Debatt torsvoll, Prøitz og eide

Studentfrivillighet er mer enn psykisk helse

Studentfrivilligheten eksisterer ikke for å bedre studentenes psykiske helse, skriver tre engasjerte studenter.

Det er problematisk at studentfrivilligheten kun debatteres i konteksten av studenthelsen, for frivilligheten har en endemisk egenverdi, skriver innleggsforfatterne. Bildet viser frivillige på Samfunnet Bislet (OsloMet)for noen år tilbake.
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I Norsk studentorganisasjon (NSO) sin lederdebatt 9. april ble studentfrivilligheten og kulturen hentet opp som et debattpunkt under psykisk helse. Debatten rundt frivilligheten var rett og slett ikke god nok, for debatten hang seg opp i studentfrivilligheten som et forebyggende tiltak for studenters psykiske helse. Studentfrivilligheten har en egenverdi i seg selv og det er faktisk ikke alle som vil være en del av frivilligheten, og det er helt greit.

Det er to prinsipielle problemer med det som ble tatt opp av kandidatene, det ene er at det faktisk ikke er alle som treffes av studentfrivilligheten, ikke alle vil være frivillig eller med i en forening. En styrking her i konteksten av psykisk helse vil være et for smalt tiltak. Det andre problemet er at studentfrivilligheten ikke eksisterer for å bedre studentenes psykiske helse, den eksisterer for seg selv fordi den har en egenverdi.

For hardbarkede foreningsmennesker er det provoserende å reduseres til et tiltak.

Torsvoll, Prøitz og Eide, engasjerte frivillige og studenter

Det er rett og slett ikke bra nok at studentfrivilligheten reduseres ned til et tiltak, noe må endres. Det er ingen frivillige som tenker på psykisk helse når de står bak baren på sin lokale studentpub, det er ingen i sjakklubben som tenker på det samme heller. Studentkultur og frivillighet er en gevinst i seg selv og verdt å kjempe for. For hardbarkede foreningsmennesker er det provoserende å reduseres til et tiltak.

Man stiller til valg ved studentdemokratiene for å jobbe med psykisk helse, ikke som arrangementsansvarlig i en forening. Hvis ikke NSO eller lederkandidatene ser dette har vi et problem.

Når frivilligheten igjen får utfolde seg fortjener den bedre omtale og respekt enn det lederdebatten ga den. Dessverre har dette blitt en trend i det siste. Det må snu. Frivillige fortjener bedre!

Studentfrivillighetens mantra er i bunn og grunn; «Det finnes ingenting vakrere enn studenter som gjør noe kun fordi det er gøy». Dette er en fundamental sannhet som burde veilede alt arbeid med frivillighet enten dette er i en kjellerpub, brettspillforening, eller på ditt lokale studentersamfund.

Det er flott at ensomhet og frivilligheten vurderes i sammenheng, men det er ikke slik at frivilligheten er et tiltak mot ensomhet, og vi kan ikke se den som det.

Det er problematisk at studentfrivilligheten kun debatteres i konteksten av studenthelsen, for frivilligheten har en endemisk egenverdi. Frivilligheten er ikke et tiltak for studentenes psykiske helse, heller er en forbedring av studentenes psykiske helse en konsekvens av frivilligheten, men det er faktisk ikke viktig. Hvis ikke NSOs lederkandidater eller NSO selv klarer å kjempe for frivilligheten ut over at det skal ha en gevinst et annet sted, så fortjener de ikke å lede Student-Norge.

Powered by Labrador CMS