Professor bekymret for at humaniora-studentene kan bli dårligere forskere

Professor Torkel Brekke ved Universitetet i Oslo roper et varsku på vegne av de humanistiske studentenes forskerframtid.

Brekke har sammenlignet hvor mange studiepoeng i metode det tilbys i anbefalte bachelorløp i fire faggrupper som skal representere humaniora og samfunnsfag ved Universitetet i Oslo (UiO), NTNU, UiT Norges arktiske universitet og Universitetet i Bergen (UiB).

De humanistiske fagretningene har ifølge opptellingen i gjennomsnitt 4,7 og 0,2 studiepoeng med metode på sine anbefalte bachelorløp, mens de samfunnsvitenskapelige til sammenligning har 14,6 og 10,5.

— Undersøkelsen peker i samme retning som en erfaring jeg har gjort meg gjennom nær 20 år som underviser for humaniorastudenter, og som jeg opplever stor enighet om fra kolleger: Vi fokuserer altfor lite på metodeundervisning tidlig i studieløpet, sier Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han legger til:

— De siste årene har jeg jobbet mye med solide samfunnsvitenskapelige miljøer, og fått en veldig tydelig erfaring av at phd- og masterstudentene der er mye mer bevisst på de sentrale metodene som brukes i sitt fagfelt, enn de studentene som kommer fra humaniora. Dette ville jeg finne ut mer om.

Brekke spilte inn tematikken til den liberale tankesmien Civita, som han selv har vært tilknyttet i flere år, og har gjennomført en undersøkelse på vegne av tankesmien.

Mindre fornøyd med ferdighetene

I tillegg til at Brekke har sammenlignet studiepoeng, har han også gjennomført en spørreundersøkelse blant 150 studenter, og trekker fram at mens 12 prosent av humaniorastudentene sier seg helt enig i utsagnet «undervisningen på bachelor ga meg god kjennskap til de viktigste metodene i faget mitt», er tallet 27 prosent av samfunnsfagstudentene.

Til utsagnet «ferdigheter i metode fra bachelor gir meg et godt grunnlag for studier på masternivå» sier 47 prosent av samfunnsfagstudentene seg helt enig, mens 27 prosent av studentene i humaniora er helt enige.

— Dette er ikke en vitenskapelig studie, og den har i seg selv flere metodeproblemer. Det er skjevhet i tilhørigheten til respondentene, og utvalget er for lite. Men jeg mener at den gir en pekepinn i en tydelig retning. Det er for sent å begynne med metode på masternivå, det må komme fra dag én på bachelor, sier Brekke.

Kan bli dårligere forskere

— Hvorfor er det viktig at bachelorstudenter lærer om metode?

—De blir bedre studenter av det. Ved oppstart på masternivå bør man kunne forvente at studentene skal kunne metodene de skal bruke i masterarbeidet, så de mer eller mindre bare kan sette i gang. Skal man for eksempel bruke intervjuer i et kvalitativt prosjekt, er det for sent å måtte bruke et halvt år på å studere metoden først, sier Brekke.

Han legger til:

— På lang sikt er det grunn til bekymring for forskerkvaliteten hos humaniorastudentene. Manglende ferdigheter og bevissthet om metode kan hemme studenter som kommer opp på master- og phd-nivå, og de kan bli dårligere forskere.

— Det er avgjørende med bedre metodekunnskaper også fordi vi lever i en tid hvor fake news og fake science er et økende problem. God forståelse av metoder i forskning kan bidra til å demme opp for disse problemene, mener Brekke.

Nå ønsker han seg en større utredning av tematikken.

— Det er kun kort tid siden regjeringen fokuserte intenst på humaniora, men i arbeidet med humaniorameldingen overså man utrolig nok spørsmålet om metodeferdigheter som nødvendig del av humaniorastudentenes opplæring. Det burde man ta tak i nå, enten fra politisk hold eller som en felles satsing fra landets humanistiske fakulteter, såpass alvorlig er dette problemet, sier Brekke.

Foreslår ny HF-dekan

Brekke er en av forslagsstillerne bak Frode Helland, som stiller som kandidat når det i månedsskiftet skal velges ny dekan for Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO.

— Jeg mener at disse problemene tas mer på alvor i hans program enn det tidligere har blitt gjort ved HF i Oslo. Jeg har snakket med Helland og hans medkandidat til forskningsdekan, Mathilde Skoie, og oppfatter at de er mer bevisst på dette enn nåværende og tidligere dekaner, sier Brekke.

Helland tror det er et forbedringspotensiale

Utfordrer til den sittende dekanen på Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo, Frode Helland, tar forbehold om at han ikke har full innsikt i tallene fra Brekkes undersøkelse.

Helland understreker også at det er stor forskjell mellom humaniora og samfunnsvitenskap og at humanistiske kurs ofte inneholder viktige metode-elementer, selv om de ikke har metode som hovedinnretning.

-- Det er viktig å huske at det er en forskjell mellom disiplinene. Men i vår plattform ( i dekanvalget red.mrk) står det at det er viktig med bedre og mer systematisk metodeundervisning. Vi tror også at det er et forbedringspotensiale her, og at Brekke nok peker på noe som mange opplever som en utfordring, sier Helland til Khrono.

Også den sittende dekanen, Arne Bugge Amundsen, mener at Brekke påpeker noe viktig her:

— Jeg mener at Torkel Brekke har et viktig poeng, og jeg tror den sammenligningen han har gjort, er relevant. Jeg er for min del opptatt av at de humanistiske miljøene må samle seg og tenke kreativt om hva slags ferdigheter vi vil at våre studenter skal ha i møte med fremtidens arbeidsliv - enten de ender som forskere eller i andre viktige roller i samfunnet. Det er en diskusjon som er overmoden, og som jeg gjerne vil invitere til, sier Amundsen i en kommentar til Khrono.