profesjonsutdanninger
Studenter på fysioterapi har rikere foreldre enn de som studerer tannteknikk
Studerer du til å bli grunnskolelærer eller fysioterapeut, er sjansen stor for at du har rikere foreldre enn dem som går på tannteknikk og barnevern.
Publisert
Sist oppdatert
Foreldre med høy inntekt, høy utdanning og tonnevis med kulturell kapital påvirker hvilke studier barna velger å ta. Og motsatt: Studenter på noen utdanninger har en større andel av foreldre med lav inntekt og lav utdanning. Dette gjelder til og med på de korte, yrkesrettede profesjonsutdanningene.
Forskerne ved OsloMet har i rapporten «Rekruttering til profesjonsutdanninger» først og fremst undersøkt yrkesrettede profesjonsutdanninger på bachelornivå. Det viser seg at klasseskillene er store på tvers av disse utdanningene.
— Reproduserer foreldrenes status
— Det er mange teorier om hvorfor det er slik, sier professor Håkon Helland ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet.
Sammen med forskerne Lasse Holtar og Kristin Vikan Sjurgård har han undersøkt hvordan rekrutteringa til profesjonsutdanningene er: Hvordan fordeler nye studenter seg på studieprogram ut fra sosial bakgrunn, kjønn og innvandrerbakgrunn?
— Én teori er at når barn velger utdanning er at de ønsker å reprodusere foreldrenes status. Det fører til at de med høyt lønnede foreldre, velger et arbeid som gir høy inntekt eller samme utdanningsnivå som foreldrene, sier Helland.
En annen teori går ut på at barna lærer forskjellig i ulike hjem. Har foreldrene høy kulturell kapital, vil barna tilegne seg denne. Da får de ressurser med seg inn i skolen, som premieres.
— Og så er det slik at de med høyt utdannede foreldre i snitt har en god del bedre karakterer og ofte er representert på studier hvor det er vanskelig å komme inn.
I rapporten står det at det er mange ulike motiver og grunner for å velge utdanning. Det kan skyldes at studenter tenker at utdanning lønner seg, oppfatter seg som flinke i noe, eller at de verdsetter bestemte utdanninger. Men som forskerne skriver: «Hvis man ikke har noen i sin familie med høyere utdanning, er det sannsynlig at handlingshorisonten i større grad er avgrenset til yrkesrettede utdanninger man selv har møtt, f.eks. lærer og sykepleier, enn hvis foreldrene f.eks. er filosofer.»
Her går overklassens barn
Undersøkelsen viser at det er studenter på grunnskolelærerutdanningene på 1. — 7. trinn og 5. — 10. trinn og på fysioterapi som har den høyeste andelen med foreldre i den kulturelle og økonomiske overklassen.
Forskerne forklarer kulturell overklasse med det noen kaller for «finkultur». Foreldre har kjennskap til kunst og andre kulturuttrykk, språk og lingvistikk og forstår og kan bruke akademisk språk. For eksempel vil professorer i større grad ha kulturell kapital og næringslivslederen i større grad ha økonomisk kapital.
De som har mye av begge typer kapital, som leger, sivilingeniører, dommere og ledere i offentlig sektor, kategoriseres som profesjonell overklasse.
Fysioterapistudenter har høye andeler i den profesjonelle overklassen, der også foreldre som selv er fysioterapeuter er plassert.
Også ingeniørstudenter har en stor andel med foreldre i den profesjonelle overklassen og i den øvre middelklassen, men også en del studenter med foreldre i den økonomiske over- og øvre middelklassen.
Her går arbeiderklassens barn
Studenter som velger tannteknikk, barnevern og farmasi- og reseptarutdanning har en stor andel med foreldre som verken har kulturell kapital eller tilhører en økonomisk overklasse. Når det er sagt, er det en viss andel som tilhører profesjonell over- og øvre middelklasse og nedre middelklasse. Likedan er det en del studenter med ufaglærte foreldre fra arbeiderklasse eller primærnæring.
Forskerne konstaterer at studenter med bakgrunn fra arbeiderklassen stort sett er større på de 21 profesjonsutdanningene de har sett nærmere på. Dette sammenliknet med gjennomsnittsstudentene i høyere utdanning.
Foreldrenes inntekt slår ut på samme måte, logisk nok. Studenter på barnesykepleie, fysioterapi og ortopediingeniør har foreldre med høyest inntekt. I motsatt ende har barnehagelærer, farmasi- og reseptarutdanning, og tannteknikk foreldre med lavest inntekt.
Større andel med innvandrerbakgrunn
Hvorfor kommer farmasi og tannteknikk så lavt ned på skalaen både når det gjelder sosial bakgrunn og foreldrenes inntekt?
Svaret er blant annet at dette er utdanninger med en høy andel studenter som har innvandrerbakgrunn.
— Noen av utdanningene, for eksempel tannteknikk, har en høy andel studenter med innvandrerbakgrunn, der foreldre har lav utdanning og inntekt. En hypotese er at disse studentene velger utdanninger og yrker hvor språk er mindre viktig. Da velger de heller radiografi eller tannteknikk, der språk ikke står så sentralt, sier Håvard Helland.
Samtidig har innvandrere en større tilbøyelighet til å ta høyere utdanning enn majoriteten. Det er flere med innvandrerbakgrunn som begynner i høyere utdanning og har mer driv til å ta utdanning, ifølge Helland.
— Sosial mobilitet er bra
Henriette Bøe er leder av Studentparlamentet ved OsloMet. Hun kommenterer resultatene slik:
— Først og fremst vil jeg si at all sosial mobilitet er bra. Det får man til, ser det ut som.
Bøe mener det er flere variabler som kan få betydning for resultatene i undersøkelsen. Lærerutdanninga er femårig og med en integrert master, det kan forklare hvorfor studentene her har en bedrestilt sosial bakgrunn. Studentlederen viser også til at klassestørrelsene varierer mye. Da kan for eksempel et lite studium som tannteknikk, slå høyt ut prosentvis.
— Når vi ser på innvandrerbakgrunn, så ser vi at de helsefagene som er mer tekniske og mer basert på realfag, har en høyere førstegenerasjonsandel. Dette kan ha betydning fordi disse fagene er mer universelle og ikke har en så stor kulturell andel i sin yrkesutøvelse. Men dette er bare en spekulasjon fra min side, sier Bøe.
Av de 21 profesjonsutdanningene som er med i rapporten, har nesten halvparten en overvekt av førstegenerasjonsstudenter. Dette er studenter som er de første i familien som tar høyere utdanning. Snittet er høyere enn all annen utdanning.
