erstatning

Student trodde hun var bortvist: Tapte søksmål mot NTNU

Studenten krevde erstatning for utgifter og tapte inntekter etter at det oppsto usikkerhet om hun var utestengt fra et av NTNUs europeiske samarbeidsuniversiteter.

Studenten sier til Khrono at hun vurderer å anke dommen. — Rett og slett fordi jeg mener at regjeringsadvokaten kommer med uriktige uttalelser i sin duplikk.
Publisert Oppdatert

En tidligere student ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) saksøkte tidligere i år Kunnskapsdepartementet.

Bakgrunnen er at studenten oppfattet e-poster fra universitetet slik at hun var utestengt eller bortvist fra et europeisk samarbeidsuniversitet.

Det førte til at kvinnen pådro seg utgifter og tapte inntekter hun tidligere i år anslo å være på 219.000 kroner.

Nå er det klart at hun tapte søksmålet mot departementet.

I dommen slår retten fast at vilkårene for negativ kontraktsinteresse ikke er oppfylt. Det er et juridisk begrep for utgifter en part har pådratt seg i forbindelse med en inngått avtale, som senere viser seg å være ugyldig.

«Det er da ikke nødvendig for retten å gå inn på vurderingen av det økonomiske tapet, ei heller om det er rettslig grunnlag for å utmåle tap i tråd med prinsippene for negativ kontraktsinteresse», slås det fast i dommen.

Ville ikke ha henne på campus

Saken startet i 2020, da den kvinnelige studenten begynte på studietilbudet, som er et samarbeid mellom NTNU og det europeiske universitetet.

Underveis i det første studieåret, som var digitalt på grunn av pandemien, hadde hun jevnlig kontakt med flere ansatte ved det europeiske universitetet på e-post. Særlig e-postene til én mannlig professor fikk store konsekvenser for studenten. Hun oppfattet det som kommunikasjon knyttet til faglige spørsmål basert på felles interesser, mens mannen mente kommunikasjonen var «svært upassende».

«Du har sendt meg mange meldinger og e-poster i løpet av året (...) Senere er tema for meldingene blitt mer og mer forskjellige og varierte, av og til sendt på urimelige tidspunkt (klokka 23, midnatt), med et vokabular (som søte drømmer), som jeg ikke har besvart for å høflig gjøre det klart at jeg fant det svært upassende», skrev professoren i en e-post.

Våren 2021 var det igjen åpnet for være tilbake på campus.

En hendelse der studenten hostet underveis i en forelesning og ble bedt om å ta en covid-test, skapte reaksjoner ved det europeiske universitetet. Studenten hevdet selv at hun tok en hurtigtest som var negativ og møtte senere samme dag opp til en ekskursjon. Der ble hun nektet deltagelse fordi testresultatet ikke var sendt til riktig faglærer.

Hendelsen gjorde at det europeiske universitetet tok kontakt med NTNU i starten av juli 2021: Den kvinnelige studentens tilstedeværelse på campus ville være i strid med deres retningslinjer for orden og sikkerhet, og de motsatte seg hennes tilbakekomst.

Kvinnen var student ved et av samarbeidsuniversitetene til NTNU. Hun søkte erstatning for tapt inntekt og utgifter etter at det oppsto usikkerhet om hun var utestengt fra universitetet.

Ber om erstatning

Denne beskjeden ble videreformidlet til den kvinnelige studenten av en NTNU-ansatt.

Dette ble også et viktig tema i rettsmøtet mellom studenten og Kunnskapsdepartementet. Ga NTNU et inntrykk av at studenten var utestengt eller bortvist fra det europeiske universitetet?

Den påfølgende høsten tilbød NTNU studenten å få studieretten overført til det norske universitetet.

I et brev i starten av oktober 2021 fikk studenten informasjon om at hun kunne fortsette årsstudiet ved det europeiske universitetet. Men det skulle ikke gå mer enn et par uker før den norske konsulen i landet ga henne beskjed om at det europeiske universitetet hadde oppfattet at hun var tatt ut av NTNUs lister og derfor ikke kunne fortsette studiene der.

Den uavklarte situasjonen førte til en rekke utgifter for studenten, som også er grunnlaget for søksmålet.

Studenten ba blant annet om erstatning for utgifter i forbindelse med salg av en leilighet. Leiligheten skulle selges på grunn av den planlagte flyttingen til den europeiske byen, og medførte også tapte leieinntekter i en periode på fem måneder. Andre utgifter knyttet til salget som takstmann, strømutgifter, egne leieutgifter og meglerkostnader ønsket studenten også erstatning for.

Hun sa til Khrono i vår at hun var blitt nødt til å ta opp et lån på 300.000 kroner for å dekke utgiftene og tapte inntekter.

Mangler grunnlag

Kunnskapsdepartementet, representert av regjeringsadvokaten, mente på sin side at kravet manglet rettslig grunnlag.

De mener at hun uansett ville unnlatt å ta på seg arbeidsoppdrag i Norge ved siden av studiene, ettersom hun ville vært i det europeiske landet det påfølgende året. Det samme argumentet bruker regjeringsadvokaten for kravet om kompensasjon i forbindelse med boligsalget. De mener hun uansett ville hatt tilsvarende boutgifter i det europeiske landet.

I rettens vurdering legger dommeren vekt på at det ikke kan slås fast ved å lese den nevnte e-posten fra en NTNU-ansatt i starten av juli, at studenten var utestengt eller fratatt studieretten ved det europeiske universitetet.

Spørsmålet blir derfor om det er rimelig å anta at hun ble bortvist, skriver dommeren.

Uaktsom e-post

Dommeren mener e-posten viser en manglende forståelse for at studentens rettigheter er regulert av universitet- og høgskoleloven og at den derfor kan regnes som uaktsom.

Retten mener likevel ikke at denne uaktsomheten har tilstrekkelig betydning for erstatningskravet studenten har lagt fram.

Retten mener heller ikke at ordlyden i e-posten kan forstås som at studenten var bortvist. Den uttrykker klart at vedtak om bortvisning fra det europeiske universitetets side ennå ikke var truffet, skriver dommeren.

Studenten på sin side har argumentert at hun oppfattet det slik at hun ville måtte møte en disiplinærnemnd dersom hun møtte opp ved det europeiske universitetet.

Selv om retten har forståelse for at en e-post fra en ansatt ved det europeiske universitetet kan oppfattes som en trussel om det, og at hun ikke følte seg velkommen, mener retten at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å slå fast at det var det samme som en bortvisning.

Vurderer å anke

— Jeg vurderer å anke. Rett og slett fordi jeg mener at regjeringsadvokaten kommer med uriktige uttalelser i sin duplikk. Argumentene er fulle av faktafeil, uriktige og blir vrengt til min ulempe, sier studenten til Khrono.

Duplikk er i rettssaker et kort, avsluttende innlegg fra saksøktes prosessfullmektig i sivile saker.

Studenten oppfatter at hun tapte saken fordi NTNU ikke har fattet et formelt vedtak om bortvisning.

— Regjeringsadvokaten sa i retten at «her har ikke studenten gjort gode nok undersøkelser om at det ikke var et vedtak». Hvor mange vet hva et vedtak er? Hvor mange studenter undersøker om det er et vedtak eller ikke? Det er kun jusstudenter som har kompetanse til det, sier studenten.

— Hvordan ser du på din mulighet til å studere ved det europeiske universitetet?

— Jeg anser at det er umulig for meg å reise ned dit. I realiteten blir det for vanskelig for meg fordi det har blitt formidlet at jeg ikke er ønsket tilbake av flere ansatte.

Slipper å betale

Selv om retten mener kommunikasjonen fra NTNU ikke ga tilstrekkelig grunn til å konstatere at de hadde vært uaktsomme i saken, mener de at en ansatt ved NTNU «skapte en såpass uklar situasjon med sin delvis uriktige kommunikasjon» at det ikke er urimelig at studenten gikk til sak.

«Retten viser også til at kommunikasjonen har avdekket svakheter i NTNUs rutiner og systemer ved tilfeller av disiplinærreaksjoner hos utenlandske studiesteder og hvordan dette forholder seg til universitets- og høyskoleloven», skriver retten.

Derfor slipper studenten, selv om hun tapte, å betale saksomkostningene til Kunnskapsdepartementet.

— Dette er en uprøvd sak i det norske rettssystemet. Det er en seier at jeg slipper å betale saksomkostninger på 40.000 kroner og at NTNU får påpekt at de ikke har vært tydelige nok i kommunikasjon. Det er på tide at offentlig sektor og NTNU tar ansvar for klarspråk, sier studenten.

— Fornøyd

Khrono har henvendt seg til NTNU for en kommentar om saken, men de viser til regjeringsadvokaten som har ført saken.

Regjeringsadvokaten ved advokatfullmektig Aleksander Tønnessen tar dommen til etterretning.

— Vi registrerer at tingretten var enig i statens standpunkt om at det ikke var grunnlag for erstatning, og vi er fornøyd med det. Utover det har vi ingen kommentar, skriver Tønnessen til Khrono.

Powered by Labrador CMS