Trondheim slår Oslo og Bergen på studenthybler

(Fakta på pris på studenthybel hos samskipnaden i Trondheim er oppdatert)

I forrige uke fikk 89.000 kvalifiserte søkere tilbud om studieplass gjennom Samordnet opptak. Mange trenger et sted å bo, og studenthybel gjennom samskipnaden i studiebyen er en av flere muligheter, men det er trangt gjennom nåløyet.

En undersøkelse Khrono har gjort, viser at blant landets tre største byer er det i Trondheim de har flest studenthybler forbeholdt nye studenter, målt i forhold til antall nye studenter. Der har samskipnaden plass til en av ti nye studenter, eller en dekning på 10 prosent.

I Oslo er det bare 1 av 19, eller rundt 5 prosent av de nye studentene, som kan få studenthybel gjennom samskipnaden. 

I Bergen ligger de nye studentene dårligst an, i følge tall fra samskipnaden er det bare 1 av 24 nye studenter som kan se fram til en studenthybel gjennom samskipnaden, en dekningsgrad på knappe 4,2 prosent. 

I de mindre universitetsbyene er det litt bedre muligheter for en grei studenthybel. I Tromsø er det 9 nye studenter for hver hybel som er forbeholdt dem, og i Stavanger og Bodø er det henholdsvis 6 og 5 studenter per hybel forbeholdt nye studenter.

På boligjakt

En av de som har vært på boligjakt i Trondheim er Malin Dalby Borger. Hun gikk ut fra Askim videregående skole i Østfold i vår, og i sommer har hun sett etter et sted å bo i Trondheim.

— Det er ganske vanskelig å skulle søke bolig i en by jeg bor så langt unna. Når jeg ikke fysisk kan komme på visning, virker jeg kanskje mindre interessert enn de som har muligheten til å møte opp, sier Borger (bildet under).

Hun har søkt arkitektstudiet på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hun var ganske sikker på å komme inn, og derfor kunne hun begynne jakten på studentbolig allerede før hovedopptaket var klart. Og natt til fredag i forrige uke fikk hun klarsignalet hun regnet med: det blir arkitektstudier i Trondheim.

Etter at hun startet med å se etter bolig har hun vært nødt til å senke kravene på standard for å ha råd.

— Jeg ville gjerne ha litt høy standard der jeg skulle bo, med stort rom, og ikke behøve å dele bad med mer enn én eller to andre. Da jeg skjønte at det kostet mellom 7.500 og 8.000 kroner i måneden, ble det for dyrt. Da går jo hele studielånet og litt til, så nå ser jeg etter noe mindre, sier hun.

2200 nye boliger i år

Norsk studentorganisasjon (NSO) har krevd at regjeringen bevilger penger til minst 3000 nye boliger i året. I 2015 har regjeringen så langt bevilget penger til 2200 nye boliger, og nærmer seg altså studentenes krav.

I februar ble det klart at det ble penger til 2000 nye boliger, og i revidert nasjonalbudsjett kom det 200 boliger til.

— Vi nærmer oss studentkravet på bolig og det er flott, sier Therese Eia Lerøen, leder i NSO.

— Samtidig håper vi at regjeringen og deres samarbeidspartier vil gå den ekstra milen det er å innfri studentkravet i statsbudsjettet nå til høsten fortsetter Lerøen, og legger til:

— Tallene til Khrono viser at behovet er stort og at det vil være stort i årene framover.

— Studentboliger er et av de mest effektive virkemidlene for å både skaffe studenter tak over hodet og bedre studentøkonomien.  Det er en god investering for en regjering, sier Lerøen.

Bolig, penger og oppfølging

— Hva skal til for å gjøre studieoppstart og særlig jakten på bolig for nye studenter enklere?

— Etter vår mening vil det å få bygget flere studentboliger være vesentlig for alle studenter. Blir det flere hybler vil flere studenter har muligheten til å bo i en studentbolig samtidig som det vil lette på det private markedet, sier Lerøen.

Hun trekker også fram økt studiestøtte som vil bidra til en enklere studenthverdag og at studentene får økt fokus på studiene ved at de slipper å jobbe for mye ved siden av studiene.

— Når vi nå er midt oppe i opptaket vil jeg også gjerne trekke fram institusjonene ansvar for at studentene får et opplegg som gjør at de trives og finner seg til rette på institusjonene og i sin mulige nye by fra dag 1, sier Lerøen, med klar referanse til at institusjonene overbooker i opptaket sitt, og at det ofte er trangt om plassene ved studiestart.

Leter privat

Askim-studenten Malin Dalby Borger fikk tilbud om en hybel gjennom studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) også, men slik hun oppfattet informasjonen derfra var tilbudet dyrere og dårligere plassert enn det hun kunne tenke seg. 

Så begynte Borger å lete etter private utleiere, og lagde selv en profil på finn.no. Her søkte hun etter rom i mindre bofellesskap.

— Jeg har kommet i kontakt med flere par, hvor den ene drar på utveksling, så jeg har noen visninger på skype denne uka, forteller Borger, og håper hun har skaffet seg hybel før studiestart.

Og i løpet av helgen var det klart: For Borger har det ordnet seg både med studieplass og en hybel hun tror hun både kan leve i og med.

På et minimum i Oslo

Velferdstinget i Oslo og Akershus berømmet regjeringen for prioriteringen sin av de 200 ekstra studentboligene som ble finansiert i revidert nasjonalbudsjett.

— Det er flott at både Oslo og de store byene totalt blir klarere prioritert, sier Sigrid Mæhle Grimsrud, Velferdstingets leder i en pressemelding.

Velferdstinget kritiserte regjeringen tidligere i år for å ha en manglende vilje til å prioritere hovedstaden når de gir tilskudd til studentboligbygging. Mandag kom det frem at Oslo får 72 ekstra hybelenheter av de 200 som ble finansiert i det reviderte budsjettet.

Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) fikk opprinnelig 348 av 2000 studentboliger tidligere i år, noe som tilsvarer 17,4 prosent av den totale tildelingen. Etter revidert er det snakk om 420 av 2200, eller 19,1 prosent.

— Når samarbeidspartiene fikk på plass 200 flere studentboliger var vi forsiktig optimistiske, sier Grimsrud. 

— Men nå ser vi at vi har all grunn til å være fornøyde. Dette er et minimum av studentboligtildelingen som  vi kan akseptere å ligge på, fortsetter hun.