Over halvparten av under­visningen er på engelsk

Språkrådet kartla i sommer hvor stor andel av undervisningen ved fire av Norges største universiteter som gis på engelsk.

Særlig på masternivå og i matematisk-naturvitenskapelige fag er engelsk framtredende.

Tallene viser blant annet at:

• På NTNU skjer over halvparten av undervisningen til masterstudenter på engelsk.
• I matematisk-naturvitenskapelige fag på masternivå ved NTNU blir 75 prosent av undervisningen gitt på engelsk. Ved Universitetet i Sørøst-Norge er tallet 79 prosent.
• Ved Universitetet i Oslo (UiO) skjer over halvparten av undervisningen på masternivå i samfunnsfag på engelsk.
• På bachelornivå ved NTNU ble nesten 25 prosent av undervisningen gitt på engelsk.

(Se faktaboks for alle tallene. Merk at universitetene har rapportert tallene ulikt. To har gitt eksakte tall, mens to har gitt innenfor et intervall.)

språk

Mange melder om press mot norsk fagspråk, nå vil Språkrådet skaffe seg fakta

Språkrådet: — Ikke veldig overrasket

Det er Universitetet i Oslo (UiO), NTNU, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og OsloMet som er med i kartleggingen til Språkrådet. Tallene skal brukes i en europeisk database om språkbruk.

— Vi er ikke veldig overrasket over tallene, for annen statistikk viser at andelen engelsk i undervisning er på vei oppover, sier seniorrådgiver Kjetil Gundersen i Språkrådet.

Språkrådet vil ikke uten videre fastslå at det undervises for mye på engelsk. Gundersen konstaterer imidlertid at tallene er nok en indikasjon på at norsk språk er under press i høyere utdanning.

— Jo mer undervisning som er på engelsk, jo mer bevisst må universitetene og høgskolene være på at studentene også må lære seg norsk fagspråk. Hvis undervisningen er på engelsk, kan en for eksempel kompensere ved at studentene også skriver på norsk og får kjennskap til hva engelske faguttrykk er på norsk, sier han.

Gundersen er ikke overbevist om at universitetene har gode planer for å sikre norsk fagspråk.

— Valg av undervisningsspråk kan ikke være tilfeldig eller bestemt av hvilken foreleser som er tilgjengelig til enhver tid. Men det må være gjennomtenkt ut fra hva slags språklige kompetanse studentene trenger, og universitetene og høgskolene må ta hensyn til at det norske språket skal ivaretas innenfor fagfeltet, sier han.

• Les også: Hun fant mye rar blanding av norsk og engelsk i eksamensbesvarelsene: — Nå må vi skjerpe oss

Slik svarer NTNU

Er det et problem at over halvparten av masterundervisningen ved NTNU skjer på engelsk?

— Det avhenger av øynene som ser, sier prorektor Marit Reitan.

— I den grad norskspråklige studenter mener de ikke får et fullgodt læringsutbytte når undervisningen er på engelsk, er det et problem. Vi har imidlertid ikke opplysninger som tyder på det, skriver hun i en e-post til Khrono.

Hun forklarer den høye andelen engelsk på masternivå blant annet med at de har mange internasjonale programmer der all undervisning er på engelsk. Dessuten har de mange utenlandske ansatte sier hun. Det er riktignok et krav om at alle skal lære seg norsk på «høyere mellomnivå» (nivå B2) innen tre år.

— Det er imidlertid ingen ting i veien for å tilby et emne og undervise det på engelsk dersom studentene ønsker det, sier hun.

Hun legger til at pensumlitteraturen i mange fag er på engelsk, og tror derfor mange studenter synes det er en fordel at undervisningen også er det.

Prorektoren sier imidlertid at NTNU tar ansvaret for å ivareta norsk fagspråk alvorlig.

— Vi gjør mye på strategisk nivå for å øke bevisstheten om språkbruk og språkets betydning for den faglige kvaliteten ved NTNU. Det innebærer blant annet at når det blir gjort en beslutning om å ha undervisning på engelsk, så skal det ha en god faglig begrunnelse i fagmiljøet og på det aktuelle studieprogrammet. Hovedprinsippet er altså at norsk skal være hovedspråket i undervisningen ved NTNU, skriver hun.

• Les også: Mener NTNU har tatt til seg engelsk-kritikken

— Helt naturlig med noe engelsk

I samfunnsvitenskapelige fag ved Universitetet i Oslo (UiO) gis over halvparten av undervisningen til masterstudenter på engelsk.

Dekan Anne Julie Semb ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet har ikke gått inn i tallene og har ingen umiddelbar forklaring når Khrono ringer. Men også hun framholder at de har flere rene engelskspråklige programmer for å ta imot internasjonale studenter. Dette påvirker tallene.

— Hvis det er undervisningen på disse programmene som står for brorparten av den engelske undervisningen, er det ikke så rart at vi ligger høyt. Men det har jeg ikke oversikt over nå, sier hun.

— Og jeg ser på det som helt naturlig at det gis noe engelsk undervisning på norskspråklige masterprogrammer. Det har blant annet med tilrettelegging for utveksling å gjøre.

sLÅR TILBAKE MOT SPRÅkKRAV

Språklig utvalg mener to år er for kort tid til å lære norsk

Semb kommer selv fra Institutt for statsvitenskap. Blant masteremnene de tilbyr denne høsten, er 11 på norsk og 10 på engelsk.

— En god del av dem som har blitt rekruttert de senere år, har vært internasjonalt ansatte. Og før de lærer norsk, vil det være naturlig at undervisningen de holder er på engelsk.

— Er det rimelig at halvparten av undervisningen skal være på engelsk av hensyn til utvekslingsstudentene?

— Nei, det høres høyt ut. Men jeg vil tro det er en kombinasjon av hensynet til emnetilbud til utvekslingsstudenter og hensynet til at en del av de ansatte foretrekker å undervise på engelsk.

Avanserte diskusjoner på norsk

Det er flere grunner til at Språkrådet er opptatt av undervisning på norsk. De fleste studentene skal ut i norsk arbeidsliv. Og i de fleste virksomheter er det et behov for å bruke norsk fagspråk, framholder seniorrådgiver Kjetil Gundersen.

—Universitetene og høyskolene må utdanne studenter som kan norsk fagspråk så godt at det også i framtiden vil være mulig å føre avanserte faglige diskusjoner innen alle faglige disipliner på norsk. Det trenger det norske samfunnet, sier han.

— Og det gjør det lettere for befolkningen å sette seg inn i problemstillinger som angår dem. Sånn sett er det viktig for demokratiet.

Språk

Mattelærer oppgitt over språket i realfag: – Det skjærer i hjertet