kompetansereform

Stortinget kommer til å vedta krav om ny finansieringsmodell

Tirsdag leverte utdanningskomiteen sin innstilling til Stortinget om kompetansereformen. Kravene til endringer for universitetene og høgskolene, kan bli betydelige.

Nina Sandberg er godt fornøyd med innstillingen om kompetansereformen. Hun er overbevist om at mange vil forstå saken bedre når de får lest innstillingen og merknadene.
Nina Sandberg er godt fornøyd med innstillingen om kompetansereformen. Hun er overbevist om at mange vil forstå saken bedre når de får lest innstillingen og merknadene.
Publisert Oppdatert

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet lot seg ikke rokke av nye innspill fra regjeringen og SV.

Tirsdag leverte Utdannings- og forskningskomiteen sin innstilling til Stortinget på kompetansereformen, og Stortinget kommer før sommerferien til å vedta at det skal lages et nytt finansieringssystem for universiteter og høgskoler, og arbeidsrelevans og etter- og videreutdanning blir sentralt.

Fakta

Komiteens tilrådning

  • Stortinget ber regjeringen opprette et bransjeprogram for olje- og gassindustrien, og et for maritim sektor.
  • Stortinget ber regjeringen utrede en ny insentivordning 'Kompetansefunn Digital' for at små og mellomstore bedrifter skal investere i økt digital/teknologi kompetanse for sine ansatte.
  • Stortinget ber regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg for å utrede hvordan arbeidstakere kan opparbeide seg en rett til kompetanseheving gjennom arbeidslivet, og sikre at tillitsvalgte tas med i drøftinger om hvilken kompetanseutvikling virksomheten trenger.
  • Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikken for statlige universiteter og høyskoler, om å legge frem forslag til nytt finansieringssystem for universiteter og høyskoler. Forslaget må utarbeides i tett samarbeid med utdanningssektoren og arbeidslivet. Incentiver/faktorer i forslaget til nytt finansieringssystem skal være
    - Relevant arbeid etter endt studie og arbeidslivsrelevans i studiet.
    - Ulike opplegg for etter- og videreutdanning.
    - Opprettelse av mindre og fleksible emner og moduler som arbeidslivet etterspør og som kan tas i kombinasjon med jobb.
  • Stortinget ber regjeringen opprette inntil 1 000 nye studieplasser innen høyere yrkesfaglig utdanning fra høsten 2020, i tillegg til at de 1 000 studieplassene som regjeringen varslet i Prop. 117 S (2019–2020) skal bli permanente, og at det videre utarbeides en forpliktende opptrappingsplan med 1 000 nye studieplasser årlig over fem år.
  • Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag om å utvide retten til realkompetansevurdering til også å gjelde voksne uten rett til videregående opplæring.

Kilde: Stortinget

Flertallet: — Udekkede kompetansebehov

De tre partiene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet har vært utsatt for et betydelig press om å trekke tilbake sitt forslag om arbeidsrelevans. Sammen utgjør de et flertall på Stortinget, og viser i sin innstilling til at andelen virksomheter som sier de i stor grad har et udekket kompetansebehov har økt fra fire prosent i 2016 til ni prosent i 2019 for alle virksomheter.

De trekker også fram NHOs årlige Kompetansebarometer, som i mange år på rad har vist at seks av ti NHO-bedrifter har et udekket kompetansebehov.

«Det trengs mer enn en forventning til universitetene og høyskolene for at sektoren skal samarbeide mer aktivt med næringslivet», heter det fra de tre partiene.

Partiene skriver i innstillingen at de mener det må legges sterkere føringer og etableres tydeligere insitamenter for å møte arbeidslivets behov.

«Utdanningsinstitusjonene må i større grad enn i dag se etter- og videreutdanning som en del av sitt ordinære studietilbud, og spille på lag med arbeidslivet. Dette flertallet mener det må komme klare insentiver for opprettelse av arbeidsmarkedsrettede, korte moduler og kurs med og uten studiepoeng – også for de med høyere utdanning», heter det.

Og videre:

«Dette flertallet vil påpeke at det ikke kun er videreutdanning og påbygging til master eller en ny master arbeidslivet trenger.»

Høyre, SV og KrF: Hvem skal definere relevans?

Høyre, SV og KrF utgjør mindretall i komiteen. De skriver at de er helt enige med flertallet om at arbeidslivsrelevans er en helt sentral del i utformingen av studier og fag. De viser til at regjeringen har varslet at de skal legge fram en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans.

Men de tre partiene stiller seg spørrende til hvem som skal definere relevans og skriver:

«Disse medlemmer stiller seg imidlertid spørrende til hvem som skal definere hva som er arbeidslivsrelevans i studiene dersom dette skal utgjøre en selvstendig faktor i finansieringssystemet.»

De legger også til:

«Akademisk frihet er en forutsetning for frie og selvstendige utdanningsinstitusjoner, og det er viktig at fagmiljøene ved institusjonene i stor grad får utforme det faglige innholdet.»

De trekker fram at Nifus kandidatundersøkelse som viser at de fleste studenter opplever god relevans, og de viser til en uttalelse fra finansieringsutvalget som la fram sin rapport i januar 2015:

«Til tross for sterk vekst i antall mastergradskandidater de siste ti år er mistilpasningen målt ved ledighet blant nyutdannede lavere enn i 2003.»

Vil ha helhetlig gjennomgang

Nina Sandberg sitter i Utdanningskomiteen for Arbeiderpartiet. Hun er godt fornøyd med den innstillingen man nå har kommet fram til, og understreker at det er en bred politisk oppslutning om at det er på tide med en grundig gjennomgang av dagens finansieringsordning.

Fakta

Alternativt forslag fra Høyre, SV og KrF

Stortinget ber regjeringen etter en helhetlig gjennomgang av styringssystemet i forbindelse med stortingsmeldingen om styringspolitikk for statlige universiteter og høgskoler, foreslå hvordan styringen og finansieringen av sektoren kan bidra til å oppnå mål om:

  • Bedre arbeidslivsrelevans i høyere utdanning
  • Bedre tilbud av videreutdanning som arbeidslivet etterspør
  • flere fleksible studietilbud som kan tas i kombinasjon med jobb

— Arbeiderpartiet har lenge ment at det er nødvendig med en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for universiteter og høgskoler, sier Sandberg til Khrono.

Hun trekker fram at de tre partiene i sin innstilling sier at et nytt finansieringssystem må utarbeides i samarbeid med sektoren og arbeidslivets organisasjoner, og at det i denne gjennomgangen bør vurderes hvordan nasjonale mål som arbeidslivsrelevans og etter- og videreutdanning kan fremmes via finansieringen.

Videre peker hun på at regjeringen skal foreslå hvordan arbeid etter endt utdanning, ulike opplegg for etter- og videreutdanning, og opprettelse av mindre og fleksible emner kan bli insentiver.

— Arbeiderpartiet mener dagens finansieringssystem gjør at universiteter og høgskoler tvinges til å bli stadig mer like. Vi vil øke universitetenes selvstendighet og gi dem mulighet til å vokse på sine egne premisser. Tiden er for lengst forbi da universitetene drev med forskning og høgskolene drev med undervisning, sier Sandberg til Khrono og legger til:

— Framtiden krever moderne, integrerte læresteder som alle driver med både forskning, utdanning og formidling og inkludert innovasjon. All undervisning skal være forskningsbasert, og alle institusjoner må settes i stand til å ha tilstrekkelig forskning til å ivareta dette.

— En av mange elementer

Sandberg sier at det er viktig for Arbeiderpartiet at det skal være forskjeller i hvordan dette utformes ved de ulike lærestedene.

— Noen vil være grunnforskningsorienterte, andre mer profesjonsorienterte, noen vil satse på teknologi, mens andre vil være mer samfunnsorienterte. Vi ønsker slike ulikheter velkommen. Arbeiderpartiet har en politikk som stimulerer til variasjon og økt selvstendighet for universiteter og høgskoler, mener Sandberg.

Sandberg legger til at hun er glad man har fått en god debatt rundt denne saken, selv om hun også mener det har båret preg av noen fordommer.

Hun vier til at i andre land der arbeidslivsrelevans er en faktor i finansieringssystemet handler det om 2-5 prosent av totalbudsjettet.

— I motsetning til statsråden ser jeg at det ikke er helt entydig heller hva universiteter og høgskoler mener om forslagene. Det er svært viktig for oss å poengtere at vi på ingen måte har låst oss til en modell, men vi har forpliktet regjeringen på noen punkter av innholdet. Forslaget skal utredes og legges fram i en helhetlig melding om styringspolitikk neste vår, og skal på bred høring og gjennom grundig behandling før Stortinget gjør vedtak, poengterer Sandberg.

Sandberg mener at kompetansereformen som helhet nå gir startskudd for viktige endringer som fortjener omtale.

— De tre partiene har som nevnt sørget for å ta grep som tar Norge nærmere en reell kompetansereform: et steg nærmere lovbestemt rett til kompetansebygging, massiv opptrapping av høyere yrkesfaglig utdanning, ordning for at SMB-er (små- og mellomstor bedrifter. red.mrk.) skal få bygget nødvendig digital kompetanse. Meldingen fra regjeringen var tynn og uforpliktende, Stortingsflertallet har gjort jobben høyreregjeringen ikke ville gjøre, mener Sandberg.

Fremmet alternativ, men fikk nei

Høyre, KrF og SV fremmet et alternativt forslag i komiteen, men de fikk ikke med seg de tre flertallskameratene.

Forslaget fikk også støtte fra leder av Universitets- og høgskolerådet (UHR) og rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.

Dette forslaget vektlegger også arbeidslivsrelevans, men det er ingen snever definisjon. Det er mer opp til institusjonene selv å bidra inn i det arbeidet med hva som er relevant for arbeidslivet og utdanningene, og vil tjene både samfunnet, utdanningene og institusjonene, sa han til Khrono mandag kveld.

Han la også til:

— Det viktige med dette forslaget er at det ikke er én snever, instrumentell parameter som blir lagt på toppen av finansieringssystemet, slik Roy Steffensen tar til orde for i Khrono, og som man heller ikke har utredet konsekvensene av. En slik gjennomgang som forslaget skisserer, vil sikre en fornuftig helhet.

Se hele forslaget i denne saken fra mandag

— Jeg mener dette er et bedre forslag, sier Høyrepolitiker og medlem av utdannings- og forskningskomiteen, Mathilde Tybring-Gjedde til Khrono.

— Det understreker at utdanninger skal være arbeidslivsrelevante, at man ønsker å ha flere etter- og videreutdanningsprogrammer og at man skal kunne komme tilbake til høyere utdanning flere ganger i yrkeslivet. Det er kjernen i kompetansereformen, som Høyre har gått i bresjen for. Forskjellen er at man ikke forhåndskonkluderer på tre faktorer, som må være en del av finansieringssystemet, sier hun.

SV er også skuffet

Mona Fagerås er utdanningspolitisk talsperson for SV. Hun er skuffet over at universitets- og høgskolesektoren ikke klarte å få Ap og Sp til å snu i spørsmålet om arbeidslivsrelevans inn i finansieringssystemet.

— SV er svært skuffet over at et stortingsflertall med Ap og Sp i spissen nå legger inn arbeidslivsrelevans som et kriterium for finansiering i høyere utdanning. Dette er det motsatte av tillit og vitner om lite forståelse for hva som er et bredt kunnskapssyn, skriver Fagerås i en sms til Khrono.

Hun legger til:

— Og innføre flere tellekanter i sektoren er ikke noe noen har ropt om, og en økning av basisfinansieringen ville vist sektoren mer tillit.

Skal se på egenbetalingsforskrift

Utdanningskomiteen skriver i sin innstilling at de «forventer at universiteter og høgskoler utnytter sitt handlingsrom og organiserer fleksible tilbud som arbeidslivet etterspør og som er tilpasset folk som står i arbeid.»

De trekker fram at mange har meldt inn flere utfordringer med dagens regelverk, særlig knyttet til egenbetalingsforskriften, og komiteen skriver at de merker seg at regjeringen skal gjennomgå forskriften og tydeliggjøre regelverket om egenbetaling, og spesielt vurdere behov for endringer i dagens unntaksbestemmelser for utdanninger som er særlig tilpasset personer i arbeid.

Flere positive

Komiteen skriver at de støtter en slik gjennomgang, men vil understreke nødvendigheten av at gratisprinsippet for ordinære utdanninger ligger fast.

Flere i universitets- og høgskolesektorene har vært positive til det forslaget som nå vil bli vedtatt. Både rektorene ved Universitetet i Sørøst-Norge, OsloMet Høgskulen på Vestlandet og Høgskolen i Innlandet var i et innlegg positive til arbeidslivsrelevans som et punkt i finansieringssystemet. Det samme var også styreleder ved HVL og tidligere øverste leder i Forskningsrådet, Arvid Hallén.

Endringslogg:

11. juni kl. 12.20: Faktaboks endret til å være komite-innstillingen, ikke skissepunktene fra de tre partiene Ap, Sp, og Frp.