Asheim: «... det er noen som tror at det ikke er lov for forskere å sitte på kontoret og jobbe. Det er det.»

Er landets universiteter og høgskoler faktisk stengt? Eller er de ikke stengt? Dette er uklart. Det kommer an på hvem man spør, og hva de enkelte universitetene og høgskolene mener med «stengt».

Praktiseringen av stenging er ulik.

Tirsdag ettermiddag sa statsminister Erna Solberg på den daglige korona-pressekonferansen, at landets barnehager, skoler og universiteter skal holdes stengt til over påske.

Åpent for de som trenger det

Dagen før, mandag, sa hennes egen statsråd, forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i et nettmøte med Khronos lesere, i forbindelse med koronakrisen at forskere gjerne må ta seg en tur for å jobbe på kontoret hvis de føler at de trenger det. Hvis det er problemer med å jobbe hjemmefra med små barn i huset, for eksempel.

— Det er viktig å si, for det er noen som tror at det ikke er lov for forskere å sitte på kontoret å jobbe. Det er det, sa Asheim og la til:

— Men de samme rådene gjelder for forskere som andre, nemlig at man bør ha hjemmekontor, hvis det lar seg gjøre.

Og Asheim fortsatte:

— Dette er noe Forskningsrådet har tatt opp med oss. Særlig angår det unge forskere som skal skrive oppgaver samtidig som de skal passe på barn. Her tror jeg vi skal tenke på mange ting på en gang. Jeg tror vi skal finne løsninger, sammen med Helsedirektoratet, for hvem som skal få lov til å sitte på institusjonene og jobbe, svarte han.

Røttingen: Vis fleksibilitet

Administrerende direktør Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, bekrefter overfor Khrono at han har tatt saken om å jobbe fra kontoret opp med statsråd Asheim.

Problemstillingen var tema under et møte som Forskningsrådet holdt om tidsfristene for søknader til Forskningsrådet i forrige uke.

Før han kom til Forskningsrådet var Røttingen selv direktør for smittevern, miljø og helse i Folkehelseinstituttet.

— Jeg tenker at det ikke skal gjelde andre regler for universitetene enn andre arbeidsplasser, og at jeg vil råde lederne til å vise noe større fleksibilitet. Hjemmekontor vil være normen for de fleste, men for enkelte bør det kunne gis tilgang til kontorer i gitte situasjoner, og ikke som mange universiteter ha alt stengt helt ned, sier Røttingen til Khrono tirsdag kveld.

Men en rundspørring Khrono har foretatt hos enkelte universiteter og høgskoler viser at det kan hende ikke er så enkelt. Noen holder helt stengt. Andre har hatt litt åpent hele tiden under den stengte perioden siden 12.mars, mens Universitetet i Oslo nå vurderer å åpne litt mer opp, for eksempel.

Stengt for alle på UiA

Rundspørringen som Khrono har foretatt viser at i uke tre med unntakstilstand og stengte universiteter og høgskoler er det ulike retningslinjer på de ulike institusjonene.

Ved Universitetet i Agder (UiA) er campus helt stengt. Ingen får lov til å oppholde seg der - ikke en gang forskere som holder på med laboratoriearbeid. Det forteller universitetsdirektør, Seunn Smith-Tønnessen.

— Vi har ingen forskere på campus fram til over påske, sier hun.

— Er dette eventuelt noe enkeltpersoner kan forhandle om?

— Ikke i denne første perioden. Vi lytter veldig til myndighetenes råd, og skal ta vår del av dugnaden. Hvis noen skal få lovtil å være på campus, må vi også ha flere der, som renholdere og IT-medarbeidere. Derfor er det ikke forsvarlig å åpne for det nå, sier hun.

Gitt dispensasjon til en person

Ved Universitetet i Bergen (UiB), Universitetet i Oslo (UiO) og OsloMet er campus også stengt, men her er det noen unntak.

Direktør ved OsloMet, Asbjørn Seim, sier til Khrono at campus er stengt, og at det i utgangspunktet ikke er åpent for at noen kan bruke kontorene. Likevel får de som holder på med eksperimenter og laboratoriearbeid lov til å fortsette med det, og det er etablert et regime for å håndtere søknader om unntak eller dispensasjon fra de andre reglene.

— Har dere gitt noen dispensasjon?

— Jeg mener vi har gitt dette til en person ja, svarer Seim.

UiB holder stengt

— Enn så lenge har vi stengt hele campus bortsett fra for virksomhetskritiske personer. Det gjelder lederfunksjoner og de som holder på med laboratoriearbeid og eksperimenter som inkluderer dyr, celler og så videre. Punktum, sier prorektor ved UiB, Margareth Hagen.

Stipendiater har ikke tilgang til kontoret sitt, og Hagen kan ikke si hvor lenge stengingen av campus vil vare. UiB har enn så lenge ikke åpnet for noen forhandlingsmuligheter for dette.

— Vi får se hvordan det utvikler seg, sier Hagen, som understreker at hun forstår at det er utfordrende å jobbe hjemmefra.

Stølen: — Jeg tror vi må slippe opp noe

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen sier at for dem er det viktig å ha klare retningslinjer.

— I første omgang har vi fulgt de strenge retningslinjene fra myndighetene, men vi har også problematisert dem. Vi kommer til å diskutere dette hos oss nå. Jeg tror vi må slippe opp noe, men vi kan ikke åpne opp for mer enn at det er trygt fra et folkehelseperspektiv, sier Stølen.

Likevel er han tydelig på at det ikke vil bli fritt fram.

— De som har eksperimenter gående er i en annen situasjon enn de som kan jobbe hjemmefra. Noen trenger også tilgang til fysiske arkiv, og andre bor i en liten toromsleilighet med barn. Vi jobber med å finne en løsning på dette nå, og hva som skal være politikk om det blir forlengelse av unntakstilstanden. Dette skal vi ha på plass i løpet av uken, sier han.

Når det gjelder en potensiell forlengelse av frist for stipendiater sier Stølen at det ikke vil bli noen felles forlengelse.

— Det er ikke realistisk. Her må hver enkelt stipendiat vurderes for seg, sier han.

UiT: Ikke helt stengt

Prorektor for forskning og utvikling ved UiT Norges arktiske universitet, Kenneth Ruud, sier til Khrono at campus ikke er helt lukket hos dem.

— Det er ikke helt stengt for ansatte som har behov for å gjøre ting her, selv om vi sterkt oppfordrer dem til å være hjemme.

Han forteller at det er rom for å sitte på kontoret for dem som har vanskelige hjemmeforhold eller trenger tilgang til laboratorium, men de ønsker å holde antallet personer på campus så lavt som mulig.

Ruud sier at det er den enkelte instituttleder som må ta disse vurderingene.

— Det er naturlig å prioritere de som er nærmest å levere avhandling, sier han.

Østfold lar stipendiater være på kontoret

Rektor ved Høgskolen i Østfold, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen, sier at de tar situasjonen for stipendiatene på det høyeste alvor.

— Vi har fått flere henvendelser fra bekymrede stipendiater. Vi har vært tydelige på at de gjerne må sitte på kontorene sine så lenge de følger de generelle hygienerådene til myndighetene, sier han.

Jelsness-Jørgensen forteller at en del av deres stipendiater har behov for å samle data i tilknytning til helsetjenestene. På grunn av koronakrisen kan de nå bli forhindret fra dette.

— Vi har gitt dem klar beskjed om at de ikke skal være bekymret for å ikke klare å gjennomføre, dersom progresjonen ikke er like god på grunn av denne prekære situasjonen, sier han.

Jelsness-Jørgensen sier han har planer om å ha nettmøte med alle stipendiatene før påske.

— Først måtte vi få de akutte ukene overstått. Det kommer nye beskjeder fra oss snart, sier han.

50/50-ordning eventuelt

Direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen bekrefter at han har hatt en dialog med statsråden rundt fleksibilitet for forskere og hjemmekontor versus bruk av kontorplasser.

— Vi hadde møte med universiteter og høgskoler om søknadsfristen vår sist torsdag, og ett av punktene som ble tatt opp var nettopp utfordringer unge forskere kan ha med hjemmekontor kombinert med barnepass. En situasjon som vanskeliggjør eksempelvis søknadskriving. Dette tok jeg så opp med statsråden senere samme dag, bekrefter Røttingen.

Røttingen trekker i denne forbindelse fram de råd og den veiledning Helsedirektoratet har gitt arbeidsgivere med tanke på hjemmekontor og tilgang til arbeidsplassene.

Han viser til at rådet er klart at man ønsker at mange skal ha hjemmekontor, men man trekker i veiledningen fram at man eksempelvis skal benytte fleksibel arbeidstid når mulig. For eksempel ved å dra tidligere eller senere til jobb enn vanlig.

I tillegg står det: «Benytt hjemmekontor når mulig. For eksempel en 50/50 ordning hvor halvparten av arbeidsstyrken gis hjemmekontor vekselsvis annenhver dag.», trekker John-Arne Røttingen fram.