arendalsuka
Forskningen ser mot private for å løse finansieringsbehov
Det er lite private penger i norsk forskning sammenlignet med våre naboland, men etter krisen i Forskningsrådet diskuteres det om private stiftelser kan få en større rolle.
Arendal (Khrono): Det er rundt 800 stiftelser i Norge som har finansiering av forskning som et av sine formål. Disse har en samlet egenkapital på 54 milliarder kroner, ifølge tall som ble lagt fram under Arendalsuka.
Spørsmålet er om det er her løsningen ligger for å få dekket opp for gapet i forskningsfinansiering, ikke minst etter at Forskningsrådet har måttet kutte i sine tildelinger og det ikke blir noen utbetalinger til grunnleggende, banebrytende forskning (Fripro) i 2023.
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel, sa under debatten «Hva vil med med norsk forskningspolitikk?» i Arendal at han ønsker en diskusjon om forskningsinstitusjonene selv bør finansiere mer av forskningen over egne budsjetter og om private kan bidra mer.
— I Norge er privat finansiering av forskning svak, mens den offentlige finansieringen er veldig god. I dette kan det ligge en løsning for mer penger til forskning framover, sa han.
Medisin og hjerneforskning
I alt deles det ut om lag 6 milliarder kroner til det norske samfunnet hvert år fra rundt 6300 norske norske stiftelser, av disse 800 som har forskning som et av sine formål. Hvor mye som går til forskning finnes det ikke eksakte tall på, utover at det er en betydelig andel. I et notat som førsteamanuensis Are Oust ved NTNU Handelshøyskolen har laget for Stiftelsesforeningen går det fram at noen stiftelser spiller en stor rolle i forskningsfinansieringen.
Blant annet har Trond Mohn Stiftelse delt ut 1,6 milliarder kroner til finansiering av forskning innen mange fagområder og oftest i spleiselag med offentlige forskningsmidler. Stiftelsen Dam finansierer klinisk forskning og deler ut ca 100 millioner i året i forskningsmidler og finansierer cirka 1000 forskerstillinger, mens Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen blant annet har etablert 24 sentre for medisinsk forskning ved norske medisinske fakulteter og universitetssykehus.
I Trondheim er det dessuten en egen stiftelse, Trondheim stiftelse til nevrovitenskapelig forskning opprettet av Fred Kavli, som har som eneste formål å gi direkte økonomisk støtte til hjerneforskningen som ledes av May-Britt Moser og Edvard Moser. Stiftelsen bidrar hvert år med i størrelsesorden 10 millioner kroner til deres forskning.
I notatet påpeker Oust de store forskjellene mellom Norge og våre naboland når det gjelder stiftelsenes rolle i finansiering av forskning. I Danmark var for eksempel stiftelsenes andel av samlede forskningsbudsjetter i 2019 på 26 prosent. Til sammenligning kom litt under 5 prosent av FoU-finansieringen i Norge fra private kilder, ifølge tall på regjeringen.no for 2021.
Forskningsrådet ser mot private
I sitt innspill til Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning skriver Forskningsrådet at det er nødvendig med nytenkning om finansiering av forskning og innovasjon. Blant annet tar Forskningsrådet til orde for nye finansieringsmodeller, kalt «blended finance», definert som strategisk bruk av offentlige midler for å trekke til seg private midler.
— Mange av utfordringene vi står overfor kaller på mer forskning. Vi leser signalene fra regjeringen, og må prøve å gjøre kaka større, sa områdedirektør i Forskningsrådet, Anne Kjersti Fahlvik, under en debatt om stiftelsenes rolle i norsk forskningsfinansiering i Arendal torsdag ettermiddag.
Hun fortalte at Forskningsrådets internasjonale rådgivende organ har anbefalt å se nærmere på muligheten for mer «blended finance» og at Forskningsrådet nettopp lagt ut et oppdrag på 1 mill kroner for å få hjelp fra konsulenter eller forskningsmiljøer til å finne ut hvordan mer privat kapital kan utløses.
— Jeg håper at vi er i begynnelsen på et løp på dette, sa hun.
«Interessant, men..»
Rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker, synes dette er en interessant diskusjon, sett i lys av dagens situasjon i Forskningsrådet.
Hun hadde likevel noen betenkninger og pekte på mulig Matteus-effekt, altså at de som allerede er privilegerte skal få en større andel enn de burde få og at stiftelsene vil være mest opptatt av å finansiere opp de sterkeste.
— Det er kanskje mer gjevt å finansiere opp en nobelpris enn å bygge opp helt ny forskning, påpekte hun.
Generalsekretær Nina Sandberg i Universitets- og høgskolerådet (UHR) holder døren på gløtt.
— Vi har ikke diskutert det, men vi er inne i en situasjon der vi er åpne for en diskusjon om «blended finance». Vi ser at stiftelsene har hatt stor betydning for grunnforskning, men samtidig kan ekstern finansiering legge begrensninger på akademisk frihet, sa hun.
Konsernsjeg i Norce, Kristin Wallevik, er ikke i tvil om at det er store muligheter for å hente inn mer forskningsmidler fra stiftelser.
— Men det krever en rolleforståelse og at det er uavhengighet i forskningen. Det må være et samsvar mellom stiftelsens formål og hva institusjonen ønsker å forske på. I Norge har vi ikke en lang kultur for offentlig/privat samarbeid på dette feltet, sa hun.
Må være tro mot formålet
Sveinung Hole er daglig leder i Trond Mohn Stiftelse og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen. Han opplyste at de forvalter mellom 3 og 4 milliarder kroner og at avkastningen deles ut til grunnforskning. Støtten varierer mellom 3 og 105 millioner per prosjekt.
— Vi finansierer forskning mot noen gitte formål, men det er ikke de private pengene som skal bestemme hva det skal forskes på. Vi er likevel nødt til å være tro mot stiftelsens formål, sa han.
I notatet anbefaler Oust å forske mer på hva som skal til for å få flere til å opprette stiftelser som kan finansiere forskning og hvorfor ikke større andel av stiftelsenes totale bidrag til det norske samfunnet går til forskning. Kan det være at forskning oppfattes som komplekst og lite håndfast og dermed vanskelig å gi penger til, spør han i notatet.
— Og oppfølgingsspørsmålet: Hvorfor er det her en kulturforskjell sammenlignet med Sverige og Danmark? En alternativ hypotese er at forskning oppleves som noe som skal finansieres av staten, sier han.