Mener kunnskapssektoren må realitetsorientere seg

Arendal (Khrono): Statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe, Oddmund L. Hoel (Sp), utelukker ikke at universiteter og høgskoler selv må være med og dekke gapet i forskningsfinansiering etter den økonomiske krisen i Forskningsrådet.

— Det er slike ting vi ønsker en diskusjon om med sektoren, hvordan forskningsfinansieringen skal være fremover, sa Hoel i Arendal.

Statssekretæren ble spurt ut av Forskerforbundet og Norsk studentorganisasjon (NSO)b onsdag kveld, og møtte til debatt i regi av Akademiet for yngre forskere og Senter for grunnforskning torsdag morgen. Begge steder benyttet han sjansen til å si at det er massevis av penger i universitets- og høgskolesektoren.

— Det har aldri vært brukt så mye penger på forskning og høyere utdanning som nå. Det er ingen andre land som bruker så mye av sine offentlige budsjetter på dette, bortsett fra Sør-Korea, sa Hoel.

Vi dekker Arendalsuka
TIPS KHRONO

Tips våre journalister Tor Arne Fanghol (95036673), Hege Larsen (94895453), Mats Arnesen (95446697) eller redaktør Tove Lie (91322012).

Tøffe tak for mange

Torsdag morgen påpekte Hoel at sektoren er nødt til å realitetsorientere seg.

— Det er tøffe tak på mange sektorer nå. Vi ønsker å skjerme forsvar, beredskap og forsyningssikkerhet, herunder matsikkerhet, og disse vil komme godt ut. Så er det slik at vi ønsker å videreføre det høye nivået vi har på forskningsfinansiering, men det kan ikke løftes ut av den økonomiske situasjonen vi er i, sa han.

Hoel ble spurt om det er aktuelt å be universiteter og høgskoler finne penger i sine egne budsjetter til å dekke opp det akutte gapet som har oppstått innen forskningsfinansiering, særlig på frie midler (Fripro).

Det svarte han bekreftende på, noe som fikk leder i Universitets- og høgskolerådet, Sunniva Whittaker, til å reagere.

— Vi har også fått budsjettkutt, 1 milliard på forrige statsbudsjett, og vi har heller ikke mye penger på bok lenger. Så snakker man om at vi skal kompensere med at institusjonene bidrar mer, sa hun.

For mye penger?

Hun reagerte også på at statssekretæren snakket om at det er delt ut altfor mye penger til forskning og at det er et overforbruk som må tas inn nå.

— Bruker vi for mye penger? Det er jo dette som har ført til at Norge har fått et ordentlig løft som forskningsnasjon, sa hun.

— Hvorfor går dere bevisst inn for en kræsjlanding for forskningen? Dere burde heller jobbet sammen med sektoren, sa leder av Akademiet for yngre forskere, Jonas Stein.

Oddmund Hoel svarte slik: Vi tar definitivt kampen for sektoren, men vi tar den ikke i offentlighet i Khrono.

Sikrer retur-EU

Da han møtte Forskerforbundet og NSO onsdag, hadde statssekretæren likevel noen løfter å komme med, og han ble lovet blomster av Abelias Carina Hundhammer etter å ha sagt at retur-EU-ordningen skulle sikres framover. Dette er en støtteordning for forskningsinstitutter som deltar i EU-prosjekter.

— Ja, vi vil sikre retur-EU og driver nå og ser på ulike måter å gjøre det på sammen med Forskningsrådet. Når den akutte krisen i Forskningsrådet er over, skal vi sikre en levedyktig ordning, sa han.

Jobber mindre nå

Et spørsmål fra salen handlet om hva regjeringen vil gjøre med det strukturelle problemet at vitenskapelige ansatte jobber 49 timers arbeidsuke. Her sa statssekretæren at han kjente seg igjen og innrømmet at det er et problem at sektoren er påført mye rapportering og byråkrati.

— Jeg vet ikke om jeg tør å si det, men jeg jobber faktisk mindre som statssekretær enn jeg gjorde som professor ved Høgskulen på Vestlandet, sa han.