Flere hundre studenter felt for fusk, men nesten ingen forskere

— Det høres ikke helt troverdig ut, sier student i produktdesign Anna Natalie Ballo når hun får høre hvor mange forskere ved universitetet hennes som har blitt tatt for å bryte forskningsetiske regler siste årene. 

Svaret er null.

— Det er jo litt rart, istemmer medstudent Lone Ediassen.

Faktisk har ikke OsloMet de siste fem årene ferdigbehandlet en eneste sak der forskere har vært mistenkt for vitenskapelig uredelighet.

Samtidig ble 39 OsloMet-studenter i fjor utestengt i ett år for fusk.

Kan det ha å gjøre med at sakene behandles ulikt, under studentene. 

— Kanskje det er flere som leser gjennom forskningsrapporten før den blir publisert, så man kan kvitte seg med feilene. Men da burde det kanskje vært et bedre system for studenter også, sier de, og foreslår at de kan få veiledning i stedet for å bli utestengt.

plagiat

Utestengt student reagerer på Borchs kopiering: — Dobbelt­moralsk

— Svært ulikt rettsvern

Khrono skrev sist uke at 526 studenter ved statlige institusjoner i 2023 ble felt for fusk. 

Av disse ble minst 443 utestengt i ett eller to semestre.

Men for forskerne ved disse universitetene og høgskolene, er situasjonen en ganske annen.

Oline Sæther, som er leder for Norsk studentorganisasjon, kaller det forskjellsbehandling.

— Det er svært ulikt rettsvern. Studenter straffes etter andre standarder enn forskere, og det stiller vi oss kritiske til, sier hun.

Institusjonene har egne redelighetsutvalg som behandler saker der forskere er mistenkt for å ha brutt vitenskapelige normer.

Det får vanligvis ikke noen formelle reaksjoner hvis noen blir felt, bortsett fra at de kan bli oppfordret til å trekke eller endre artikler. 

Nesten ingen saker 

Men de behandler uansett nesten ingen saker, viser tall Khrono har samlet inn fra de statlige universitetene og høgskolene:

• I alt behandlet de 10 saker om vitenskapelig uredelighet.
• I to av sakene kom de med uttalelser om at det forelå vitenskapelig uredelighet for i alt tre ansatte.
• I seks andre saker uttalte de at forskerne hadde brutt anerkjente vitenskapelige normer, men bruddene var ikke så alvorlige at det var vitenskapelig uredelighet.

Og dessuten: 13 av de 21 institusjonene ferdigbehandlet ikke én eneste redelighetssak i fjor. 

En del av disse er riktignok små høgskoler. Men universiteter som UiT, Universitetet i Agder og OsloMet har heller ikke kommet med uttalelser i redelighetssaker i 2023 (se faktaboks).

NTNU er ikke med i oversikten, siden de ikke har klart å framskaffe tall. 

Slik svarer OsloMet 

Prorektor for forskning og utvikling ved OsloMet,  Tanja Storsul, sier at én mulig årsak til at ingen forskere ved Universitetet er blitt felt, kan være at saker har blitt løst før de har blitt redelighetssaker. Uenigheter om for eksempel forfatterskap har blitt løst på et tidlig stadium.

— Tror du at ingen ansatte ved OsloMet har brutt noen vitenskapelige normer de siste fem årene?

— Det vil være veldig naivt å si at det helt sikkert ikke har skjedd. Men jeg har ingen grunn til å ha en mistanke om at det skjer grove brudd som vi ikke kjenner til, sier hun.

OsloMet startet å behandle en redelighetssak i høst, men den er ikke ferdigbehandlet.

Storsul sier de har utvidet etikkopplæringen i forskerutdanningene deres og at de jobber med en revisjon av de forskningsetiske retningslinjene sine.

 — Blir studentene tatt hardere enn forskerne?

— Når det gjelder studenter som tas i fusk, handler det i tillegg til plagiat om at de har brukt ulovlige hjelpemidler, eller at de har samarbeidet på måter som ikke er tillatt. Plagiatkontrollen i innleveringssystemet ved eksamener er naturlig nok mer systematisk enn for forskere som publiserer gjennom ulike kanaler. 

Hun sier at kvalitetskontrollen av forskeres arbeid er av en annen type, blant annet fagfellevurdering. I tillegg legges publikasjonene åpent tilgjengelige og eventuell plagiat vil lett kunne oppdages.

— Da tas vel studentene hardere enn forskerne?

— Det er ikke ord jeg vil bruke. Konsekvensene for en forsker som tas i plagiat vil også være svært alvorlige. 

Av de to sakene på landsbasis der forskere ble felt for vitenskapelig uredelighet i 2023, handler én om en ph.d.-kandidat ved Høgskulen på Vestlandet som skal ha plagiert en artikkel fra Universitetet i Stavanger. Veilederen, som var medforfatter på ph.d.-kandidatens artikkel, ble også felt, men har klaget på uttalelsen.

Den andre saken handler om en ph.d..-kandidat ved Universitetet i Stavanger der det ble påvist plagiat i avhandlingen

forskningsetikk

Ph.d.-kandidat og veileder felt for vitenskapelig uredelighet

 Vitenskapsombud: — Tror det ikke er så lite 

Vitenskapsombud Geir Skeie ved Universitetet i Stavanger reagerer slik på tallene fra redelighetsutvalgene: 

— Min første tanke er at det er for få saker. Jeg tror ikke noe på at det er så lite, sier han

Han tror folk vegrer seg for å melde fra.

— Man kan identifisere seg med de som blir gjenstand for dette, det er veldig ubehagelig. Og hvis saken blir behandlet og man kommer fram til at det ikke har skjedd noe brudd, kan man spørre seg hvordan man da får oppreisning? Folk husker at saken var oppe i utvalget, men glemmer kanskje utfallet.

Mange av sakene han får på bordet handler om medforfatterskap. At for eksempel noen mener de har bidratt med data, men ikke fått navnet sitt på artikkelen. I så fall kan det være snakk om plagiat.

Spesielt vanskelig blir det når sakene dreier seg om et veileder-forhold.

— Det kan være vanskelig for en kandidat å klage. Det blir ofte ord mot ord. Og du ønsker ikke å ha en slik sak på deg. Du skal kanskje søke jobb senere, og folk tenker at det er mye problemer med den personen, sier han. 

Kommentar: Tove Lie, redaktør

Når fusk ikke bare er fusk

Har glemt anførselstegn 

Studentleder Oline Sæther minner om at studentene skal lære forskningsaktivitet.

— Så hvorfor skal normene vi må forholde oss til være annerledes og strengere enn forskernes? spør hun.

Hun synes ofte studenter straffes for strengt.

— Det er studenter som har kildehenvist i teksten, men har glemt anførselstegn. Og da blir studenten dømt for plagiat og utestengt i ett år. Det er urimelig at disse anførselstegnene skal være så viktige at man kan miste retten til utdanning i ett år.

Hun har etterlyst et felles nasjonalt fuskeregelverk for studenter.

Khrono skrev tidligere i år om en forsker som kopierte fra Wikipedia, men ble frikjent fordi fagfellevurderingen var av «en foreløpig karakter».

— Hva slags reaksjon tror du en student ville fått?

— Jeg tror det ville blitt ulike relasjoner avhengig av hvor studenten studerte. Hvis det hadde vært på en institusjon med et mer rigid eksamensreglement, ville det fort ført til utestengelse.

— Skummelt 

— Det er jo litt skummelt hvis man er usikker på en sidehenvisning, og man ikke har ment å jukse, men man blir tatt for det. Konsekvensene kan bli ganske store, sier OsloMet-student Anna Natalie Ballo.

Å bli utestengt i ett år, hadde vært en nedtur.

— Det hadde vært veldig kjipt. Spesielt for oss, siden vi har litt mer klassemiljø enn på andre studier. Man måttet ha byttet klasse, sier Lone Ediassen.

Debatt ● Hanne Solheim Hansen og Elisabet Ljunggren

Nei, Nord universitet skal ikke avgjøre om statsråden har tillit