Stadig mindre midler til næringsrettet forskning

— Regjeringen har et mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Med det i tankene, er det helt uforståelig at forskningsmidler til næringslivet ikke blir prioritert høyere.

Det sier direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Anniken Hauglie, til Khrono. Eksporten hun sikter til, dreier seg om blant annet havvind, CCS (karbonfangst og -lagring), batteri og hydrogen.

Onsdag offentliggjorde NHO en rapport om næringsrettet forskningsfinansiering. Den er utarbeidet av Samfunnsøkonomisk analyse (SØA), og konkluderer blant annet med at Norge stadig setter av mindre penger til næringsrettet forskning.

— Det et paradoks at regjeringen ikke følger sine egne satsinger med helt nødvendige midler til relevant forskning innen store satsinger, som for eksempel havvind og batteri, sier Anniken Hauglie.

— Feil vei

Fallet i forskningsmidler til næringslivet i Norge skjer i takt med at både Finland, Sverige og Danmark opprettholder og i flere tilfeller styrker sin tilsvarende finansiering innenfor næringsrettet forskning, viser SØAs rapport.

— Under pandemien brukte Norge like mye penger på forskning som Finland, Sverige og Danmark. Nå derimot, går det feil vei hos oss, sier Hauglie.

I årets budsjett kuttet regjeringen ifølge NHO nesten en halv milliard kroner til blant annet næringsrettet forskning på energi og IKT, samt til innovasjonsprosjekter og nærings-ph.d.-er. 

NHO-rapporten viser samtidig at Norge bruker mye penger på forskning totalt sett.

— Men vi må spørre oss om midlene blir brukt riktig, sier Hauglie.

— Faktum er at mindre og mindre av de offentlige forskningsmidlene går til næringsrettet forskningsfinansiering. Denne trenden må snus, fastslår NHO-direktøren.

23.000 årsverk

Hun peker videre på at samfunnet er i gang med og skal fortsette på et omfattende grønt og digitalt skifte, og at det til dette trengs mer kunnskap som kan bidra til å løse utfordringene. Det er nødvendig med økt forskning, innovasjon og nye løsninger, mener Hauglie.

— Næringslivets kunnskapsbehov må i større grad være førende for hvilke forskningsprosjekter som får finansiering, sier hun.

Ifølge NHO vil det kreve 23.000 flere årsverk i næringslivet til såkalte FoUI-aktiviteter (forsking, utvikling og innovasjon), dersom regjeringen skal nå sitt eget mål om å doble næringslivets forskningsinnsats.

— Hva må til for at trenden skal snus?

— Forskningsfinansieringen må i større grad være rettet mot næringslivets kunnskapsbehov for grønn, digital omstilling av samfunnet. Dette er en investering i fremtidens verdiskaping.

— Det må være en bedre sammenheng mellom forskningspolitikk og andre politikkområder, som næringspolitikk, energipolitikk, klimapolitikk og digitaliseringspolitikk. Kunnskapsdepartementet må ta en mer helhetlig rolle for å koordinere næringsrettet forskning på tvers av departementene, avslutter Hauglie.

Dette sier regjeringen

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Oddmund Løkensgard Hoel (Sp), minner om at man i Norge har et sektorprinsipp for forskning, som innebærer at alle statsråder har ansvar for forskning og innovasjon i sine sektorer.

— Dette gir et stort behov for koordinering og samarbeid på tvers. KD har et godt og nært samarbeid med de andre departementene. Vi har likevel forståelse for Hauglies ønske om at departementene har en enda bedre koordinering, og dette er noe vi vil se på fremover, sier Hoel.

Han fortsetter:

— Samtidig vil vi understreke at Norge er det landet i Norden som fortsatt bruker klart mest penger over offentlige budsjetter på forskning og utvikling.

Kunnskapsdepartementet ønsker ellers å gjøre oppmerksom på at regjeringen prioriterte en rekke tiltak for grønn omstilling og industriutvikling i næringslivet i 2023-budsjettet.

Saken ble oppdatert 20. september klokken 12.10 med sitater fra Oddmund Løkensgard Hoel.