medisinutdanning
Strid om medisinutdanning også i øst
NTNU og Universitetet i Oslo er uenige om både medisinutdanning og sykehusplassering i Innlandet.
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
På Vestlandet har debatten om medisinutdanning i Stavanger gått lenge. Universitetet i Stavanger ønsker sin egen seksårige medisinutdanning, Universitetet i Bergen ønsker at medisinstudenter fra Bergen skal ta de siste årene av utdanningen i oljebyen.
Nå blusser en lignende konflikt opp igjen i øst: NTNU ønsker også å ha desentralisert medisinutdanning, både i Levanger, Ålesund og på Gjøvik. Men den siste plasseringen kan være problematisk: Gjøvik hører til Helse sør-øst (HSØ), som samarbeider med Universitetet i Oslo (UiO) om praksisplasser for studenter.
— Kartet over helseregioner stemmer altså helt overens med utdanningskartet i Norge. Men ettersom vi allerede har et universitetscampus i Innlandet, har vi helt klart et ønske om å få til medisinutdanning her. Men det betinger at vi blir enige med universitetet i Oslo. Vi vil ikke bygge opp til noen konflikt, sier Siri Forsmo til Oppland Arbeiderblad.
Forsmo er dekan ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.
UiO: Uaktuelt
Den siste utviklingen i saken er at de to universitetene nå mener noe om hvor det nye Mjøssykehuset bør plasseres. Denne saken skal avgjøres av styret i Helse sør-øst i mai.
Nærmest mulig NTNU, sier NTNU.
— NTNU ønsker å gå i dialog med Sykehuset Innlandet for å utrede muligheten for felles lokaler i det nye Mjøssykehuset etter modell fra Trondheim og St. Olavs Hospital, skriver NTNU i sin høringsuttalelse.
— Det er viktig at Mjøssykehuset bygges og lokaliseres på en slik måte at det vil være attraktivt både for studenter og vitenskapelige ansatte. UiO har erfaring med at et godt utbygd bymessig nærmiljø er av betydning for studenttrivsel og denne dimensjonen bør ivaretas ved lokalisering og utvikling av Campus Innlandet. Det vil være aktuelt at studentene kommer til Mjøssykehuset etter å ha gjennomført de tre første studieårene i Oslo, skriver UiO.
Og UiO ønsker ikke å samarbeide om praksisplassene i helseforetaket. Medisindekan Ivar Gladhaug sier til OA at UiO allerede har 11 vitenskapelige stillinger knyttet til sykehusene i Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum, og ser dette som et naturlig utgangspunkt for å utvikle en Campus Innlandet knyttet til et nytt Mjøssykehus.
— Vi forholder oss til de entydige signalene vi har fått fra ledelsen i Helse Sør-øst om at HSØ ønsker å forholde seg til ett medisinsk fakultet for utdannelsen av leger i vår helseregion. Jeg ser det derfor ikke som aktuelt at NTNU skal bruke sykehusene i HSØ som utdanningssteder for leger, sier Gladhaug.
Gladhaug sitter også i helseforetakstyret, men vil ikke røpe hva han vil stemme. Rapporten som kom før jul peker på akuttsykehus på Lillehammer, elektivt sykehus på Gjøvik og et nytt sykehus i Brummundal.
Som Khrono har skrevet, har UiO inngått en avtale med Sørlandet sykehus om at medisinstudenter skal kunne få deler av sin praksisopplæring på Sørlandet.
Ordfører: Revirkamp
Kampen om medisinutdanning i regionen får reaksjoner.
— Den klare holdningen fra Gladhaug tilkjennegir hvor avleggs denne revirkampen er. Vi er i en situasjon der fastlegeordningen er i krise. Landet trenger flere legespesialister. Når behovet er så åpenbart, synes jeg det er veldig rart at man skal låse seg til utdaterte foretaksgrenser, sier Gjøvik-ordfører Torvild Sveen (Sp) til OA.
Sveen mener det er åpenbart at den desentraliserte legeutdanningen i Innlandet må etableres på Gjøvik, siden det er der NTNU har campus.
Også Gjøvik-rådmann Magnus Mathisen advarer:
— Jeg håper denne saken ikke blir noen revirkamp mellom UiO og NTNU som kan skade muligheten for å utvikle både det beste utdanningstilbudet og det beste sykehustilbudet i Innlandet, sier han til OA.
Arbeiderpartiet registrerer
Saken om medisinutdanning på Gjøvik står i listen over innsendte forslag til Arbeiderpartiets landsmøte, som arrangeres 15.-17.april.
I forslaget til partiprogram heter det at man vil «øke antall studieplasser ved landets utdanningsinstitusjoner for profesjonsstudiet medisin», og også øke antallet på LIS1-stillinger.