Stiftelser åpner for å gi mer penger til forskning

Både regjeringen og Forskningsrådet ser mot det private for å få inn mer midler til forskning.

— Dette syns jeg er et positivt signal. Jeg applauderer forslaget og tror det er stort potensial i det dersom man sørger for å løse det på en treffsikker måte, sier generalsekretær Hans Christian Lillehagen i Stiftelsen Dam.

arendalsuka

Forskningen ser mot private for å løse finansieringsbehov

Fjernet gaveordningen

1. januar 2021 ble gaveforsterkningsordningen avviklet av Solberg-regjeringen, som selv var med på å innføre den. Lillehagen mener man bør se på slike ordninger igjen.

— Dersom myndighetene ønsker mer finansiering fra stiftelser og private må man stimulere til det. Da trenger man å få sånne mekanismer inn igjen som gjør at man ønsker å satse på forskning.

Gjennom ordningen stimulerte staten private pengegaver til forskning. På private gaver på minst tre millioner kroner gitt til langsiktig, grunnleggende forskning kunne det utløse et tillegg fra staten på 25 prosent av gavebeløpet. Fra 2014 til 2019 utløste dette nærmere 300 millioner kroner i ekstra pengegaver til forskning.

— Da den ordningen forsvant, fikk plutselig ikke Kreftforeningen og andre foreninger like mye uttelling for innsamlede midler til forskning som før. Det synes jeg er uheldig. I tillegg bør man kartlegge mer hva slags forskning som finansieres av private i dag, og på hvilken måte, sier Lillehagen.

Lillehagen mener det er uforløst potensial for forskningsfinansering fra private.

— I 2017 hadde vi og flere andre stiftelser et møte med Bent Høie om finansiering av helseforskning. Da oppfattet jeg det som en veldig stor interesse for å samordne seg bedre i helse- og omsorgsområdet for å se på hvordan man kunne støtte helseforskning. Men det stanset litt opp. Når man nå ønsker å se mer på det, må myndighetene involvere stiftelsene. Det er fort gjort at det blir veldig instrumentelt om man ikke finner ut sammen hvordan man best kan løse det.

Ikke erstatte offentlige midler

Kreftforeningen bidro med 270 millioner kroner til forskning i 2021. Assisterende generalsekretær, Ole Alexander Opdalshei, påpeker at de ikke bare kan skru opp volumet som går til forskning, men er avhengig av hvor mye de får inn fra sine givere.

— Mye av støtten vi gir er til er til forskning som er basert på offentlig finansierte prosjekter, der våre bidrag kan supplere og forsterke de offentlige midlene. I tillegg støtter vi noen spesifikke formål som enten er underfinansierte eller det ikke forskes på i det hele tatt, sier han.

— For dem som gir til oss, er målet at vi skal få til mer enn det man kan få til kun med de offentlige midlene, ikke at de innsamlede midlene skal erstatte offentlig finansiering, sier han.

Opdalshei sier at de er bekymret over kuttene som kan komme i offentlige tildelinger.

— Det er vanskelig å få oversikt over konsekvensene dette vil få. Vi ønsker at den offentlig finansierte forskningen skal styrke seg, sier han.

— Ville det hjulpet om gaveforsterkningsordningen ble gjeninnført?

— Vi synes det var uheldig at ordningen ble avviklet. Den har vært viktig for mottakerne i institusjonene, og vi har argumentert for at den burde beholdes og også gjelde flere enn universitetene, for eksempel universitetssykehusene. Hvis man vil nå de forskningspolitiske målene, må man gjøre det attraktivt å bidra til forskning, sier han.

«Betydelig uforløst potensiale»

Styreleder i Stiftelsesforeningen, Kirsti Mathiesen Hjemdahl, sier at de er glade for at det er økt interesse for stiftelser og andre private aktører.

— Vi tror at det er et betydelig uforløst potensiale innen såkalt «blended finance» av forskning og innovasjon. Stiftelser er en organisasjonsform som står «nøytralt» og kan være godt egnet for å samvirke med både annen privat og offentlig kapital. Men det er viktig å forstå at stiftelser er opprettet med formål, og det er sjelden å avlaste det offentlige. For alle stiftelser er det å stimulere til realisering av formålet det vesentlige. Det betyr at partene må gå i dialog hvordan offentlig-privat samarbeid kan løses i fellesskap, sier hun.

Hjemdahl sier videre at en generell anerkjennelse av verdien som stiftelser bidrar med i seg selv vil kunne stimulere til ytterligere bidrag.

— Både i form av at større andel av stiftelsesmidler går til forskning, men også at flere kunne tenke seg å opprette nye stiftelser. Stiftelsesforeningen får stadig henvendelser fra privatpersoner som søker råd rundt eventuell etablering av stiftelser, sier hun.

— Er det noen grep myndighetene kan ta for å bidra til å få utløst mer private penger til forskning?

— Ja, myndighetene kan legge til rette for stabile og forutsigbare rammer. Med tanke på at en NOU fra 2016 med forslag til ny stiftelseslov ennå ikke har ført til ny lov, er det fristende å oppfordre departement, statsråder og statssekretærer om å gå i dialog med stiftelsesfeltet for å drøfte og utforske stiftelsers fremtid i Norge, sier hun.

Regjeringen tror ikke på gaveforsterkning

Under Arendalsuka viste statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel i Kunnskapsdepartementet til at regjeringen har som mål at forskning og utvikling i næringslivet skal utgjøre to prosent av BNP innen 2030.

— Næringslivet øker sine FoU-investeringer, men ligger med de siste anslagene bare litt over en prosent av BNP. Vi er derfor nødt til å se på hvordan vi kan stimulere til økte FoU-investeringer også i privat sektor, men vi tror ikke gaveforsterkningsordningen er veien å gå, svarer han på e-post til Khrono.

arendalsuka

Mener kunnskapssektoren må realitetsorientere seg

— Det er ikke planlagt noen erstatning for denne ordningen som Solberg-regjeringen først opprettet og selv avskaffet i 2020. Det er ikke noen andre ordninger som er retta inn mot dette formålet, men vi har ingen dokumentasjon for at ordningen faktisk har ført til flere private givere, heller ikke at bortfallet av ordningen reduserte tallet på private givere, sier Hoel.

Han påpeker at evnen til å utvikle og ta bruk ny kunnskap er mellom de viktigste konkurransefaktorene for norsk næringsliv.

— Regjeringen skal snart legge frem langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Her vil vi se nærmere på hvordan vi kan legge bedre til rette for investeringene næringslivet har i FoU og for kommersialisering og nyetableringer basert på offentlig finansiert forskning, sier statssekretæren.

Mangler kultur for å gi

— Som Trond Mohn pleier å si selv: Norge er et ungt giverland, sier Sveinung Hole.

Han er daglig leder i både Trond Mohn-stiftelsen og Kristian Jebsen-stiftelsen. Begge gir en betydelig andel millioner til forskning hvert år. Hole håper flere private kan følge etter.

— Vi har ikke en særlig kultur for at private og velstående finansierer forskning i Norge, i hvert fall ikke om man sammenligner oss med våre naboland og USA. Vi har allerede gode velferdsordninger. Skal man få flere private med må man se på intensiver, mekanismer og ulike måter å nå gjennom på, mener han.

Han har vært i dialog med andre private for å vise hvordan det kan gjøres og derigjennom inspirere flere til å bidra inn til forskning. Han har derfor flere tanker om hvordan Norge kan lykkes med å ha det som strategi.

— Innen grunnforskning og missiontype-forskning tror jeg det er viktig å vise at det er mulig å gjøre en forskjell, noe å være stolt over. Det er mulig å være med på en spleiselag der pengene kommer til en meningsfull anvendelse mot å realisere et formål. Vi har selv vært med på slikt med Forskningsrådet, Kavlifondet og Kreftforeningen.

Forskningsrådet

­­Dette tjener toppene i Forsknings­rådet

Koordineringsbehov

Et av punktene Hole er opptatt av for å lykkes med å få med private, er bedre koordinering. Han satt som leder av HelseOmsorg21-rådet under forrige regjering. Rådet foreslo fire regionale samarbeidsorganer som koordinerer kommuneklynger i samarbeid med universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren.

Bedre koordinering tror han er veien å gå for å få med private midler til forskning. Det må være enkelt for private å delta og det må være legitimt at private retter seg inn mot tydelige formål og blir synlige, mener han.

— Samfunnsutfordringene nekter å oppføre seg slik Norge har organisert seg. Særlig innen forskning trenger man tverrfaglighet, som også betyr på tvers av departementer. Man trenger et eierskap mellom Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet og noen ganger Nærings- og fiskeridepartementet, der utfordringer kan spilles inn. Om private skal vise interesse for kunnskapsbehovet så trenger man å møte noe som er koordinert, sier han.

Samtidig tror han det er viktig at både private og de som utøver forskningen forstår sin rolle.

— Offentlige, som Forskningsrådet, må følge spillereglene og sørge for lik behandling og transparens. Det er noe private må vise forståelse for. De skal ikke blande seg inn i resultater fra forskningen. Men samtidig er det nok viktig at de har forståelse for privates motivasjon for å bidra. De må være klar over de private kan ha egne meninger og at stiftelser eies av sine formål, sier Hole.

— Det var også fint å få i gang dialogen om dette på Arendalsuka, men jeg tror ikke man løser det med å bare ha konferanser og snakke om det. Man trenger konkrete problemstillinger som man kan løse sammen. Man kan gjerne invitere inn stiftelser og andre private tidlig i fasen av håndtering av missions og andre forskningsprogrammer, råder han.

Risiko for forskjeller

I sitt innspill til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skriver Forskningsrådet at det er nødvendig med nytenking om finansering av forskning og innovasjon. Derfor forslår de ny finansieringsmodeller, kalt «blended finance», definert som strategisk bruk av offentlige midler for å trekke til seg private midler.

Debatt ● Ola Borten Moe

Det er tid for prioritering og for å vurdere hele forsknings­systemet

I et innlegg i Khrono poengterte statsråd Ola Borten Moe at Norge har en vei å gå for å øke privat finansering.

Mens flere ønsker mer privat finansering er det også et spørsmålstegn om hvem som skal få de pengene. Vil de store miljøene få enda mer penger?

— Det er noen risikomomenter der som man må finne noen mekanismer for å løse. Dersom man ønsker mer privat finansiering bør det innrettes på en måte slik at finansieringen går der den trengs. Det kan være uheldig om det bare blir mer penger til forskningsmiljøer som allerede er sterke, sier Lillehagen i Dam.

Dette var noe rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, også var opptatt av, da tematikken ble debattert under Arendalsuka.

— Det er kanskje mer gjevt å finansiere opp en nobelpris enn å bygge opp helt ny forskning, påpekte hun.

Generalsekretær Nina Sandberg i Universitets- og høgskolerådet (UHR) holder døren på gløtt.

— Vi har ikke diskutert det, men vi er inne i en situasjon der vi er åpne for en diskusjon om «blended finance». Vi ser at stiftelsene har hatt stor betydning for grunnforskning, men samtidig kan ekstern finansiering legge begrensninger på akademisk frihet, sa hun.