Mener regjeringen sparer 122 millioner på ny master

Høsten 2021 begynner de første lærerstudentene på den nye lærermasteren, på sitt femte studieår. Universiteter og høgskoler har ventet i spenning på hvordan finansieringen skulle skje.

Regjeringen har lovet fullfinansiering, og når de beregner hva de er villige til å betale for det siste året på den nye lærermasteren, har de valgt å ta i bruk en ny beregningsmetode.

Nå reagerer universiteter og høgskoler kraftig på metoden.

Studieplass vs. kandidatmåltall

Når utdanninger, fram til nå, får nye studieplasser, får de penger per ny studieplass. Er det såkalte varige studieplasser, får de den samme økningen i bevilgningen for alle årene det tar å utdanne seg innen den aktuelle utdanningen.

Ta for eksempel den treårige sykepleierutdanningen. Får man nye, varige studieplasser her, får man økt årlig finansiering basert på antall nye studieplasser og beregnet ut fra den finansieringskatergorien utdanningstypen er plassert i.

Men for den nye lærermasteren har regjeringen bestemt at det er kandidatmåltallet og ikke studieplasstallet som skal legges til grunn når finansieringen av det femte året skal beregnes.

Kort forklart er kandidatmåltallet det antallet, eksempelvis lærere, institusjonene forplikter seg til å levere ferdig utdannet til samfunnet hvert år.

Påpeker rammefinanisering

Beregninger Universitets- og høgskolerådets lærereksperter har gjort (UHR LU) viser at regjeringen sparer 61 millioner i 2021 (såkalt halvårseffekt), og 122 millioner årlig i helårseffekt fra 2022.

Ingen Khrono har vært i kontakt med er kjent med at denne metoden for beregning av støtte til utdanninger tidligere er tatt i bruk.

UHR LU kan tvert i mot fortelle at Kunnskapsdepartementet ved en tidligere anledning, har gitt muntlig beskjed om at man ikke kan ha ulik finansiering av de ulike årene i et studieprogram.

Kunnskapsdepartementet på sin side, sier at det i moderne tid (etter 2010 og innføring av ny rammefinansiering av universiteter og høgskoler) ikke har skjedd at man har utvidet en utdanning i lengde på denne måten, og at man derfor ikke hadde noe å sammenligne med når man skulle få på plass en finansieringsløsning.

Man trekker også fram at universiteter og høgskoler er rammefinansierte, og at det er opp til institusjonene å prioritere sine midler for å levere i henhold til samfunnsoppdraget.

Et av disse oppdragene er formulert gjennom de såkalte kandidatmåltallene.

122 millioner i årlig «innsparing»

Tallene UHR opererer med er som følger: Da den nye lærerutdanningen ble etablert i 2017 var det 2943 finansierte studieplasser. Dagens kapasitet er 3212.

Kandidatmåltallet er 1913. Kandidatmåltallet er altså det tallet på antall lærere som høgskoler og universiteter forplikter seg til å levere til samfunnet.

Hvis man tar utgangspunkt i dagens kapasitet i utdanningen, skulle regjeringen ha satt av 149,6 milioner kroner i 2021, helårseffekt fra 2022 ville være 299,2 millioner korner.

Forslaget fra regjeringen, der de legger kandidatmåltallet til grunn, lyder på 89,1 millioner i 2021, og 178,2 millioner fra 2022.

Regjeringen sparer dermed i følge UHR sine beregninger, 61 millioner kroner i 2021, og 122 millioner fra 2022 som helårseffekt.

Lærerutdannerne vil også ha kategoriheving

Et helt annet spørsmål for lærerutdanningene har vært at de ønsker at den nye lærermasteren skal plasseres i det som heter kategori C istedenfor kategori D.

Lærerutdanningsrådet i UHR har beregnet at basert på fjorårets satser og et studieplasstall på 3.000, vil en kategorihevning fra D til C for alle fem årene koste 575 millioner kroner mer på årsbasis i økt basisbevilgning.

Og UHRs lærereksperter legger til: Basert på en gjennomsnittlig studiepoengsproduksjon på 2.500 60-studiepoeng-enheter og 2.000 årlig uteksaminerte studenter, vil fremtidig årlig studiepoeng- og kandidatproduksjon koste 289 millioner kroner mer gjennom den resultatbaserte tildelingen i kategori C enn D.

Og dermed oppsummert: UHR mener det mangler 1,1 milliarder kroner for å fullfinansiere og oppgradere prestisjesatsingen: Den nye lærermasteren.

Flertallet vil at det skal sjekkes

Roy Steffensen og Fremskrittspartiet har signalisert tydelig til regjeringen at de ønsker at man ser på en kategoriheving både av lærerutdanningen og ingeniørutdanninger.

Les også: Flertall for å gjennomgå finansieringen av lærer- og ingeniørutdanninger

Det skriftlige forslaget fra Frp som fikk flertall i Stortinget, lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen om en gjennomgang av finansieringskategoriene i høyere utdanning, for å sikre at utdanninger som ingeniørfag, lærerutdanninger og andre utdanninger som er etterspurt i arbeidsmarkedet har riktig finansiering.»

Asheim: — Ingen sammenlignbare eksempler

Khrono har sendt skriftlige spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim og fått svar på epost.

— Vi lurer på hvorfor man har laget denne modellen med å gi penger etter kandidatmåltall for siste året akkurat for lærerutdanningen?

— Det finnes så vidt jeg vet ingen sammenlignbare eksempler hvor Stortinget har vedtatt en reform hvor en utdanning fases ut og erstattes av en annen som går over lengre tid. Så det er ikke slik at dette har blitt gjort på noen annen måte for noen andre utdanninger tidligere, svarer Asheim.

— Alle utdanninger har jo frafall, og har færre studenter siste år av utdanningen enn første år, men man får likevel den samme finansiering for alle år?

— Forskjellen er at vi her skal finansiere ett år. De andre årene har de allerede fått finansiering for. Studieplassene som har kommet siden 2017 har vært finansiert som femårige, men det er altså noen fireårige studieplasser fra 2016 vi nå kompenserer, svarer Asheim og legger til:

— Så er det verdt å nevne at universitetene og høyskolene er rammefinansierte. Det er ikke noe én til én forhold på antallet studieplasser finansiert over statsbudsjettet og antallet studenter. De får en totalramme også må de prioritere innenfor den. Alle utdanninger tar opp flere studenter enn de har finansiering for, det er ikke noe særskilt på femårig lærerutdanning. Da får de ikke noe ekstra grunnfinansiering for de ekstra studentene, men de får penger etter hvert som de avlegger blant annet studiepoeng.

— Vil det være aktuelt å gjøre det samme med siste år på sykepleieutdanningen eksempelvis? Eller andre studier?

— Dette er et hypotetisk spørsmål. Det finnes så vidt jeg vet ingen sammenlignbare eksempler hvor Stortinget har vedtatt en reform hvor en utdanning fases ut og erstattes av en annen som går over lengre tid. Men hvis Stortinget vedtok at sykepleierutdanningen skulle utvides med ett år den også i 2021, så ville det vært naturlig at det siste året også ble finansiert på denne måten, svarer Asheim.

Tema i innspill til budsjettet for 2022

Innen 1. november skal universiteter og høgskoler spille inn hva de ønsker seg utenfor sin budsjettramme på statsbudsjettet for 2022. Dette står da også på dagsorden på flere styremøter denne uka. Og de store lærerutdannerne er alle opptatt av finansiering av lærerutdanningen.

Kandidatmåltallet departementet har for Høgskulen på Vestlandet (HVL) er 323 kandidater, på både utdanningen for trinn 1-7 (186) og trinn 5-10 (137).

HVL mener at avviket mellom det faktisk antallet studieplasser de har og kandidatmåltallet er på 240 studieplasser. De fire første årene får HVL finansiert etter 560 studieplasser, det siste året bare 323 studieplasser.

— For alle andre utdanninger som departementet finansierer er det de finansierte studieplassene som blir lagt til grunn, heter det i styrepapirene.

Det går også fram at HVL skulle hatt 12,5 million mer på helårsbasis hvis de hadde fått den finansieringen de hadde forventet.

Styret og rektor Berit Rokne gjentar ønsket om fullfinansiering av femårig lærerutdanning også i 2022-ønskene.

NTNU og OsloMet med tilsvarende ønsker

I styrepapirene til NTNU heter det at finansiering av lærerutdanningen også ble meldt inn for 2021 og er delvis ivaretatt i forslag til statsbudsjett for 2021, men NTNU mener finansieringen fortsatt er mangelfull.

— Det tas ikke tilstrekkelig hensyn til at dette har blitt en masterutdanning som krever høyere andel førstekompetanse i fagmiljøet og at veiledning av masteroppgaver krever tett studentoppfølging, skriver NTNU.

OsloMet skriver at tidligere har statsråden og Kunnskapsdepartementet lovet at finansieringen av det femte studieåret skal komme i statsbudsjettet for 2021, blant annet gjennom følgende tekst i Statsbudsjettet 2019:

«Behovet for midlar til å finansiere det femte studieåret slår ut hausten 2021 for dei studentane som starta hausten 2017. Regjeringa vil derfor i statsbudsjettet for 2021 foreslå å løyve midlar til dei institusjonane som tilbyr det femte året i grunnskolelærarutdanningane.»

I styrepapirene fra Oslomet går det fram at rektor anser det som nødvendig å understreke behovet for at Kunnskapsdepartementet sørger for at det femte året fullfinansieres.

— I statsbudsjettet for 2021 mangler det 44 studieplasser og inndekning for merkostnadene som skyldes overgangen til en masterutdanning. Opptaket av studenter til de femårige grunnskolelærerutdanningene er gjort under forutsetning av at finansieringen kommer på plass, og det er også gjort ansettelser og kompetanseheving under samme nevnte forutsetning, skriver OsloMet.