Student krever erstatning etter å ha mistet studie­retten

I fjor høst skulle den norske studenten dratt tilbake til et europeisk universitet for å fortsette sitt studium. Slik ble det ikke.

Istedenfor har det blitt en kamp som har vart i mer enn ett år, som nå har resultert i et erstatningskrav på 219.000 kroner for tapte inntekter og utgifter mot Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).

— Jeg kommer ikke til å gi meg før jeg får disse pengene. Jeg ønsker å gjøre NTNU bevisst på at de må ta konsekvensene av de forvaltningsfeilene de gjør, sier studenten.

Formelt sett er begrunnelsen for erstatningskravet de økonomiske tapene kvinnen har lidd som følge av det hun mener er en ulovlig overføring av studieretten mellom de to utdanningsinstitusjonene.

I juli i fjor fikk studenten tilsendt et brev fra det europeiske universitetet der det står at hun ikke var ønsket tilbake på campus da semesteret startet opp igjen i slutten av august. Grunnen: Brudd på interne karanteneregler og hennes e-poster til universitetets ansatte.

Omfattende e-postkommunikasjon

Den kvinnelige studenten begynte på studiet i 2020, men valgte å ta det som deltidsstudent over to år. Studietilbudet er et samarbeid mellom NTNU og det europeiske universitetet.

Som følge av pandemien var store deler av undervisningen digital det første året på studiet.

Gjennom fjoråret hadde studenten jevnlig e-postkorrespondanse med flere universitetsansatte, men det er særlig e-postene til én mannlig professor som fikk store konsekvenser for studenten.

I cirka åtte måneder utvekslet den norske studenten og professoren ved det europeiske universitetet e-poster. Historie, latin, julehilsener og tips om arrangementer var blant temaene i e-poster som Khrono har fått tilgang på. Totalt skal det være snakk om rundt 80 e-poster.

mistet studieretten

Universitetet må behandle saken på nytt, etter at Pia ble kastet ut av studiet

«Svært upassende»

Studenten oppfattet kommunikasjonen som knyttet til faglige spørsmål basert på felles interesser.

Derfor kom e-posten fra den utenlandske professoren datert 12. mai i fjor som en overraskelse:

«Du har sendt meg mange meldinger og e-poster i løpet av året (...) Senere er tema for meldingene blitt mer og mer forskjellige og varierte, av og til sendt på urimelige tidspunkt (klokka 23, midnatt), med et vokabular (som søte drømmer), som jeg ikke har besvart for å høflig gjøre det klart at jeg fant det svært upassende.

Etter gårsdagens melding vil jeg gjøre det enda tydeligere: vi er i et lærer/student-forhold og som lærer har jeg alltid vært, og vil alltid være, tilgjengelig for studentene for å svare på spørsmål som angår eksamen eller emnet direkte, men ting utover det har aldri vært en del av min praksis som lærer, slik vil det fortsatt være. Du må derfor gjerne stille spørsmål som synes nødvendige i forberedelsen til slutteksamen, jeg svarer med glede, men jeg ønsker at spørsmålene eller e-postene begrenses til dette.»

— Vi jobber begge med undervisning og har mange like interesser, som språk og reiser. Jeg oppfattet det som helt saklig kommunikasjon mellom to voksne mennesker, sier studenten.

— Fikk du følelser for professoren?

— Som de sier i Brussel: Elle n’a pas toutes ses frites dans le même sachet (Hun har ikke alle pommes frites-ene i samme pose. Stud.oversettelse. Red.mrk).

Khrono har stilt en rekke spørsmål til det europeiske universitetet. De skriver i en e-post at de ikke ønsker å kommentere saken.

— Jeg informerer med dette om at vi ikke ønsker å kommunisere noe om denne komplekse «saken», som nå omfatter en formell saksgang, skriver direktøren for det internasjonale kontoret ved universitetet.

Overførte studieretten

I tillegg ble studenten anklaget av det europeiske universitetet for å ha brutt deres interne retningslinjer under pandemien.

En hendelse der studenten hostet under en forelesning og ble bedt om å ta en test, ble trukket fram. Studenten sier selv at hun tok en hurtigtest som var negativ og møtte senere samme dag opp til en ekskursjon. Her ble hun nektet deltagelse fordi testresultatet ikke var sendt til riktig faglærer.

I begynnelsen av juli 2021 ble studenten fortalt at hun ikke var velkommen tilbake på campus.

«Det er for denne side uklart hvordan xxx skal ha utgjort noen fare for institusjonens orden og/eller sikkerhet. Det er, så vidt denne side er klar over, ikke fremlagt dokumentasjon på at det på tidspunktet fantes noen formelle ordensregler xxx ikke fulgte», skriver studentens advokat, Ruben Haugland, i et brev til NTNU.

— Vår mening er at NTNU har handlet ansvarsbetingende ved at de i praksis hindret studenten i å fortsette studiene sine ved det europeiske universitetet. Universitetet uttaler i sitt svarbrev at studieretten aldri ble formelt fratatt og at studenten heller aldri ble formelt bortvist. Dette er etter vår vurdering ikke avgjørende for om NTNU har handlet ansvarsbetingende, sier Haugland til Khrono, og fortsetter.

— Studenten ble først informert skriftlig om at hun ikke kunne møte på campus høstsemesteret, og ble deretter fratatt alle rettigheter som student ved det europeiske universitetet. Dette innebærer i realiteten både en tap av studierett og en bortvisning fra campus, uten at vilkårene for dette er oppfylt.

ureieleg

Stipendiat juksa med bilete, vart kasta ut

Tilbakeviser påstander

Utover høsten fortsatte konflikten.

NTNU tilbød studenten å få studieretten overført til det norske universitetet, men studenten ønsket ikke å flytte til Trondheim. Studenten bestrider at NTNU hadde hjemmel til å overføre studieretten fra det europeiske universitetet.

— NTNU har ikke tatt ansvar for det som har skjedd der nede. Hele prosessen har vært veldig rotete og det har vært uvisst hvem som har ansvaret, sier studenten.

Studenten leverte i fjor høst en klage på 46 sider der hun kommer med en lang rekke klager på NTNUs behandling av henne, den faglige kvaliteten og NTNU-ansattes oppførsel.

NTNU tilbakeviste mange av påstandene til studenten, men beklaget to forhold. For det første at hun ble bedt om å sende en legeerklæring på e-post. Dette er et brudd på NTNUs retningslinjer, men har vært vanlig praksis ved det europeiske universitetet, skriver NTNU i et brev.

— Jeg oppfatter ikke at NTNU har svart på de faktiske forholdene i klagene. De kommer med generelle uttalelser som ikke oppfattes som at de svarer på innholdet i klagene. Når det foreligger ny informasjon, så svarer de at dette er svart ut tidligere, noe det ikke er gjort, sier studenten.

For det andre beklaget NTNU at tilgangen til e-post og digitale plattformer ved det europeiske universitetet ikke var blitt reaktivert for skoleåret 2021-22. For studenten hadde ikke mistet studieretten ved det europeiske universitetet selv om hun ikke var ønsket tilbake på campus.

«Det har i ettertid vist seg at det ikke var fattet et vedtak ved Universitetet i xx om at xx var bortvist fra studiet. Det er beklagelig at hun fikk en e-post som ga uttrykk for at hun ikke lenger kunne studere i xx», skriver NTNU i et brev.

Dette reagerer studenten og hennes advokat på i dag.

Det europeiske universitetet har på sin side lagt vekt på at den norske studenten ikke var ført opp som student ved NTNU, og derfor ikke kunne studere videre i det europeiske landet.

sykepleieutdanning

Studenten ble utestengt – nå har hun vunnet i retten

Søker erstatning

I april sendte studenten og hennes advokat et brev til NTNU der de ber om erstatning.

— Jeg har bedt om erstatning fordi NTNU aldri har beklaget forholdet. Jeg har ønsket en beklagelse, som jeg aldri har fått. Det er hovedgrunnen. Så har jeg måttet ta opp et lån på 300.000 kroner som en følge av saken.

De ber blant annet om erstatning for utgifter i forbindelse med salg av en leilighet. Leiligheten skulle selges på grunn av den planlagte flyttingen til den europeiske byen, og medførte også tapte leieinntekter i en periode på fem måneder. Andre utgifter knyttet til salget som takstmann, strømutgifter, egne leieutgifter og meglerkostnader ønsker også studenten at NTNU dekker.

I tillegg kommer tapt arbeidsinntekt som følge av den planlagte flytteprosessen til det europeiske landet.

NTNU avviser kravet. Det kommer fram av et svarbrev sendt i slutten av april. Det bekrefter også leder av det aktuelle instituttet til Khrono.

— Erstatningskravet avvises, ettersom man ikke finner at det er årsakssammenheng mellom utgifter det kreves erstatning for, og de forholdene hun angir som begrunnelse for kravet, skriver instituttlederen i en e-post.

Fått en beklagelse

Studenten og advokaten har bedt NTNU avgjøre om de ønsker å komme til en minnelig løsning. Dersom universitetet ikke ønsker det, vil de ta saken videre til rettssystemet.

Instituttlederen skriver videre at studenten har fått en beklagelse «for de forholdene NTNU anser klanderverdige».

— Dette har vært en krevende sak for vår del, både klagens omfang og sakens art, sier instituttlederen.

Instituttlederen sier at en administrativ feil som skyldes uklarhet i kommunikasjonen mellom NTNU og det europeiske universitetet gjorde at den norske studenten ble fortalt at hun var utestengt fra universitetet.

— Feilen ble rettet opp i, hun fikk studieretten tilbake og hun fikk innvilget et ekstra år, sier instituttlederen.

Studenten bestrider at det var en kommunikasjonsfeil som førte utestengelsen.

— Basert på flere samtaler med studentombudet, og skriftlige tilbakemeldinger fra NTNU, er dette ikke en kommunikasjonsfeil.

Instituttlederen sier videre at de har satt inn store ressurser på å behandle klagen til studenten.

— Vi har undersøkt saken grundig, men har ikke funnet at hun er blitt diskriminert eller trakassert. Hadde vi funnet et grunnlag for disse alvorlige påstandene, hadde vi selvfølgelig tatt grep. Vi har også gått gjennom studieevalueringer. Hovedinntrykket fra disse er at studentene er godt fornøyd med oppholdet, og at både studieprogram og faglærere holder høy kvalitet.

Kritisk til kommunikasjonsform

NTNU sendte i mai i år et brev til studenten der de kommer med en tilbakemelding på kommunikasjonsformen til studenten.

«Bakgrunnen for dette brevet er at du gjentatte ganger ovenfor ansatte kommer tilbake til forhold som vi har svart ut, ryddet opp i, oppklart eller beklaget».

— Vi sendte dette brevet fordi vi så et behov for å ha en viss ryddighet i kommunikasjonen og en forventning om hvordan den skal foregå mellom en enkelt student og en institusjon.

I brevet er det særlig kritikk rettet mot en spesifikk underviser NTNU reagerer på.

«Fakultetet har, som du er kjent med, over tid undersøkt påstandene du kommer med mot xxx, og kan som du også er gjort kjent med ikke finne noe klanderverdig ved xxx opptreden».

NTNU presiserer at de har ansvaret for å sikre et forsvarlig studiemiljø for studentene og et forsvarlig arbeidsmiljø for de ansatte.

«Det er ikke akseptabelt at studenter opptrer på en slik måte at det går ut over lærings- og arbeidsmiljøet ved vårt (XX)studium og ved vår virksomhet. Vi ser oss derfor nøyd til å be deg la avklarte problemer ligge».

Føler seg som en kasteball

Studenten er ikke enig i NTNUs vurdering.

— Jeg synes at de er frekke som har latt meg bli en kasteball mellom det europeiske universitetet og NTNU. Hele prosessen har vært en svært stor belastning både fysisk og psykisk.

Studenten viser til Universitets- og høgskolelovens § 4-3 (7) om studenters rett til å varsle om kritikkverdige forhold, og at gjengjeldelse ved varsling er forbudt.

— NTNU beskylder meg for å lage et dårlig psykososialt miljø etter at jeg har varslet om kritikkverdige forhold. Det viser at hjemmelen ikke fungerer i praksis når jeg ender opp med å bli ekskludert fra studiet.

Hun mener studenter ender opp i en situasjon uten vern når studieinstitusjonen skal behandle klager mot en ansatt de har arbeidsgiveransvar for.

Instituttlederen sier til Khrono at NTNU har systemer for å melde om avvik i studiekvaliteten.

— Vi tar varsler på alvor og vi har brukt mye ressurser for å kartlegge hva som har skjedd i denne saken.

Underviseren har ikke ønsket å kommentere saken.

Drømte om Europa

Studenten tar dette semesteret to eksamener ved det europeiske universitetet digitalt fra Norge. Beskjeden fra det europeiske universitetet er ifølge studenten at det vil være vanskelig for foreleserne om hun kommer tilbake til campus.

Selv håper hun fremdeles å vende tilbake. Studieretten er ifølge NTNU utvidet med ytterligere ett år under forutsetning at hun består eksamenene.

— Dette er en sak som har pågått nå i over ett år. Hvorfor har du fremdeles lyst til å være student ved det europeiske universitetet?

— Det har jeg tenkt på mange ganger. Å studere der har vært en drøm for meg i mange år, og undervisningsnivået er så ufattelig høyt. Det er helt fantastisk å være med på disse forelesningene. At den drømmen har blitt tatt vekk fra meg, aksepterer jeg ikke.

Og den europeiske professoren?

— Han har jeg ikke snakket med siden i fjor vår.

Derfor anonymiserer vi:

Saken har vært en stor påkjenning for flere av aktørene, for både studenten enkelte ansatte ved de to omtalte universitetene. Saken har likevel en viktig prinsipiell side som gjør at vi velger å omtale den. For å ivareta personhensyn har vi valgt å anonymisere flere av aktørene. Khrono er kjent med identiteten til alle og har vært i kontakt med alle involvert parter i forbindelse med saken.