Regjeringen snur: Det blir enklere å ansette forskere uten utlysning

Regjeringen vil gjøre det enda enklere å ansette uten utlysning i ekstraerverv ved universiteter og høgskoler. Nå skal styrene kunne delegere ansettelsene nedover i systemet.

Rektor ved UiT Norges arktiske universitet, Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen og rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er alle tre svært fornøyd med det nye forslaget fra departementet.

To saker i UiO-styret tirsdag

Svein Stølen hadde styremøtet tirsdag. Der behandlet styret to slike saker, unntatt offentlighet, med ansettelse av professor II i styret.

— Vi har mange slike ansettelser og vi kan ikke ha alle disse i styret. Det vi imidlertid ble enige om i UiO-styret er at det er bra med en overordnet debatt i styret om hvordan vi bruker disse stillingene, sier Stølen.

Han fortsetter:

— De kan brukes i likestillingsøyemed, fagpolitisk eller innovasjonspolitisk. Vi ser jo også litt ulik bruk ved både institutter og fakulteter. Vi tenker det er lurt at styret har tenkt og sagt noe overordnet om hvordan vi ser for oss at stillingene brukes. Skal vi bruke dem på fagområder der kvinner er underrepresentert for å få flere kvinner, og motsatt. Skal vi vektlegge internasjonale ambisjoner og hva tenker vi om balansen mellom fagområder. Dette bør styret mene noe om, men så må ansvaret for de enkelte ansettelsene delegeres, sier Stølen.

3300 stillinger

Det ble i 2022 innrapportert i underkant av 600 årsverk i ekstraerverv, ofte kalt bistillinger eller II-stillinger, fordelt på omtrent 3300 personer ved universiteter og høgskoler. De fleste har en 20 prosent stilling. Det var 43 personer som hadde en høyere stillingsprosent. 

Hjemmelen for ekstraerverv blir brukt i noe større grad i privat sektor enn i staten.

Mange av disse 3300 personene har blitt ansatt uten at stillingen er utlyst. Dette ville Kunnskapsdepartementet endre, og foreslo i ny universitets- og høyskolelov at alle slike stillinger skulle lyses ut.

Protestene lot ikke vente på seg, og det endte opp med at departementet reviderte forslaget og åpnet for at det kan gjøres unntak, ved at styrene ved universiteter og høgskoler kan ansette personer i denne type stillinger uten utlysning, når særskilte forhold er til stede.

Myker opp regelverk nok en gang

I kjølvannet av statsbudsjettet har departementet kommet med en rekke nye forskrifter, deriblant endringer av forskriften for universitets- og høgskoleloven som trådte i kraft 1. august.

I de nye forslagene til forskriften handler det om ekstraerverv, eller II-stillinger om man vil. Og nå går Kunnskapsdepartementet enda lengre: 

Departementet foreslår å gi den enkelte institusjon mulighet til å delegere fra styret til ansettelsesorganene, adgangen til å ansette personer i ekstraerverv, uten utlysing dersom særlige grunner tilsier det, se forslaget til nytt tredje ledd i § 7-7, heter det i høringsnotatet fra departementet.

ny UH-lov

Regjeringen vil avskaffe professor II-stillingene

Fått meldinger om at det blir vanskelig

Departementet har i etterkant av Stortingets behandling av ny lov mottatt innspill fra flere universiteter og høgskoler som mener det vil være utfordrende for dem å gjennomføre ansettelsesprosesser i ekstraerverv etter universitets- og høgskolelovens paragraf 7—7. 

Særlig pekte universiteter og høgskoler på at det framstår unødvendig strengt og lite fleksibelt at beslutninger om å gjennomføre ansettelser uten utlysing må treffes av styret, uten adgang for styret til å delegere. 

Institusjonene viser til at ekstraervervene brukes for å dekke et behov for å kunne knytte til seg fremragende forskere, eller når det er behov for spesiell kompetanse fra praksisfeltet. Stillingene benyttes stort sett alltid til helt spesifikke undervisningsområder. 

Institusjonene har også lagt vekt på at det ofte bare er én eller veldig få personer som kan være aktuelle for stillingene, og at fagmiljøene ofte vet hvem som er den beste kandidaten. 

BIstillinger

«Førsteinntrykket er at dette er en fryktelig dårlig ide»

Er til vurdering i organisasjonene

Leder for Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg sier til Khrono at saken for øyeblikket er ute i organisasjonen for innspill, men hun antar at de kommer til å legge seg på samme linje som i høringen på selve universitets- og høgskoleloven og forskriften.

Randeberg trekker fram fra det de skrev den gang:

— Akademikerne mener at ekstraerverv i akademia bidrar til tettere kobling til næringslivet og er viktig for å sikre arbeidslivsrelevans og kvalitet i studiene. Slike ekstraerverv er viktige for fagmiljøene, studentene og næringslivet. De gir nødvendig mobilitet mellom sektorene, og skaper samarbeid på tvers av utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser, også over landegrenser. Ut fra ovennevnte forhold støtter vi i hovedsak forslaget, men mener det er behov for å vurdere ytterligere unntak fra kvalifikasjonskravene for å sikre tilgang til nødvendig ekspertise fra næringslivet, skrev Akademikerne i vår.

Også hos Forskerforbundet er saken til høring og leder Guro Lind sier de kommer tilbake når synspunktene er landet.

Debatt ● Oddmund Løkensgard Hoel

Nei, vi foreslår ikkje å fjerne professor II-stillingane

Har blitt mer utfordrende

Departementet trekker fram fra innspillene de har mottatt blant annet at instituttledere opplever at det har blitt mer utfordrende å få tak i søkere, og at dersom disse stillingene alltid skal lyses ut, kan det bli enda mer krevende å få tak i strengt nødvendig kompetanse. 

Departementet legger til at det også blir trukket fram at utlysing av stilling og gjennomføring av en ordinær ansettelsesprosess vil ifølge institusjonene føre til økt byråkratisering og behov for økte administrative ressurser. Ansettelsessakene vil ikke få samme kvalitative behandling som i et ansettelsesutvalg/organ. I tillegg harmonerer ikke slikt arbeid med styrets ansvar, som skal være overordnet og strategisk.

I loven blir det angitt at lengden på åremålet skal være mellom to og seks år, og at størrelsen på en slik åremålsstilling kan være opptil 20 prosent. Bruken av formuleringen «ekstraerverv» innebærer at det er en forutsetning at vedkommende som ansettes i en slik stilling i tillegg har en ordinær og full stilling hos en annen arbeidsgiver. 

Departementet vurderer universitetenes innspill som relevante og ser at det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å få tak i riktig kandidat gjennom utlysing, heter det i høringsnotatet. 

bistillinger

Protesterer mot krav om at bistillinger må lyses ut