Ikke optimist før statsbudsjettet

Jeg er også bekymret for om dette vil prege virkemidlene i revideringen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som også legges fram i dag. NTL ønsker mindre marked og mer til basisfinansiering av universitetene og høgskolene.

I februar sendte NTL fire innspill til statsbudsjettet for 2019. Det er viktig å gjenta disse nå rett før regjeringen legger fram sitt forslag.

1. Stopp effektiviseringskutt. De siste tre budsjettårene har våre universiteter og høgskoler gjennomført kutt i størrelsesordenen 800 millioner. Samtidig øker arenaene hvor det forutsettes søknader og konkurranse om forsknings- og utviklingsmidler. Kutt rammer selvfølgelig støttetjenestene, samtidig som mye av arbeidet med konkurransearenaene for midler er administrativt arbeid med søknader og rapportering. Det er altså ingen effektivisering i å la ansatte som egentlig skal undervise og forske gjøre dette. Tilbakemeldinger fra ansatte er at det skal underviser mer og bedre, - på reduserte timer i stillingen til undervisning. Samtidig blir tellemåtene tøffere internt ved institusjonene. Samtidig skal det forskers mer og bedre. Ansatte må samtidig søke ofte på midler for å finansiere sin forskning, flere steder er slike søknader et kriteria for å beholde tid til FOU. Dette går selvfølgelig ut over kvaliteten på utdanningene og forskningen universitetene og høgskolene skal levere.

2. Utviklingsavtaler. Regjeringen har varslet at finansiering av utviklingsavtaler kommer i statsbudsjettet fra 2019. NTL har i likhet med store deler av sektoren vært fornøyd med at det ikke har vært knyttet midler til utviklingsavtalene. Ønsket regjeringen har om å knytte midler til avtalene møtes med sterk skepsis i sektoren. Regjeringen bør lytte til sektoren, som i stor grad mener at avtalene skal være uttrykk for en ønsket utviklingsretning, i stedet for at det skal bli flere måleparametere som tar fokuset bort fra kjerneoppgavene.

3. Finansiering av høyere utdanning og forskning. NTL krever større andel basisfinansiering for å gi virksomhetene rom for strategiske prioriteringer. En god basisfinansiering er en forutsetning for at virksomhetene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag, og levere god kvalitet i forskning og utdanning. At friske midler knyttes til resultat fremfor basis er en utvikling NTL ikke støtter.

4. Bevaring av studiesteder og campusutvikling. Vi ser med bekymring på signaler vi får fra høgskoler og universiteter rundt om i landet. Små studiesteder er under press. Finansieringssystemet ser ut til å ha ført til rene (og ikke særlig gode) økonomiske modeller for å avgjøre om studietilbud er lønnsomme eller ikke. I sektormål 3 i nasjonale styringsparameter står det blant annet: «Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til høyere utdanning og at det skal være mulig for alle å ta høyere utdanning.» NTL universiteter og høgskoler oppfatter at dette målet er vanskelig å nå. Med de endringer som er gjennomført i sektoren i det siste ser det tvert imot ut til at høyere utdanning er i ferd med å bli sentralisert ytterligere. For når bare tellekantene er avgjørende for om et studie er bærekraftig eller ikke vil små studiesteder tape på dette.

Jeg venter spent på hva som legges fram. Jeg håper våre innspill har blitt hørt på, men jeg frykter det verste. Fram til budsjettet blir vedtatt senere i høst vil NTL Universiteter og høgskoler jobbe for å sette disse sakene på dagsorden og flytte på poster i statsbudsjettet i riktig retning.