Debatt ● tuva todnem lund
Studenter har ikke alltid hatt så dårlig råd som vi har i dag
Da Trygve Slagsvold Vedum var student, var studiestøtten 1,58 gang grunnbeløpet i folketrygden.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Debatten om studiestøtten er preget av en romantisering av studiestøtten, og det å være fattig student. Vi blir møtt med at studenter «alltid har hatt dårlig råd», og at det er lærerikt.
Men studenter har ikke alltid hatt så dårlig råd som vi har i dag. I dag utgjør studiestøtten 1.19G. G betyr Grunnbeløpet i folketrygden, og den justeres hvert år.
På 80-tallet faller Berlinmuren og Grandiosa blir lansert. Kanskje kunne Jonas Gahr Støre levd på denne kulinariske nyvinningen om han studerte i Norge? Studiestøtten økte i hvert fall fra 1.39 til 1.48G i løpet av perioden Støre studerte.
På 90-tallet ble Sovjetunionen oppløst, OL blir arrangert på Lillehammer, og studiestøtten når rekordhøye 1.58G i 1994. Jammen flaks for Lysbakken og Vedum at de studerte på 90-tallet!
2000-tallet huskes nok best for innføringen av røykeloven og kongelige bryllup. For studiestøtten er perioden bekmørk, og kjøpekraften dalte alvorlig. Fallet fortsatte fram til bunnivået 2013/14, da tilsvarte studiestøtten 1.11 G.
Midt på 2010-tallet begynte politikerne å levere! Den første Solberg-regjeringen løftet studiestøtten fra bunnivået på 1.11 til 1.21 G. Hovedsakelig fordi man innførte 11 måneder med studiestøtten siden studieåret faktisk varer i 11 måneder.
Nå har studiestøtten falt til 1.19 G. Studenter har alltid hatt dårlig råd, men vi har dårligere råd nå. Og den synker stadig. Også i år ser vi at studiestøtten ikke, på noen måte, følger prisjusteringene i resten av samfunnet.
Når vi ønsker oss at studiestøtten skal økes til 1.5G er det altså ikke for å få det bedre enn vi hadde det før. Det er å få det like bra som da politikerne selv studerte. Nå gjenstår det å se om regjeringen og SV synes det er et urimelig ønske.