Debatt ● Syversen, Wedum og Hole
Studentene mener kohortene er kommet for å bli
Våre undersøkelser viser at svært mange studenter ønsker seg en styrt etablering av faglige møteplasser, skriver tre ansatte ved Høgskolen i Innlandet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Den nylig publiserte helse og trivselsundersøkelsen (SHoT) viser oss noen alvorlige tall. Mest oppsiktsvekkende er det at 45 prosent av studentene sliter med alvorlig psykiske plager under koronapandemien. Situasjonen er akutt, og universitets- og høgskolesektoren må handle.
Psykolog- og samtaletjenestene i Studentsamskipnadene har blitt styrket. Dette alene er ikke nok. Studie- og læringssituasjonen til studentene må forbedres, men hvordan skal det forbedres? En undersøkelse gjennomført ved Høgskolen i Innlandet viser til noen løsninger, som også kan peker mot en ny normal i høyere utdanning.
Etter den 12. mars 2020 gjorde universiteter og høgskoler en snuoperasjon som mangler sidestykke. Fra den ene dagen til den andre gikk undervisningen fra å være auditoriebasert til å bli heldigital. Ansatte og studenter besto den første store testen - digitaliseringstesten. Undervisningen ble i stor grad gjennomført med forelesninger på nett ved hjelp av det digitale verktøyet Zoom. Det viste seg mangelfullt å overføre forelesningspraksisen fra auditoriene til det digitale rom, uten i større grad å tilpasse undervisningen til den digitale plattformen.
I undervisning på Zoom forble studentenes skjermer sorte, de så ikke hverandre. Mange studenter opplevde ensomhet og at de ble mer passive enn normalt. Undervisningen ble ensformig, og den digitale revolusjonen, forstått som «forelesninger på nett,» viste seg å ikke være en bærekraftig løsning på sikt.
Koronakrisen satte situasjonen på spissen, og viste oss betydningen av en fag-sosial kontakt mellom studentene, og mellom studenter og undervisere. Løsningen under koronakrisen, men også senere, peker mot en sterkere vektlegging av den sosiale dimensjonen ved læring.
Våre data viser at manglende sosial kontakt og manglende samarbeid med medstudenter har gått ut over trivsel og motivasjon for studiene. Om lag 75 prosent av studentene i undersøkelsen som svarer at de har hatt mindre eller ingen kontakt med medstudenter, rapporterer redusert læringsutbytte.
Som i SHoT-undersøkelsen rapporterer de yngste studentene om ensomhet, sosial isolasjon, svak studiemotivasjon og redusert læringsutbytte.
En viktig del av vår undersøkelse besto i å spørre studentene hva som skulle til for å forbedre undervisningen under korona. Her kom det fram mange konkrete innspill og forslag til grep høgskolen og fagmiljøene kan ta på kort og lengre sikt.
Felles for disse innspillene var studentenes vektlegging av at de savnet det sosiale i læringssituasjonen, og de ønsket mer variasjon i den forelesningsbaserte korona-undervisningen. Slik sett bekrefter koronakrisen antakelsene i den sosiale læringsteorien, og aktualiserer at denne settes høyt opp på dagsordenen gjennom å legge til rette for flere varierte læringsarenaer.
Variasjon i undervisningen og tilrettelegging for studentaktive læringsmetoder som vektlegger sosial kontakt, bør styrkes, enten undervisningen foregår digitalt eller fysisk. Interaktive fag- og læringsmiljøer vil fremme studentenes trivsel og motivasjon for studiene.
Men hvordan kan man gjøre dette i praksis? Høsten 2020 iverksatte vi en studiestart-pilot, tilpasset koronasituasjonen og resultatene i undersøkelsen. På studiestartpiloten med over 100 førsteårsstudenter ble studentene delt inn i kohorter på 20-25 studenter, med en fagansvarlig for hver «klasse».
Det ble tatt initiativ til faste kollokviegrupper som skulle studere sammen hele semesteret og gjøre obligatoriske øvingsoppgaver sammen. En evaluering av studiestart-piloten høsten 2020 viser at kombinasjonen av faglig og sosial samhandling i mindre grupper – kohorter — var en riktig vei å gå. Studentene ga uttrykk for at de raskt kom i gang med faglige aktiviteter, samtidig som de ble kjent med medstudenter.
Et sentralt poeng i undersøkelsene våre tyder på at svært mange ønsker seg en styrt etablering av faglige møteplasser. Evalueringene viste at inndelingene gav studentene en god opplevelse av klassefølelse, trygghet og tilhørighet, og en sterkere motivasjon for læring.
På bakgrunn av dette mener vi at en styrt etablering av mindre kohorter kan bidra til å knytte langsiktige sosiale bånd gjennom faglig samhandling, som igjen kan bidra til robuste læringsmiljøer.
Parallelt med den styrte etableringen av kohorter, fikk studentene selv etablere digitale rom på læringsplattformen Teams, slik at de som gruppe kunne treffes digitalt eller fysisk, avhengig av hva som til enhver tid var mulig på bakgrunn av smittevernhensyn. For at også digitale fora skal bli naturlige møteplasser for studentene, mener vi at vektlegging av faglig-sosiale aktiviteter tidlig i studiet kan utvikle et faglig -sosialt «lim» som knytter studentene sammen.
Slik kan forpliktende læringsaktiviteter opprettholdes også ved nedstengninger når studenter er overlatt kun til digital samhandling. Dette vil kunne bidra til å gjøre læringsmiljøene mer robuste og motstandsdyktige også ved kriser.
Skal vi, når det blir mulig å møtes fysisk igjen, bare gå tilbake til «slik det var før» - før koronakrisen? Vi bør ta med oss de erfaringene og innovasjonene vi har gjort i sektoren også etter korona. På bakgrunn av våre undersøkelser og erfaringer fra dette studieåret, mener vi at vi bør ha et tydeligere fokus på organiseringen av undervisningen i høyere utdanning. Dette vil innebære å en sterkere styring av studieaktiviteter for å legge grunnlaget for utvikling av robuste, bærekraftige læringsmiljøer i skjæringsfeltet mellom undervisere og studenter.
Planleggingen for et nytt studieår er i full gang, og vi anbefaler å satse på «kohortene» — de mindre gruppene — både denne høsten og i fremtiden.
(Denne kronikken springer ut fra forskningsprosjektet «Digital undervisning og annen digital samhandling, hva er lært, og hva vil utvikles videre?» ved Handelshøgskolen Innlandet – fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Institutt for organisasjon, ledelse og styring. Deltakere i prosjektet er foruten artikkelforfatterne: Jens Petter Madsbu, Mona Strand, Sigrid Myklebø, Inge Hermanrud og Monica Johannessen Lervik. Supplerende data er hentet fra evaluering av studiestarten 2019 og 2020 ved Institutt for ledelse, organisasjon og styring, campus Lillehammer).