Flere med over én million kroner i studiegjeld

Ferske tall fra Lånekassen viser at gjennomsnittsgjelden etter endt utdanning har økt med over 100 000 kroner på ti år. I 2011 var snittet på 246 000 kroner. I 2021 var summen på 378 000 kroner.

— Den generelle prisveksten er noe av forklaringen. Økningen kan også forklares med at det fra 2017 til 2020 var en gradvis utvidelse fra ti til elleve måneder studiestøtte, sier administrerende direktør Morten Rosenkvist i Lånekassen i en pressemelding.

Korona kan ha gitt økning

Et annet element som Rosenkvist henviser til med tanke på økningen er nye ordninger fra Lånekassen. Blant annet under pandemien.

— Vi har blant annet fått på plass et tilleggslån til studenter over 30 år, noe som gjør det lettere å studere også for voksne med flere økonomiske forpliktelser. De siste to årene har det dessuten vært mulig å søke et ekstraordinært koronalån på 26 000 kroner. Dette er viktige ordninger som er med på å gjøre utdanning mulig, men det fører også til at den totale gjelden søker, sier direktøren.

Bekymret studentorganisasjoner

Tova Todnem Lund, leder i Norsk studentorganisasjon, sier hun er bekymret over at gjelden stadig øker for ferdigstuderte.

— Stor studiegjeld er negativt for enkeltmenneskene av mange grunner, det gjør det blant annet vanskeligere å komme inn på boligmarkedet. Vi er bekymret for at stadig høyere gjeld vil gjøre det vanskeligere for mange å ta høyere utdanning. Når studenter har blitt tilbudt lån gjennom koronaen hvor andre har hatt rett på dagpenger, er det ikke så rart at lånet har økt. Samtidig er det viktig og riktig at dette kommer fra Lånekassen, og at ikke flere blir nødt til å ta opp forbrukslån, sier hun og legger til:

— Samtidig ble konverteringsordningen innført for noen år siden. Det er en økonomisk straff til studenter som ikke fullfører på normert tid, eller som endrer studieløp underveis. Det kan ikke overraske politikerne at dette har ført til at vi står igjen med mer gjeld enn vi gjorde tidligere.

les også:

Sofie vraket eliteuniversitet i London og valgte Norge: Sparer 800.000

Høyere gjeld ved utenlandsstudier

Ifølge pressemeldingen begynte litt over 100 000 kunder å betale på studielånet i 2021. Omtrent 900 kunder hadde over én million kroner i gjeld da de startet nedbetalingen. I fjor var tallet 560 og tilbake i 2011 var det kun én person.

For utenlandsstudenter var gjelden i snitt 641 000 kroner.

— Fra høsten 2017 fikk utenlandsstudenter mulighet til å låne inntil 100 000 kroner mer for å dekke skolepenger ved spesielt dyre studiesteder. Dette bidrar til at utenlandsstudentene gjeld øker. Nivået på skolepenger ved læresteder i utlandet og valutakursendringer kan også påvirke den totale gjelden for utenlandsstudenter, sier Rosenkvist.

Samskipnaden for Norwegian Students Abroad (ANSA) ser i likhet med NSO bekymret på tallene.

— At gjeldsgraden øker så kraftig hos utenlandsstudenter bekymret meg. Klart høye skolepenger spiller en rolle og det er positivt at Lånekassen gjør at flere kan studere. Men det viser at en del av tilleggslånet må omgjøres til stipend, sier ANSA-president Sine Schei.

— Tror du den studiegjeldsummen kan skremme andre fra å studere utenlands?

— Med et snitt på over 600 000 kroner i studiegjeld så kan det virke avskrekkende. Vi ønsker at utenlandsstudier skal være tilgjengelig for alle. Tar du for eksempel medisinstudiet så sparer staten mye på at studenter velger å studere det i utlandet. Da er det synd de skal få større studielån enn andre. Vi trenger tiltak som gjør at gjeldsøkningen ikke fortsetter, sier hun.

(Endringslogg: Oppdatert 29.03.22 klokken 13.10 med sitater fra Tuva Todem Lund og Sine Schei)