Innvandring
— Synd at man ofte kaller det et press fra foreldrene
Nesten fire av ti norskfødte kvinner med innvandrerforeldre tar høyere utdanning. Jusstudent Sarah Zahid mener press fra foreldrene kan skape motivasjonen til å gjøre det bra på skolen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
— For min del har livet stort sett handlet om skole. Det er der jeg har hatt store deler av mitt sosiale liv, men det har også handlet om karakterer og å gjøre det bra.
Sarah Zahid tilhører en gruppe i det norske samfunnet som skiller seg ut. Som norskfødt kvinne med innvandrerforeldre tar hun, i langt større grad enn den øvrige befolkningen, høyere utdanning.
Det viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå, gjengitt i en rapport fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet som kom i sommer.
Som Khrono tidligere har omtalt viser tallene at 37,1 prosent av norskfødte kvinner med innvandrerforeldre i alderen 19-34 år tok høyere utdanning i 2020.
Tilsvarende tall for kvinner i den øvrige befolkningen var 27,4 prosent og 22,8 prosent hvis man inkluderer menn i den øvrige befolkningen.
Skjuler store sprik
— Vi ser generelt at kvinner i langt større grad enn menn tar høyere utdanning, og vi ser det samme mønstret blant norskfødte kvinner med innvandrerforeldre, sier Arnfinn Midtbøen. Han er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Oslo og forsker I ved Institutt for samfunnsforskning.
Oversikten viser at andelen som tar høyere utdanning i alderen 19-34 år har økt jevnt siden 2009, både blant unge med innvandrerbakgrunn og i den øvrige befolkningen.
Midtbøen forklarer at statistikken skjuler store sprik blant innvandringsgruppene. Etterkommere av enkelte innvandringsgrupper, som innvandrere fra India, skiller seg ut med en høy andel som tar høyere utdanning, mens etterkommere av innvandrere fra for eksempel Tyrkia og Marokko i mindre grad tar høyere utdanning.
Alle grupper opplever imidlertid sosial mobilitet ved at barna tar mer utdanning enn sine foreldre.
Én av grunnene til at man ser at norskfødte kvinner med innvandrerforeldre tar høyere utdanning i så stor grad, er fordi barna kjenner på et stort press fra foreldrene, forklarer Midtbøen.
— Migrasjon er et familieprosjekt. Folk reiser fra et land til et annet, dels for å få bedre muligheter selv, men særlig for å bedre mulighetene for sine barn og barnebarn. Det kommer gjerne med omkostning i form av statusfall for de som selv innvandrer.
For å kompensere for eget statusfall forsøker man å rettferdiggjøre beslutningen om å migrere gjennom barna, sier Midtbøen.
— Og barna ønsker å vise takknemlighet for foreldrene innsats gjennom å ta høyere utdanning, gjerne i høystatusyrker som lege, advokat og tannlege.
— Så aldri på det som et krav
— Det er synd at man ofte kaller det et press fra foreldrene, for det kan være en fin ting og. Det kan være motivasjon til å gjøre det bra på skolen, sier Zahid.
Du gjenkjenner kanskje navnet som et av medlemmene i Ytringsfrihetskommisjonen.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Zahid studerer til daglig rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen - en av høystatusutdanningene Midtbøen snakket om. Det samme gjør Ayna Mousavi.
Hun er kun 19 år, men har allerede startet på 3. året på medisinutdanningen ved Universitetet i Oslo. Fortsetter hun sin studieprogresjon vil hun bli én av norgeshistoriens yngste ferdigutdannede leger, som TV 2 skrev i 2019.
Hun er norskfødt med foreldre fra Iran.
— I Norge er vi ganske heldige som har et høyere utdanningssystem som er ganske nøytralt og behandler alle likt. Jeg tror mange innvandrerforeldre føler at det er lettere å lykkes i livet hvis man tar høyere utdanning.
Verken Mousavi eller Zahid har følt på et press om å ta høyere utdanning fra sine foreldre.
— Jeg så aldri på det som et krav. Jeg bestemte meg tidlig i livet for at jeg ønsket å bli lege, sier Mousavi.
Forskjell på gutter og jenter
Norskfødte menn med innvandrerforeldre tar også høyere utdanning i større grad enn den øvrige befolkningen. 27,4 prosent av denne gruppa studerer. Det er omtrent det samme spriket i andelen som tar høyere utdanning som man ser mellom kvinner og menn i den øvrige befolkningen.
Hva skyldes det at man ser denne forskjellen mellom kjønnene også blant etterkommerne?
— Overordnet sett handler det om ulike forventninger til hva gutter og jenter skal gjøre. I en del grupper opplever gutter større frihet enn jenter, som det er forventet at er mer hjemme og driver med skolearbeid, sier Midtbøen.
Zahid tror en annen mulig forklaring ligger i manglende fritidsaktiviteter.
— Jeg har snakket med Abid Raja om dette. Vi ser at jenter med innvandrerbakgrunn i mye mindre grad enn gutter engasjerer seg i sport på fritiden. Det kan være at dette er tid jentene i stedet bruker på skolen. Igjen vil jeg si at dette vil være individuelt, for det kan også være knyttet til personlighet. Jeg og min bror ønsket å gjøre forskjellige aktiviteter når vi vokste opp. Jeg ville være hjemme og gjøre skolearbeid, sier Zahid.
«Ali-utdanninger»
Som nevnt trekkes barn av innvandrerforeldre mot høystatusyrker når de skal velge utdanning. Midtbøen forklarer det med at dette er høystatusyrker på tvers av landegrenser.
— Det handler om status, økonomi og jobbsikkerhet. Hvis man ringer bestemor i Pakistan og forteller at barnebarnet studerer kunsthistorie, gir ikke det noen form for status. Da er det langt mer attraktivt å ringe og si at barnebarnet skal bli lege, sier Midtbøen.
Jusstudent Zahid legger til:
— Raja kaller det Ali-utdanninger. Det er utdanninger som minoritetsungdom studerer og er et mønster som jeg mener vi må bryte opp. Norge er et land med mange ulike muligheter og du kan komme langt hvis du tar ulike utdanninger, sier Zahid.
