Student brukte KI og fikk tidenes strengeste fuskestraff

Søkere fra flere universiteter ønsker å bli dekan ved fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet.

Disse har søkt:

• Elena Valiuliene, førsteamanuensis i musikkpedagogikk
• Gunhild Tomter Alstad, professor, prodekan utdanning
• Vebjørn Horsfjord, dekan, professor, VID vitenskapelig høyskole
• Zafer Özgen, instituttleder ved Institutt for musikkvitenskap, UiO
• Frithiof Svenson, Selvstendig næringsdrivende

Det opplyser universitetet på sin nettside. Universitetsstyret skal ansette den nye dekanen. Rektor Peer Jacob Svenkerud leder innstillingsutvalget, som etter grundig prosess vil gi sin innstilling til styret.

– Målet er å få styrebehandlet ansettelsen 6. mai, sier Svenkerud på universitetets nettside.

Professor ved Økonomis institutt ved Universitetet i Oslo (UiO), Manudeep Bhuller, får Fridtjof Nansens belønning for yngre forskere i kategorien humaniora og samfunnsvitenskap, står det i en pressemelding fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet ved UiO.

Prisen er på 75 000 kroner og et diplom, og deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi.

— Det betyr mye for meg å få en slik anerkjennelse. Det er ikke ofte i forskerverden man får sånn oppmerksomhet, sier prisvinneren i en uttalelse.

«Manudeep Bhuller er en samfunnsøkonom som har gjort fremragende anvendt forskning innen arbeidsmarkedsøkonomi, et fagområde der han nylig mottok et prestisjefylt ERC Starting Grant. I følge RePec er Bhuller den norske økonomen under 40 med størst produksjon i høykvalitetstidskrifter.», heter det blant annet i begrunnelsen for prisen.

Instituttleder ved Økonomisk institutt, Karen Helene Ulltveit-Moe, er svært glad for at nettopp Manudeep Bhuller får prisen.

— Dette er en flott anerkjennelse av en av våre dyktige forskere og samtidig en anerkjennelse av Økonomisk institutt som et internasjonalt ledende forskningsmiljø, sier instituttlederen.

Donald Trump planlegger å legge ned Utdanningsdepartementet torsdag, sier kilder til Washington Post. Det var Wall Street Journal som først meldte dette.

USAs president Donald Trump er klar for å gi en presidentordre der han ber sin nye kunnskapsminister Linda McMahon stenge utdanningsdepartementet.

Onsdag sirkulerte det et utkast av presidentordren, der det også står at presidenten ikke alene har makten til å stenge departementet. Ifølge The Wall Street Journal står det i ordren at McMahon må ta «alle nødvendige steg for å fasilitere nedleggelse av utdanningsdepartementet» innenfor lovens rammer. Utkastet er ifølge avisa ikke endelig, som betyr at det kan komme endringer før Trump offentliggjør ordren.

– Eksperimentet med å kontrollere amerikansk utdanning gjennom føderale programmer og penger - og de utallige byråkratene disse programmene og pengene støtter - har sviktet våre barn, lærere og familier, står det i utkastet.

McMahon vil ifølge Wall Street Journal trenge 60 stemmer i senatet for å stenge Utdanningsdepartementet. Republikanerne har 53. Det hun derimot kan gjøre er å delegere vekk ansvarsområder og stanse finansiering av programmer som ligger under Utdanningsdepartementet.

Wrestlingmilliardæren McMahon ble endelig valgt inn som utdanningsminister rett før midnatt 4. mars norsk tid. Hun fikk 51 stemmer, og 45 stemte mot henne.

Allerede tidlig i februar meldte Trump at han ønsket å legge ned Utdanningsdepartementet.

Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO) må gjennomføre en grundig kartlegging av psykososiale og organisatoriske faktorer som kan gi risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Det skriver Uniforum.

Da Arbeidstilsynet i slutten av januar gjennomførte et tilsyn på Det juridiske fakultet, fikk fakultetet ros for å arbeide systematisk med Helse, miljø og sikkerhet.

Men det var også litt kritikk å spore. Denne handler først og fremst om manglende dokumentasjon av kartlegging, risikovurdering og oppfølging av organisatoriske og psykososiale forhold som kan gi risiko for psykiske plager og muskel- og skjelettplager hos arbeidstakerne.

Arbeidtilsynet har nå pålagt UiO å ta tak i dette. Fakultetsdirektør Oddrun Rangsæter sier at fakultetet allerede har gjort et omfattende arbeid når det gjelder dette, men at de ikke har vært flinke nok til å dokumentere det de har gjort.

Dekan Ragnhild Hennum understreker at de ikke tar lett på påleggene fra Arbeidstilsynet.

— Vi tar dette alvorlig, og vi ser at vi må bli flinkere til å dokumentere hvordan vi arbeider, sier Hennum til Uniforum.

Lørdag 1. mars ble det holdt markeringer i flere norske og nordiske byer til støtte for studentprotestene i Serbia.

I fire måneder har studenter og ansatte ved landets universiteter ledet an i store protester mot Serbias president Aleksandar Vučić, i det som har blitt kalt den største studentprotesten i Europa siden 1968.

Markeringene i helgen ble holdt på dagen fire måneder etter ulykken i den nord-serbiske byen Novi Sad som krevde 15 menneskeliv.

I Oslo ble det lagt ned 15 hvite kaniner og 15 roser utenfor Nobel fredssenter, og mer enn 200 personer møtte opp, i følge arrangøren.

— Etter det som skjedde i Novi Sad, er det ikke noen veien tilbake. Vi må vise at folk i Serbia står ikke alene i denne kampen. Nå er det nok, sa Olga Radojkovic i en appell.

I tillegg til Oslo, ble det holdt markeringer i Bergen, Trondheim, Narvik, Malmø, København og Helsinki, alle under parolen «Kjærlighet fra nord til sør».

Den indonesiske regjeringen annonserte drastiske kutt i utdanningsbudsjettet den 17. februar 2025.

Studentene frykter at reduserte budsjetter vil føre til reduserte studentstipend og dyrere skoleavgifter. Konsekvensen kan bli at enda flere indonesiere velger å forlate landet, skriver Le Monde.

Regjeringen vil kutte utdannings- og forskningsbudsjettet med en fjerdedel. Studentprotestene har vart i flere dager.

Tusenvis har demonstrert ulike steder i landet under slagordet Det mørke Indonesia (Indonesia Gelap), ifølge South China Morning Post.

Allerede har 5 millioner indonesiere valgt å emigrere fra det folkerike landet med 283 millioner innbyggere.

Mange av studentdemonstrantene har plakater der det står «best å stikke av først», som sikter til at flere nå ser det som nødvendig å forlate landet for å sikre sin fremtid.

Fem nordiske akademiske kunstig intelligens-sentre og nettverk fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island etablerer nå en samarbeidsavtale på tvers av landene.

Det skriver det norske KI-nettverket NORA-ai i en pressemelding. Avtalen mellom sentrene og nettverkene ble signert i Stockholm onsdag.

Ifølge pressemeldingen har samarbeidet som formål å sikre at akademia spiller en sentral rolle i utformingen av politikk og innovasjon knyttet til kunstig intelligens i Norden og Europa.

Samarbeidet har fått navnet Nordic AIR (AI Research, Education, and Innovation Partnership), og i pressemeldingen formidles det at dette er det første initiativet av sitt slag i Norden, med fokus på grunnleggende KI-forskning for det nordiske samfunnet og næringslivet.

— I en stadig mer polarisert og uforutsigbar verden er det viktig å samarbeide med pålitelige partnere. Samarbeidet vil også sikre en global nordisk innflytelse, med åpenhet og tillitsbasert tilnærming og demokratiske verdier i fokus, uttaler administrerende direktør Klas Petterson i NORA.ai.

I byrjinga av februar mottok Statsbygg eit varsel om at det hadde vore uklarleikar under bruk av tårnkranar og arbeid på tak på Livsvitskapsbygget.

Det skriv Uniforum.

I eit oppfølgingsmøte same dag som varselet kom inn kom det fra at entreprenørane opplevde at dei ikkje blei høyrde, og at dei meinte framdrifta var så rask at arbeida ikkje kunne gjerast på ein sikker måte.

To dagar etterpå var Statsbygg på inspeksjon på byggjeplassen utan å finna noko gale. Statsbygg formidlar overfor Uniforum at det uansett er sett i verk tiltak for å gjera arbeidsforholda endå sikrare.

Det skal ikkje ha vore ei bestemt hending som førte til varslinga, men ei bekymring om framtidige utfordringar.

Ifølge prosjektleiar for Statsbygg, Sven Wertebach, går alt etter planen med byggjinga av Livsvitskapsbygget. Det skal heller ikkje vera snakk om foreseinkingar.