Politikk

Stopper forslag om å ta betalt for å ta opp igjen eksamen

Regjeringen snur og innfører likevel ikke eksamensavgift for studenter som tar opp igjen eksamen, en ordning flere universiteter sa de ville boikotte.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland trekker tilbake forslag om eksamensavgift.
Eva Tønnessen
Tekst: Eva Tønnessen
Publisert Sist oppdatert

Studenter ved statlige universiteter og høgskoler må likevel ikke betale for å ta opp igjen eksamener de allerede har bestått. Det har regjeringen landet på etter en høringsrunde om endringer i universitets- og høyskoleloven.

FAKTA

Flere foreslåtte endringer i universitets- og høgskoleloven

Åpner for at styret kan delegere ansettelser i ekstraerverv uten utlysning

Universitets- og høyskoleloven åpner for at styret kan ansette personer i undervisnings- og forskningsstillinger uten utlysning dersom særlig grunner taler for det. Regjeringen foreslår nå at styret kan delegere denne myndigheten til ansettelsesorgan ved institusjonen når det gjelder ekstraerverv (såkalte bistillinger).

Opphever krav om innstillingsutvalg ved ansettelse i flere lederstillinger

Ansettelser i lederstillinger skal som hovedregel gjøres av styret, som har krav om flere ansattrepresentanter. Vurderingen er at ansattes medvirkning er ivaretatt i ansettelsesprosessen uten kravet om innstillingsutvalg. Dette er også i samsvar med regler som gjelder ellers i staten. Derfor fjernes kravet om innstillingsutvalg ved ansettelse i stillingene prorektor, leder for avdeling og grunnenhet og administrerende direktør

Redegjør for det rettslige grunnlaget for bruk av studentarbeider i plagiatkontroll

I høringen er det flere som etterspør nasjonal regulering av bruk av studentarbeider i plagiatkontroll. Kunnskapsdepartementet mener universitets- og høyskoleloven allerede gir tilstrekkelig rettslig grunnlag for å bruke studentarbeider i plagiatkontroll.

Departementet legger grunn at universitetene og høgskolene har tydelige regler for bruk av studentarbeider i plagiatkontroll i sine eksamensreglementer, slik at studentene framover vil få tydeligere informasjon om hvilke vilkår som gjelder for å ta eksamen.

Lovregulering av hovedelementene ved institusjonskategoriene

Forslaget går ut på å lovfeste hovedelementene ved institusjonskategoriene universitet, vitenskapelig høyskole og høyskole. Forslaget er en oppfølging av rapporten Kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter fra en ekspertgruppe oppnevnt av departementet.

I fagskoleloven legger regjeringen til rette for et nasjonalt studentombud for fagskolestudenter, samt gjør noen mindre justeringer i mandatet til ombudet.

Kilde: Endringer i universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven (ekstraerverv, innstillingsutvalg mv.)

— Vi skal ha et rettferdig og ryddig lovverk i høyere utdanning. Vi har lyttet til høringsinnspillene, og jeg deler bekymringen om at et krav om betaling for å ta beståtte eksamener på ny, kan treffe skjevt, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap), i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

— Faren er at det rammer de minst ressurssterke studentene hardest. Derfor vil vi ikke åpne for egenbetaling ved de statlige institusjonene for å ta beståtte eksamener på nytt, sier Aasland.

Reagerte kraftig

Det var mange ved universitetene og høgskolene som reagerte da forslaget kom i statsbudsjettet for 2025.

Blant dem var rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen. Hun sa i oktober at hun ikke vil innføre avgiften. Også flere andre universiteter og høgskoler sa da at de vurderte å boikotte den.

Utdanningspolitisk talsperson i SV, Grete Wold, sier at SV er veldig glad for at regjeringen snur i denne saken.

— Det var et elendig forslag, så det er veldig fint at regjeringen har snudd. SV foreslo i vårt alternative statsbudsjett å reversere ordningen. Dette var et av flere skjeve kutt, som rammer enkeltstudenters økonomi, sier Wold.

Også andre endringer

Regjeringen legger nå fram forslag til endringer i både universitets- og høyskoleloven, fagskoleloven og studentsamskipnadsloven, som har vært på høring. 

Det gjøres flere justeringer av reglene for universiteter, høgskoler, fagskoler og studentsamskipnader. 

Departementet trekker fram at det blant annet foreslås det enklere ansettelsesprosesser ved universiteter og høgskoler.

Universitets- og høyskoleloven åpner for at styret kan ansette personer i undervisnings- og forskningsstillinger uten utlysning dersom særlig grunner taler for det. Regjeringen foreslår nå at styret kan delegere denne myndigheten til ansettelsesorgan ved institusjonen når det gjelder ekstraerverv, såkalte bistillinger.

I arbeidet med ny universitets- og høgskolelov våren 2024 foreslo AP/Sp-regjeringen både at denne tye bistillinger skulle lyses ut og at det var styret som skulle ansatte. I oktober 2024 snudde regjeringen etter påtrykk fra mange universiteter, og i dag fremmer de forslag i lovform.

Studentene: Glad for nyheten

Leder for Norsk studentorganisasjon (NSO), Kaja Ingdal Hovdenak, er svært glad for meldingen fra Kunnskapsdepartementet om forslaget om eksamensavgift skrotes.

— Studenter er ikke varer på et samlebånd som skal inn og ut av høyre utdanning så raskt som mulig. Vi er en investering i kunnskap for fremtiden. Hvis regjeringen vil realisere sitt mål om raskere gjennomføring må det tilrettelegges for at studenten kan fokusere på studiene, ikke gjøre det vanskeligere å være student, sier hun i en nyhetsmelding på student.no.

Hun legger til at karakterer i dag er helt avgjørende for å skaffe seg en god og relevant jobb. 

NSO-leder, Kaja Ingdal Hovdenak er glad for gode nyheter fra regjeringen rett før påske.

— Da mener NSO at det er hårreisende at det skal være størrelsen på lommeboka som avgjør om studenten kan forbedre en dårlig karakter eller ikke, sier Hovdenak og fortsetter:

— Nå som ferien nærmer seg er det fantastisk å se at Sigrun Aasland og Arbeiderpartiet lytter til oss og viser at de tar fjellvettreglene seriøst. Det er aldri for sent å snu.

Hovdenak understreker at gratisprinsippet i høyere utdanning må stå fjellstøtt. 

— Uansett hvem du er, eller hvilken bakgrunn du har skal alle ha lik rett og mulighet til å ta høyere utdanning. For å sikre lik rett og mulighet til høyere utdanning må skolepenger for internasjonale studenter også fjernes, og studiestøtten må opp, sier hun.

regjeringen høyere utdanning gratisprinsippet sigrun aasland eksamensavgift universitets- og høyskoleloven nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Desse vil verta studiedirektør i Volda

    Hilde Kristin Strand

    Studiedirektøren ved Høgskulen i Volda sa opp stillinga si sommaren 2024. Etter ein lang prosess, der styret mellom anna stoppa utlysing av stillinga, er det no klart kven som ønskjer å verta studiedirektør:

    1. Elisabeth Welle, (57) – Studieleiar for barnehagelærarutdanninga ved Høgskulen i Volda

    2. Ingrid Sylvia Renberg, (48) – Rauma kommune

    3. Dag Henning Reksnes, (61) – Direktør MatPrat/opplysningskontoret for egg og kjøtt

    4. Bjørn Egil Gamlem, (47) – Konsulent

    5. Oddvar Aalde, 51 – (PhD) stipendiat Høgskulen i Volda

    6. Kjersti Markegård, (50) – Assisterande rektor

    7. Ann-Kristin Eklund, (53) – Dagleg leiar

    8. Kristin Monsen Lystad, (46) – Lektor med tillegg

    9. Lise Ulstein, (56) – Wattn

    10. Jan Terje Eidset, (50) – Assisterande rektor

    11. Søkjar er ikkje offentleg, Kvinne, Ørsta.

    Det er Møre-Nytt som skriv om søkjarlista. Dei skriv at tre av søkjarane har trekt seg, slik at det var 14 som melde interesse for stillinga.

    Håkon Bø er i dag konstituert som studiedirektør ved Høgskulen i Volda.

  • Professor valgt inn i akademi i USA

    Elise Lystad

    Karen O'Brien, professor ved Universitetet i Oslo, er valgt inn som medlem av American Academy of Arts and Sciences (AAAS).

    Organisasjonen fremmer vitenskap, kunst, humaniora og offentlig politikk i USA, og er en møteplass på tvers av fagfelt. De står bak tidsskriftet Science. O'Brien holder til ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO.

    – Det er en stor ære å bli valgt inn i American Academy of Arts and Sciences. Selv om mitt forhold til hjemlandet mitt, USA, i dag er preget av utfordringer, blir det spennende å utforske hvordan medlemskapet i en så uavhengig og historisk viktig institusjon kan gi meg nye muligheter til å bidra og påvirke, sier professor og klimaforsker O'Brien i en sak på UiO sin nettside.

    Hun sier AAAS er en av USAs mest anerkjente institusjoner, som jobber med å samle noen av verdens fremste tenkere for å bidra til et bedre samfunn.

    - Jeg kjenner på en sterk kraft og motivasjon til å mobilisere – til å bruke stemmen og posisjonen min til å bidra der jeg kan for å gjøre en forskjell, sier O'Brien.

    Professor Karen O'Brien ved Universitetet i Oslo.

  • Anbefaler ekstra penger til studentforeldre

    Elise Lystad

    Fødselsutvalgets delrapport kom i dag, og der anbefales det ekstra penger til studentforeldre.

    – Vi er utrolig glade for å se at utvalget prioriterer oss studenter i sin første delrapport og applauderer alle tiltak som bidrar til en styrka studentøkonomi, sier Kaja Ingdal Hovdenak, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) i en pressemelding.

    Blant annet foreslår utvalget en økning i foreldrestipendet på 25.000 kroner til foreldre under utdanning, og ettergivelse av 25.000 kroner studielån per barn født under studier. I tillegg kommer en dobling i barnetrygda for alle. NSO mener dette vil gjøre det enklere å være student med barn.

    – 25 000 kroner ekstra kommer godt med og økt barnetrygd vil bidra til en mer stabil økonomisk situasjon for studentforeldre. Samtidig håper vi at utvalget videre vil se på barnestipendet og engangsstønaden som også må styrkes, sier NSOs leder Kaja Ingdal Hovdenak.

  • Hederspris til 20-årig tillitsvalgt

    Elise Lystad

    Harald Andås får Forskerforbundets Hederspris, etter over 20 år sammenhengende som tillitsvalgt ved Forsvarets forskningsinstitutt.

    Andås har vært styremedlem i lokallaget ved Forsvarets forskningsinstitutt i flere perioder, og var leder for lokallaget mellom 2004-2010. Han har vært varamedlem i lokallagsstyret fra 2018 til 2025. Forskerforbundet skriver om prisen på sin nettside.

    – Harald har vært en kontinuitetsbærer og hukommelse som talløse andre tillitsvalgte gjennom et kvart århundre har kunnet dra nytte av, også når historikken ikke har vært tilstrekkelig dokumentert, skriver nestleder i lokallaget Martin Strand i nominasjonen hans.

    Han nevner også at Andås i sin lederperiode etablerte et lokallag som i større grad enn før kunne være i opposisjon til større endringer.

    Hilde Gunn Slottemo, nestleder i Forskerforbundet, delte ut hedersprisen til Andås.

    Harald Andås fikk Forskerforbundets Hederspris av Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo.

  • UiO dropper karakterer på odontologi

    Elise Lystad

    Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo har besluttet å gå fra graderte karakterer til bestått/ikke bestått på masterutdanningen i odontologi.

    I et fakultetsstyremøte forrige uke har ledelsen besluttet at det fra høsten 2026 vil være bestått og ikke bestått istedenfor karakterskala A-F. Det skriver Uniforum. For å bestå eksamen må man ha 65 prosent riktig, opp fra 60 prosent ved karakterskala.

    Alle de tre odontologiutdanningene i Norge vurderer å droppe karakterskala, noe Khrono skrev om i mars. Ved Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet er de fremdeles i vurderingsstadiet, opplyser de til Khrono.

  • Starter ny utdanning i solenergi

    Elise Lystad

    Universitetet i Agder (UiA) starter opp en utdanning innen solenergi.

    Utdanningen Solkraft har fått 2,8 millioner kroner i støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-Dir), skriver universitetet på sin nettside. Norge har et nasjonalt mål om å produsere 8 twh med solenergi innen 2030. Da trenger man riktig kompetanse.

    – Det viktig å ha bransjetilpasset utdanning som bidrar til å utvikle nødvendig kompetanse for solkraftbransjen, sier førsteamanuensis Tore Sandnes Vehus ved Fakultet for teknologi og realfag ved UiA.

    Vehus er prosjektleder for den nye utdanningen, som er et samarbeid med NTNU, Universitetet i Oslo, Institutt for energiteknikk, kompetansesenter for solenergi Zolw og Fornybar Norge.

    Studiet skal kunne tas ved siden av vanlig arbeid, og består av to fleksible moduler. Det er 50 studieplasser, og utdanningen vil gå en gang i 2026 og en i 2027.

  • Utnevnes til Ridder 1. klasse

    Elise Lystad

    Medieprofessor Hans Fredrik Dahl blir 29. april utnevnt Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samfunnsliv.

    – Den betydningen Dahl har hatt for vår forståing av mediene, er ganske avgjørende. Han er en av de virkelig store på feltet i Norge, sier Rolf Werenskjold om sin tidligere kollega til Høgskulen i Volda, som melder utnevnelsen på sin nettside.

    Han har gjennom over seksti år hatt stor innflytelse i norsk offentlighet. Blant annet har han vært kulturredaktør i Dagbladet (1978–1985), professor ved Universitetet i Oslo (1991–2009), professor II ved BI (2001–2003) og professor II ved Høgskulen i Volda (2012–2015).

    Han har hatt stor betydning for utviklingen av mediestudier som akademisk fagfelt i Norge. Han har også satt dype spor ved Høgskulen i Volda, som foreleser, sensor og veileder i mange år.

    – Jeg har bestandig betraktet meg selv som temmelig dissident, og ikke del av det gode selskap – men nå! Hvis meningen er å få mottakeren til å holde kjeft, er det ikke så dumt at denne æresbevisningen kommer når jeg er høyt oppe i alder, heller. Så altså: tusen takk, Norge! skriver Dahl i en SMS til høgskolen.

    Hans Fredrik Dahl, fotografert 14. november 1970. Fra Dagbladets negativarkiv, overtatt av Norsk Folkemuseum i 2003.

  • Anker vert prorektor på MF

    Hilde Kristin Strand
    Trine Anker vert prorektor ved MF frå neste studieår.

    Trine Anker vert prorektor ved MF vitenskapelig høgskole (MF) frå 1. august.

    Som Khrono har skrive, er det Sturla Stålsett som tek over som rektor frå same dato. Han er tilsett av styret ved den vitskapelege høgskulen, medan prorektor er utpeika av rektor.

    Anker er professor i religionsvitskap med fagdidaktikk. Ho er engasjert i undervisning og fagutvikling, og vart i 2024 merittert undervisar.

Powered by Labrador CMS