formidling
Studenter omfavner akademiske YouTube-stjerner. — Vi forstår mer
Mens salget av norske lærebøker er i fritt fall, tyr mange studenter til pedagogiske YouTube-videoer.
— Særlig på bachelor brukte jeg YouTube flittig. Da brukte jeg videoene for å sette meg inn i temaet og få en bredere forståelse, forteller Mathilde Bjerkevoll Helgesen.
Hun studerer medisinsk fysikk ved Universitetet i Oslo (UiO).
Medstudentene Anna Pauline Hjertvik Aasen og Jonas Båtnes er like ivrige YouTube-seere. Begge studerer beregningsorientert vitenskapsfysikk.
— Jeg bruker YouTube-videoer som supplement til bøker og forelesninger. Jeg ser på dem når jeg sliter med å forstå et spesifikt konsept, eller er litt lei og vil ha en mer passiv rolle i læringa. Det er gjerne på slutten av dagen, sier Aasen.
Båtnes har brukt video til læringsformål så lenge han kan huske. Da får han en visuell forståelse av temaene. Det brukes mye animasjon og han lærer bedre.
— Både YouTube og Open Courseware fra MIT og Stanford viser mye undervisning fra egne professorer, som kan forklare på en annen måte enn professorene vi har på studiet, sier han.
Akademiske Youtube-stjerner
De tre studentene er langt fra alene om å bruke YouTube i studiet. Flere professorer og andre undervisere som har tatt i bruk videokanalen, er blitt store YouTube-stjerner blant både studenter og andre.
Se ti eksempler på akademiske YouTube-kanaler i faktaboksen.
Og når nedgangen i salget av pensumlitteratur skal forklares, pekes det på konkurransen fra blant annet YouTube:
I et møte med forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel nylig, hvor budskapet var at salget av norsk pensumlitteratur er i fritt fall, pekte Forleggerforeningen på en rekke forhold som truer læreboka, blant annet at studenter søker andre kilder for kunnskap, som ChatGPT og YouTube.
— Er litt blinde
Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, får ofte spørsmål fra studentene om videoer de har sett på YouTube.
— Jeg tror at vi som underviser i høyere utdanning noen ganger er litt blinde for hvordan og ikke minst hvor studentene våre tilegner seg fagstoff, sier han til Khrono.
På et seminar om kvalitetsutfordringene i høyere utdanning i juni fortalte han om hvordan dagens studenter finner kunnskap andre steder enn ved institusjonene de studerer ved.
— Har vært vant til å lese
Malthe-Sørenssen sier at hans inntrykk er at studentene som starter ved UiO i dag, i større grad også lærer fra videoer gjennom YouTube og andre kanaler.
— Selv har vi gjerne vært vant til å lese oss til kunnskap, da dette naturlig nok har vært de vanligste kildene for oss. Da snakker jeg ikke bare om bøker og tidsskrifter, men også informasjon som vi finner forskjellige steder på nettet, sier fysikkprofessoren.
Han mener kvaliteten på mye av videomateriale som blir lagt ut av ulike aktører på YouTube kan være svært god, og framhever kanalen Veritasium som ett eksempel.
Den drives av Derek Alexander Muller, som har en doktorgrad innen utdanningsforskning i fysikk fra University of Sydney. Kanalen har nesten 16 millioner abonnenter.
— Mullers doktorgrad dreide seg nettopp om effekten av fysikk-videoer på studenters læring, forteller Malthe-Sørenssen entusiastisk.
100 millioner visninger
Derek Alexander Mullers mest sette video har hatt over 100 millioner visninger. Videoen handler om hvorfor 96 millioner sorte baller plutselig var å finne i et vannreservoar i Los Angeles. Den neste mest sette videoen, som handler om hvilke asteroider vi bør være bekymret for, har 78 millioner visninger.
Til sammenligning har en som kanskje er noe mer kjent blant folk flest, den kanadiske og omstridte psykologiprofessoren Jordan B. Peterson, 13 millioner visninger på sin mest sette video på YouTube.
— Når jeg underviser tredjesemesterstudenter i elektromagnetisme, blir jeg ofte spurt om videoer fra Veritasium og Derek Alexander Muller. Videoene er ofte svært gode, åpne og gjør samtidig studentene nysgjerrige samtidig som de lærer, sier Malthe-Sørenssen, som viser til en video om elektromagnetisme og en annen video om entropi som eksempler på gode undervisningsvideoer.
— Alt videomateriale som ligger ute er nok ikke laget av professorer, men det betyr ikke at de ikke kan ha høy kvalitet, fortsetter Malthe-Sørenssen.
I tillegg til fysikk underviser han også i emner tilknyttet kunstig intelligens. Her viser han til kanalen 3Blue1Brown, som har over 6 millioner abonnenter og som tar for seg elementer i matematikk, statistikk og kunstig intelligens.
— Videoen er gode, selv om de ikke har den samme pedagogiske kvaliteten som videoene til Derek Alexander Muller, kommer det fra Malthe-Sørenssen.
Leser fortsatt i pensumboka
Fysikkstudentene Aasen, Helgesen og Båtnes sier undervisningsvideoer på YouTube kommer i tillegg til lærebøker og forelesninger.
— Forelesninger kommer først, og når jeg ikke forstår læreboka, så går jeg til andre kilder, sier Aasen.
Helgesen er enig.
— De fagene der jeg har lest mye pensum, har vært passiv læring. Da går det tregt og læringsutbyttet er ikke så stort. Jeg bruker pensumbøker som forberedelse til forelesninger, for å få en oversikt og noen knagger å henge stoffet på. Skal jeg virkelig forstå det, så går jeg på forelesning og bruker andre kilder, for eksempel YouTube-videoer.
De understreker at dette er individuelt. De vet om studenter som leser lærebøker og er fornøyde med det.
Uunnværlige forelesninger
— Kan YouTube erstatte forelesninger?
— Vi må ikke undervurdere det å samles fysisk. Da møter vi andre studenter, og forelesningene gir grunnlag for samtaler om stoffet etterpå, sier Båtnes.
Aasen synes det er viktig å ha et forhold til den faktiske professoren og kunne stille spørsmål om akkurat det hun lurer på.
— Det er lettere å erstatte pensumlitteratur, mens forelesninger er uerstattelige. Der får vi ei orientering om det overordnede bildet, sier Helgesen.
Favoritter
De er lette å be når vi ber dem liste opp sine favoritter på YouTube.
Anna Pauline Hjertvik Aasen trekker fram 3Blue1Brown, Crashcourse, som er en YouTube-serie om ulike fagfelt startet av brødrene Hank og John Green. I tillegg Artem Kirsanov, en youtuber som underviser i nevrovitenskap.
Jonas Båtens foretrekker Open Courseware fra MIT og Stanford.
— Jeg søker etter spesifikke temaer, og ser på videoene som kommer opp på YouTube, sier Mathilde Bjerkevoll Helgesen. Hun trekker også fram professor Dave.