DEBATT ● svein stølen og ingrid stenstadvold ross

Store verdier i små gaver

Regjeringens argumentasjon for avviklingen av gaveforsterkningsordningen er like smålig og trist som den er skadelig for norsk forskning, pasienter og pårørende.

Avviklingen av gaveforsterkningen rammer noe av den fremste forskningen vi har i Norge, deriblant innen Alzheimer, bedre kreftbehandling og andre sykdommer, skriver innleggsforfatterne. Foto: Geir Mogen/NTNU DMF
Avviklingen av gaveforsterkningen rammer noe av den fremste forskningen vi har i Norge, deriblant innen Alzheimer, bedre kreftbehandling og andre sykdommer, skriver innleggsforfatterne. Foto: Geir Mogen/NTNU DMF
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Regjeringen avviklet gaveforsterkningsordningen fra 1. januar. Statssekretær Horrigmo argumenterer på NRK nyheter for at ordningen ikke har fungert etter intensjonen fordi den ikke har gitt flere donasjoner på over 3 millioner kroner. Beslutningen tar ikke inn over seg at store donasjoner, som de fra Kreftforeningen, kommer fra alt fra å strikke votter til kakelotteri.

Gaveforsterkningen har bidratt til å anerkjenne og støtte den enorme innsatsen som legges ned av mange frivillige. Den har videre gitt store midler til viktig forskning. Vi har vanskelig for å forstå at regjeringen verken verdsetter de frivilliges innsats eller forskningens betydning. Argumentasjonen er like smålig og trist som den er skadelig for norsk forskning og for pasienter og pårørende.

Gjennom gaveforsterkingsordningen har staten stimulert private pengegaver til forskning som betyr mye for sårbare grupper av mennesker. Ordningen har etter vår vurdering fungert godt og etter intensjonen. Den årlige rammen på 30 millioner har riktignok vært for liten og det er «kø» for å få utbetalt gaveforsterkning. Ordningen stimulerer giverglede hos privatpersoner, men også fra bedrifter, stiftelser og frivillige organisasjoner som samler inn penger til forskning.

Det er noe av den fremste forskningen vi har i Norge som blir rammet. Forskning som er særdeles relevant, for eksempel knyttet til utvikling av helse- og omsorgstjenester. Ordningen gir viktige bidrag til å håndtere Alzheimer, bedre kreftbehandling og andre sykdommer. Det medisinske fakultet på UiO har i gjennomsnitt mottatt gaveforsterkning på 15 milloner kroner årlig. Det er med andre ord snakk om betydelige forskningskutt.

Det er umulig å vite eksakt hvilke økonomiske konsekvenser kuttet vil få. Private givere understreker at statens forsterking er en forutsetning for gaven. Det er underlig å høre at statssekretæren ikke tenker at et så betydelig kutt i insentiver vil svekke giverviljen. Kreftforeningen, som med innsamlede midler er en stor finansiør av kreftforskning, vet at det betyr svært mye at deres bevilgninger også kan utløse gaveforsterkningsmidler. Med ett pennestrøk vil staten kutte bevilgningene til viktig grunnleggende forskning med ca. en halv milliard kroner i perioden 2020-2030. Verken vi eller regjeringen kan vite sikkert, men vi tror og frykter at dette kuttet minst kan bli doblet om effekten av reduserte insentiv til private givere regnes med.

Sammenlignet med mange andre land, har vi lite privat finansiering av forskning i Norge, og argumentene som ble brukt da ordningen ble innført gjelder fremdeles. Gjennom gaveforsterkningsordningen har staten sendt et viktig signal om det settes pris på at private ønsker å gi av sine ressurser til felleskapet. Vi vil sterkt oppfordre regjeringen til å gjeninnføre gaveforsterkningsordningen.

Powered by Labrador CMS