Stor rift om lesesals­plasser:
— Helt overlatt til oss selv

— Vi blir helt overlatt til oss selv og blir ikke prioritert. Det er en ekstra påkjenning og ekstra frustrasjon i en tid når ting allerede er vanskelig.

Det sier masterstudent i statsvitenskap, Hanna Steffenak, ved Universitetet i Oslo.

Hun og flere andre masterstudenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet mistet sine 150 lesesalsplasser i april og de har enda ikke blitt erstattet.

Og dette til tross for at det har blitt påpekt og etterspurt i lang tid.

— Det er under enhver kritikk, sier professor og undervisningsleder Bjørn Høyland.

Enmeteren gjelder

Etter nesten et og et halvt år med nedstenging og mye studering på små hybler, var det nok flere som så lysere på studiehøsten da helseminister Bent Høie like før studiestart varslet en skroting av enmetersregelen i undervisningsituasjoner.

Men på lesesalene har meteren stort sett bestått. Både ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU kan man nå bare benytte annenhver lesesalsplass.

Åpner opp

Studenter i Viken-kommuner får komme tilbake på lesesalen

Dette har naturligvis ført til stor rift om de plassene som faktisk er tilgjengelige. Likevel har ikke institusjonene gjort stort for å bøte på problemet.

Universitetet i Bergen opplyser at de til en viss grad har prøvd å erstatte noen lesesalsplasser i andre arealer, men at knapphet på eksterne lokaler gjør dette utfordrende.

Det betyr at universitetet i dag har 2661 plasser tilgjengelige, fordelt på nesten 19 000 studenter.

NTNU opplyser at de under eksamensperioden i vinter og vår gjorde om noen undervisningsrom til lesesaler, men at de så langt i høst ikke har frigitt flere, nye lokaler for å skape flere lesesalsplasser.

En annen ordning NTNU har innført under pandemien er muligheten til å bestille rundt 1000 studentarbeidsplasser på forhånd.

— Denne ordningen har gitt mer forutsigbarhet for studentene, og etter vårt inntrykk har den blitt godt mottatt, skriver seniorrådgiver Jan Erik Kaarø i en e-post.

Totalt har Norges største universitet nå halvparten så mange, rundt 2500 studentarbeidsplasser tilgjengelige, fordelt på alle sine campuser i Trondheim, Gjøvik og Ålesund, og sine godt over 40 000 studenter.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Mistet 150 plasser

Ved Universitetet i Oslo, og spesielt for masterstudentene ved statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi og senter for teknologi, innovasjon og kultur, er situasjonen om mulig enda mer prekær.

For i tillegg til allerede redusert lesesalsplass-kapasitet, har Universitetet i Oslo nå satt i gang oppussing av Eilert Sundts hus, hvor masterstudentene har hatt tilgang på 150 egne lesesalsplasser.

De ansatte har fått midlertidige lokaler i Nydalen og Ullevål, men studentene har ikke fått noe midlertidig sted å være.

— Vi har tatt dette opp både med fakultetet, eiendomsavdelingen og prosjektledelsen for oppussingen. Vi sa fra om dette allerede før jul, men svaret er fortsatt at vi «jobber med saken», forteller undervisningsleder Bjørn Høyland.

Også studentene har ved flere anledninger prøvd å ta opp problemstillingen med ledelsen uten hell.

Masterstudent Hanna Steffenak innrømmer at det har vært svært tungt. Spesielt å bli kastet ut av lesesalene under innspurten av masteroppgave-skrivingen.

— Mange hadde det vanskelig i fjor, men så kom dette i tillegg, sier Steffenak. Hun leverte nylig masteroppgaven sin, noe forsinket. Hun erkjenner at det å miste lesesalsplassene ikke akkurat gjorde skriveprosessen lettere.

— Fortærer fagkvaliteten

Ifølge undervisningsleder Høyland har de egne masterlesesaler, som ligger i samme gangen som de faglig ansatte har kontorer, vært ekstremt viktig for miljøet og masterstudentene.

Som han sier er det akkurat i innspurten med masteroppgaveskriving som for mange er den mest utfordrende og viktige perioden i studietiden.

— Dette fortærer fagkvaliteten og kunnskapen de får ved å snakke med hverandre er i stor grad borte når de mangler en slik møteplass. Nå er det i tillegg nesten ingen kontakt mellom veileder og student. For det er ikke lenger muligheter for å treffes tilfeldig, sier Høyland.

For i de ansattes midlertidige lokaler i Nydalen i Oslo, har ikke studentene tilgang til, opplyser Høyland og Staffenak.

— Dessuten er det ingen fungerende møterom der hvor vi kan ha veiledning, da det ikke er lydtett noe sted, sier Høyland.

— Rart at det ikke har blitt fikset

Leder og nestleder for sosialforeningen til masterstudentene på statsvitenskapen, Vilde Elizabeth Larsen og Erik Ettner Sanne, er helt enige med Høyland.

— Dette påvirker virkelig hverdagen. Campus og masterlesesalsplassene er uvurderlige for trivsel, læring og motivasjon. Andreårsstudentene hadde ingen fysisk møteplass i fjor. Nå er det spesielt viktig at de får disse plassene tilbake, sier Larsen og Sanne.

De to stiller spørsmål ved hvordan Universitetet i Oslo kan ta opp så mange masterstudenter når de ikke har noen plass til dem.

— Vi synes det er rart at dette ikke har blitt fikset, og at man velger å pusse opp frem til desember neste år uten noen tanker om bærekraftige, midlertidige lesesalsplasser, sier Larsen og Sanne.

De to anslår at det kun er 77 masterlesesalsplasser som er mulige for de flere hundre masterstudentene både ved statsvitenskap, sosialantropologi, økonomi og senter for teknologi, innovasjon og kultur det nå er mulig å bestille.

Undervisningsleder Høyland stusser over hvordan universitetet kan behandle studentene på denne måten, når de jo er helt avhengige av at de kommer seg gjennom studiene, både finansielt og omdømmemessig.

— Alle i sektoren snakker om at det er viktig å få opp gjennomstrømming og ned frafall, så gjør de, med åpne øyne og på tross av tydelige bekymrede meldinger, noe som åpenbart har store negative konsekvenser for gjennomstrømning, faglig kvalitet og studentens trivsel, sier Høyland.

2457 plasser fordelt på 28 000 studenter

Studiedirektør Hanna Ekeli ved Universitetet i Oslo opplyser at så lenge kravet om 1 meters avstand opprettholdes fra sentrale eller lokale myndigheter, vil universitetet fortsette med dette på lesesalene.

— Avstand på lesesaler opprettholdes fordi der kan det sitte studenter fra flere forskjellige emner ved siden av hverandre. For å få en oversikt over hvem som har sittet hvor, med tanke på smittesporing, fortsetter vi også med booking av plasser, skriver Ekeli.

Universitetet har totalt 2457 lesesalsplasser i dag, fordelt på sine rundt 28 000 studenter. 858 av dem er åpne for alle, mens 1599 er forbeholdt spesielle studieprogram, og da primært masterstudenter.

— Har universitetet frigitt andre arealer som i mellomtiden fungerer som lesesalsplasser, for å bøte på «problemet»?

— Det har så langt ikke vært så stor pågang at vi har hatt behov for ekstra lokaler, svarer Ekeli.

— Funnet en løsning å leve med

Ifølge fakultetsdirektør Gudleik Grimstad ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, så har fakultetet funnet midlertidige lesesalsplasser for masterstudentene som nå har mistet rundt 150 plasser.

Grimstad sier at fakultetet har øremerket en av lesesalene som fremdeles holdes åpen i Eilert Sundts hus til masterstudentene. Den har vanligvis 96 plasser uten meterkravet, men gir nå rom til 48 studenter.

I tillegg har fakultetet fått låne lesesalsplasser av Det humanistiske fakultet i Niels Treschows hus, hvor rundt 20 studenter nå får plass så lenge meterkravet gjelder.

— Så snart bookingsystemet er oppe og går kan de tas i bruk av fakultetet sine masterstudenter. Alle masterstudenter kan selvsagt også bruke andre lesesalsplasser i Eilert Sundts hus og i de andre bygningene fakultetet disponerer, skriver Grimstad i en e-post. Han legger til:

— Fakultetet mener vi har funnet en løsning som er til å leve med, selv om vi selvsagt gjerne skulle hatt flere tilgjengelige lesesalsplasser i nærheten av campus. Det finnes dessverre få slike lokaler å velge mellom nær Blindern. Fakultetet vurderte mulige lokaler for dette formålet på Ullevål stadion i vinter, men disse hadde ingen egnede pauserom.

— Hvorfor blir de ansatte prioritert og ikke studentene, i dette tilfellet?

— Som arbeidsgiver plikter vi å gi alle ansatte en arbeidsplass. Selvsagt skal vi også sørge for at studentene våre har lesesalsplasser, men en fast plass til hver student har vi aldri hatt, rett og slett fordi det ikke er et reelt behov for dette, svarer Grimstad.

Fra og med torsdag er også seminarrommene i Harriet Holters hus og Harald Schjelderups hus åpen for booking for studentene ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, får Khrono opplyst.