Ny rektor på Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, mener alle styrer i store bedrifter burde ha en filosof med på laget. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Ny rektor på Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, mener alle styrer i store bedrifter burde ha en filosof med på laget. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rektorer reagerer på utspill om kutt i humanistiske utdanninger

Humaniora. Flere universitetsrektorer reagerer på utspill om at mange utdanninger innenfor humanistiske fag er «bortkastet», og at staten bør redusere støtten til disse utdanningene.

Publisert   Sist oppdatert

Tidligere rektor på Høyskolen Kristiania, nå dosent samme sted, Trond Blindheim, og førsteamanuensis på Universitetet i Bergen, Thor Øivind Jensen, hevder at mange utdanninger innenfor humanistiske fag er «bortkastet», og at staten bør redusere støtten til disse utdanningene.

Utspillet får flere universitetsrektorer til å reagere.

I et innlegg i Aftenposten 13. august tok de to til orde for at arbeidslivets behov i mye større grad skal definere universitetenes aktiviteter.

Nå møter jeg humanister som er flaue over humanist-bakgrunnen sin. Det er trist!
Sunniva Whittaker
Rektor, UiA

Blindheim og Jensen tok også til orde for at Kunnskapsdepartementet bør gripe direkte inn med tiltak som redusert offentlige støtte til de utdanningene som «ikke etterspørres av arbeidslivet og hvor det er store ledighetstall».

Fakta

Humaniora

Humaniora i det norske universitetssystemet omfatter fag som arkeologi, medievitenskap, musikkvitenskap, religionsvitenskap, teatervitenskap, historie, kunsthistorie, religionshistorie, idéhistorie, digital kultur, konservering, filologi, språkvitenskap, litteraturvitenskap og filosofi.

Ordet humaniora kommer fra latin som del av uttrykket studia humaniora – «Studium av mer menneskelige ting», i motsetning til studia divinitatis – «studium av de guddommelige tingene».

I nyere norsk sammenheng betyr humaniora det samme som humanvitenskaper, humanistiske vitenskaper, humanistiske fag, menneskevitenskaper eller åndsvitenskaper.

Kilde: SNL

«Vi tror ikke vi tar for hardt i når vi påstår at litt for mange utdanninger innenfor humanistiske fag er bortkastet med tanke på å få en relevant jobb hvor man kan bruke det man har lært,» skriver de.

Blindheim og Jensen mener at de som studerer humanistiske fag i beste fall får arbeid med langt lavere lønn og sikkerhet enn kandidater med «relevant utdanning». Derfor mener de adgangen til slike studieplasser bør begrenses.

Illevarslende

21. august kom rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo (UiO), Svein Stølen og Gro Bjørnerud Mo, samt dekan på Det humanistiske fakultet (UiO) Frode Helland med et svar til Blindeheim og Jensen.

Der skriver de at akademia og samfunnet selvsagt skal ha god og tett kontakt, «men forslagene fra Blindheim er like illevarslende, som argumentasjonen er dårlig begrunnet».

Forslaget om at Kunnskapsdepartementet skal gripe inn og redusere støtte vil ifølge Stølen, Mo og Helland representere et vesentlig inngrep i den akademiske friheten, og være i strid med universitets- og høyskolelovens paragraf om faglig frihet og ansvar.

«En slik instrumentell markedstankegang vil ikke tjene samfunnet på lang sikt,» skriver de.

Whittaker: Trist og farlig

Fakta

Humaniora-meldingen

Regjeringens humanioramelding til stortinget ble presentert av daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 22. mars 2017.

Meldingen utgjorde en gjennomgang av humaniorafeltet i Norge, samt regjeringens syn på veien videre.

Røe Isaksen trakk blant annet fram at humanioraforskningen var «uutnyttet», og oppfordret til «utfordringsdrevet» humanioraforskning.

Tre områder med utfordringer ble nevnt:

  • Integrering, migrasjon og konflikter
  • De store teknologiskiftene
  • Klima, miljø og bærekraft

14. august ble Blindheim og Jensens ideer også diskutert på en humanist-debatt i regi av Universitetet i Agder (UiA) på Arendalsuka.

Ny rektor på UiA, Sunniva Whittaker, som selv er utdannet humanist med fransk, litteraturvitenskap og russisk som fag, uttrykte i debatten at tankegangen til Blindheim og Jensen er «trist og farlig».

— I en tid hvor vi er nødt til å tenke nytt, trenger samfunnet ulike typer briller å se verden med, og noen som stiller andre typer spørsmål, sa Whittaker.

Hun gikk så langt som å si at alle styrer i store bedrifter burde ha en filosof med på laget.

— Der kan det ofte oppstå kortsiktige problemstillinger. Det trengs noen som kan stille de rette spørsmålene, sa hun.

Image-problem

Whittaker mener humaniora først og fremst har et image-problem.

— I min tid var de fleste studier åpne. Nå møter jeg humanister som er flaue over humanist-bakgrunnen sin. Det er trist! Nå er det sånn at hvis man har gode karakterer kan man «cashe dem inn» i en utdanning med høyt karaktersnitt og høy status. Da blir HF-studier rangert nederst. Men alle med gode karakterer kan da ikke ha lyst til å gå på medisinstudiet. Vi har et ansvar for å løfte fram mulighetene for humanister, sa Whittaker.

Paneldeltaker Øyvind Tønnesson, som er førsteamenuensis i historie ved UiA var også kritisk til kronikken fra Blindheim og Jensen:

— De forenkler veldig i sin kronikk. Virkeligheten er kompleks og full av dilemmaer og konflikter. Der er det plass til humanister. Hva om vi heller spurte hva humanister kan bidra med i «samfunnslivet» enn i arbeidslivet? Hvis man ser på organisasjoner, informasjonsarbeid og samfunnsdebatten er humanister ganske overrepresentert, sa Tønnessen.

Kompetanser som er avgjørende for framtidas arbeidsliv

Whittaker mener at Blindheim og Jensen ikke har gjort god nok research i og med at rapporter konkluderer med at de fleste med humanistutdanning faktisk får jobb. Også UiOs Stølen, Mo og Helland reagerer på dette.

De skriver i svaret sitt at påstanden er direkte feil, og viser til UiOs kandidatundersøkelse fra 2018 som viser at det er en god økning i kandidater fra Det humanistiske fakultet som er i jobb. Sammen med kandidater fra Det samfunnsvitenskapelige fakultet har de hatt den høyeste lønnsveksten siden forrige undersøkelse, som ble utført i 2014.

Stølen, Mo og Helland trekker også fram at de humanistiske studiene gir studentene kompetanser som blant annet Holden-utvalget peker på som avgjørende for framtidens arbeidsliv: «kompleks problemløsning, kritisk tenkning, solid dybdekunnskap og evne til å arbeide på tvers».

«Dette er klassiske akademiske ferdigheter som alle våre studenter blir trent i. Vi vet at dette er kunnskap arbeidsgivere etterspør,» skriver Stølen, Mo og Helland.

Olsen: — Instrumentelt syn på arbeidslivet

Da årets tall for hovedopptaket innen høyere utdanning ble presentert i juli, sa rektor ved Universitetet i Bergen (UiB), Dag Rune Olsen til Khrono at det som bekymret han mest var at «færre søker seg til en del av de humanistiske fagene som ikke har en klar profesjonsinnretning»

Olsen sier nå til Khrono at Blindheim og Jensens kronikk vitner om en grunn forståelse av hvordan kunnskap og kompetanse kan bidra til å utvikle arbeidsliv, istedenfor å bare passivt tilføre det som er akutt nødvendig på et gitt tidspunkt.

— De har et syn på arbeidslivet som er instrumentelt og lite fruktbart - et bestillerperspektiv, som tilsier at når arbeidslivet har et kunnskaps- og kompetansebehov, skal utdanningsinstitusjonene levere på bestillingen. De ser helt bortfra at ulik type kompetanse kan være med å utvikle en virksomhet, å bidra til endring. Man trenger ulik og sammensatt kompetanse, sier han.

Olsen viser til at da han var dekan fikk han forespørsler fra olje- og gass-sektoren, som sa at man raskt trengte flere teknologer og ingeniører.

— Så gikk det ett år, og så falt bunnen ut av rekruterringen. Det er lite som tyder på at toppleder har fasit på dette, sier han.

— Jeg savner et mer edruelig og kunnskapsbasert syn om hva universitetene kan bidra med. Vi kjenner ikke til hvordan framtidens arbeidshverdag vil bli. Det blir for enkelt å si at man trenger teknologer. Man må også ha antropologer og sosiologer som forstår hvordan man skal bruke ny teknologi, sier han.