Merkelig kutt-regnestykke om statsbudsjettet
Statsbudsjett. Khronos overskrift om statsbudsjettet får det til å se ut som uh-budsjettet er lavere enn i fjor. Det er det ikke, skriver statssekretær Rebekka Borsch (V).
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Når Khrono legger sammen det de finner av kutt i budsjettet uten å se det i forhold til økningene, blir det et merkelig regnestykke.
Regjeringen har lagt frem et godt og offensivt budsjett for universiteter, høyskoler og studenter. Opptrappingen av studielånet til 11 måneder fortsetter, trykket på å bygge studentboliger holdes oppe og uh-sektoren får mer penger å rutte med og forske for. Og ikke minst forplikter vi oss til å bruke 1,5 milliarder kroner på et teknologiløft, FoU i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning.
Derfor stusser vi når Khrono i sin overskrift til den store saken om statsbudsjettet skriver at forslaget vårt innebærer 430 millioner kroner i kutt.
Overskriften får det til å se ut som budsjettet til universiteter, høyskoler og forskning er lavere enn i fjor. Det er det ikke. Endringene Khrono legger til grunn, er vilkårlig valgt ut, og overskriften og vinklingen gir rett og slett et misvisende bilde.
Endringene Khrono legger til grunn, er vilkårlig valgt ut, og overskriften og vinklingen gir rett og slett et misvisende bilde.
Rebekka Borsch
Når det gjelder veksten innen forskning og utvikling, så er veksten på 1,4 milliarder kroner mer enn i fjor, som er en realvekst på 1,2 prosent. Universiteter og høyskoler får over 1,3 milliarder kroner mer, og det utgjør en realvekst på 0,8 prosent. Her er avbyråkratiserings- og effektiviseringskutt regnet inn. Det betyr naturlig nok at økningen i budsjettet til universiteter og høyskoler er langt høyere enn effektiviseringskuttet.
Den største delen av Khrono sitt kutt-regnestykke består av om lag 250 millioner kroner knyttet opp til omleggingen av fordelingen mellom stipend og studielån. Bakgrunnen for endringen er at bare litt over seks av ti som begynner på høyere utdanning i Norge fullfører en grad. Det er lavere enn OECD-snittet, der nesten åtte av ti fullfører en grad. Det er bekymringsverdig at så mange er innom høyere utdanning i Norge uten å ta en grad. Samtidig som vi satser på kvalitet i høyere utdanning i budsjettet og i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, så foreslår vi å legge om ordningen for omgjøring av lån til stipend. Det vil gi studentene sterkere insentiver til å fullføre påbegynte utdanningsløp. Men dette er ikke et kutt som rammer sektoren.
Alle studenter vil fortsatt nyte godt av økningen i studielån som har kommet under denne regjeringen, og endringen vil ikke påvirke under utdannelsen. Studenter som tar opp lån får 2700 kroner mer å rutte med i 2019 enn i 2018, og 11.600 kroner mer enn i de ville fått hvis støtten kun hadde blitt prisjustert siden 2013. Bevilgningene til studiestøtte har en realvekst på 1,8 prosent fra 2018 til 2019, medregnet endringen i konverteringsordningen. Endringen skal være et økonomisk virkemiddel for å få flere til å gjennomføre graden de starter på. Det mener vi er bra for samfunnet og det er bra for den enkelte.
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!