 59 personer i verden. 

Men denne gruppa skiller seg fra andre forskere på en måte som gjør at noen varsellamper bør blinke, ifølge Ioannidis.

Både fusk og fremragende forskning 

I artikkelen skriver Ioannidis:

«Noen av disse forskerne er utvilsomt fremragende, mens andre kan være manipulerende eller uredelige.» 

 — Blant disse 59, hvor utbredt tror du manipulativ og uredelig adferd er?

— Det blir åpenbart spekulasjoner, skriver Ioannidis i en e-post til Khrono.

— Men jeg vil gjette at en tredjedel manipulerer (manipulerer systemet og tallene, men ikke på en slik måte at artiklene er uredelige og må trekkes tilbake), en tredjedel driver med uredelighet eller falske artikler og en tredjedel er sannsynligvis bare dyktige forskere.

Forskere kan fuske seg til høye siteringstall blant annet ved å samarbeide med andre i såkalte siteringskartell, eller å sitere seg selv unødig mye.

Khrono skrev nylig om en ny metode, der fagfeller presser forskere til å sitere dem gjennom standardiserte og masseproduserte fagfellevurderinger.

Ioannidis er kjent for sin kritikk av forskningspraksis og publiseringskultur.

Han skrev den svært innflytelsesrike artikkelen «Why Most Published Research Findings Are False» i 2005, der han viste at mye forskning er vanskelig å reprodusere. 

forskningsetikk 

Høgskulen på Vestlandet granskar professor for vitskapeleg svindel

Sju faresignaler 

I studien om mye siterte forskere, identifiserer Ioannidis sju ulike indikatorer som kan være tegn på problematiske praksiser.

Dette er blant annet fagfelt, hvor i verden forskerne kommer fra, om de har måttet trekke tilbake artikler og hvor mye de siterer seg selv.

At forskere skiller seg fra resten av forskersamfunnet på disse indikatorene, betyr ikke at forskeren har urent mel i posen.

Men det kan indikere at den høye siteringsfrekvensen reflekterer mer enn bare at de er fremragende forskere, skriver Ioannidis.

Her er noen av «superforskernes» kjennetegn:

• Over 8 prosent hadde fått trukket tilbake artikler. Dette er tre ganger så høyt som de andre forskerne som blir like mye sitert som dem, men som ikke har hatt en ultrarask vekst.
• De siterer seg selv oftere enn andre. 30 prosent hadde en andel selvisiteringer som var høyere enn 95 prosent av forskerne innen sitt felt. En høy selvsiteringsfrekvens kan være et tegn på manipulasjon. Når selvisiteringer ikke telles med, ville 20 prosent av forskerne ikke lenger vært på lista over verdens mest siterte forskere.
• Uforholdsmessig mange har en lav såkalt c/h2-verdi. Dette sier noe om antallet siteringer en forsker får, står i rimelig forhold til hvor mange artikler de har publisert. En lav verdi kan indikere sitatmanipulering.

Noen fagfelt og land skiller seg ut 

I tillegg er det tydelige mønstre når det gjelder geografi og fagfelt.

• Forskerne er tungt konsentrert rundt fire fagområder, som er miljøvitenskap, energi, kunstig intelligens/bildeanalyse og maskinteknikk/transport. Høy konsentrasjon rundt noen felt, kan indikere problemer med tidsskrifter og siteringspraksis innen disse feltene, skriver professoren.
• 71 prosent av forskerne med ekstremt rask vekst i siteringsfrekvens kommer fra «mindre utviklede land», slik dette er definert av FN. Her inkluderes også Kina, som ligger på første plass på siteringslista. Land som India, Tyrkia, Iran, Etiopia, Nigeria og Pakistan er også sterkt representert blant forskerne med rask siteringsvekst.

— Hvorfor tror du slike land er overrepresentert?

— Sannsynligvis er det mange faktorer som bidrar, inkludert mangelfullt tilsyn med forskningen, dårlig forståelse av hva god forskning innebærer, at noen kunstige tellemetoder blir promotert i flere land, som en del av belønningssystemet. og at noen forskere er nødt til å manipulere systemet for å tjene til livets opphold, hvis lønningene er svært lave, skriver Ioannidis til Khrono. 

publisering

Forlag trakk 467 artikler fra tidsskrift. Nå blir det svartelistet i Norge