Debatt ● Akademiet for yngre forskarar (AYF)

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

Vi har forståing for at Oddmund Hoel ynskjer å styrke og verne om det norske fagspråket, men obligatoriske språkkrav er både feil og dyr medisin for å sikre dette. Her er Akademiet for yngre forskarar (AYF) sine forslag for å sikre norsk fagspråk.

— Sidan vi no har vår tredje forskings- og høgare utdanningsminister sidan vi lanserte vårt språkpolitiske notat for under to år sidan, tek vi oss fridomen til å relansere desse, skriv Akademiet for yngre forskarar. Her er deira fire forslag for å forbetre stillinga til norsk fagspråk.
Feroz Mehmood Shah
Leder Feroz Mehmood Shah
Nora Elise Hesby Mathé
Nestleder Nora Elise Hesby Mathé
Bjørn Kristian Danbolt
Generalsekretær Bjørn Kristian Danbolt
Birger Berge
Prosjektkoordinator Birger Berge
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I eit lesarinnlegg i Khrono argumenterer forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel for at språkkrava er naudsynte for å berge norsk fagspråk. Han teiknar vidare eit dystert bilete dersom ein let vere å innføre dette.

Vi er einige om betydninga av eit solid norsk fagspråk, men språkkrava bommar av fleire årsaker. Utover at Hoel sitt forslag undergrev regjeringa sin eigen varsla tillitsreform ved å gå imot ein samstemd sektor som fryktar at dei dyktigaste forskarane heller vel andre land, ynskjer vi å framheve to utfordringar.

For det første er språkkrava lite økonomisk berekraftige, og vi står overfor tronge økonomiske tider. Statsråden varsla under Arendalsuka at «Stillingskutt er den nye verkelegheita», og ved NTNU, OsloMet og andre stader er dei allereie i gang. Språkkursa kan bli tunga på vektskåla som gjer at fleire institusjonar må kutte. Professor Morten Hjort Jensen har gjort ei grundig utrekning som viser kva moglege konsekvensar dette språkkravet får.

For det andre åtvarar Hoel om at akademia vil svikte sitt samfunnsoppdrag dersom det sviktar sitt ansvar for det norske språket, og han hevdar at språkkrava er naudsynte for å vareta norsk fagspråk. Motstandarane av dei nye språkkrava er likevel ikkje blinde for akademia sitt samfunnsoppdrag og betydninga av sterk oppslutning om forskinga si rolle i samfunnet. Tvert imot jobbar institusjonane på mange måtar for å vareta det viktige samfunnsmandatet som følgjer med offentleg finansiering.

Men vi meiner at språkkrav som fyrst og fremst rammar yngre forskarar i etableringsfasen av deira karriere, ikkje er eit godt verkemiddel. At desse språkkrava i tillegg er rigide ved at dei er like på tvers av svært forskjellige fagfelt og fagmiljø, er svært uheldig.

Vi meiner at språkkrav som fyrst og fremst rammar yngre forskarar i etableringsfasen av deira karriere, ikkje er eit godt verkemiddel.

Akademiet for yngre forskarar

Det finst betre måtar å sikre norsk fagspråk på og vareta samfunnsoppdraget.

I januar 2023 lanserte vi vårt språkpolitiske notat der vi foreslo fire tiltak for ei betre språkpolitikk i akademia. Sidan vi no har vår tredje forskings- og høgare utdanningsminister sidan vi lanserte dette for under to år sidan, tek vi oss fridomen til å relansere desse. Vi meiner tiltaka framleis er svært aktuelle.

  1. Auka anerkjenning av arbeidet som vert lagt i undervisning. Dette gjeld særleg utvikling av læringsmateriell og fagterminologi på norsk, som i for lita grad tel ved tilsetjing.

  2. Breiare støtteapparat til formidling. I likskap med undervisning er òg formidling ei svært viktig oppgåve og eit stort samfunnsansvar. Institusjonane bør derfor utvikle eit breiare støtteapparat til formidling, slik at særleg yngre forskarar kan få godt tilpassa støtte når dei vil prøve seg på ulike formidlingsarenaer og med formidling på ulike språk.

  3. Kraftig styrking av språkopplæringstilbodet. Tilbodet til nye internasjonalt tilsette må både styrkast og leggjast til rette for i langt større grad enn i dag. Eit språkkrav åleine er å legge ansvaret på feil skuldrer.

  4. Progresjonsplan for språkopplæring. AYF foreslår å erstatte det føreslegne standardiserte språkkravet med ein individuelt tilpassa progresjonsplan. Denne bør innehalde tydelege forventningar om kva språknivå som bør oppnåast etter kvart steg, og korleis institusjonen skal legge til rette for det.

Men aller viktigast er det at vi klarer å skape framifrå og verdsleiande forskingsmiljø og samstundes sørgje for at forskinga er ein attraktiv karriereveg, både for norske og utanlandske forskarar. Eit språkkrav retta mot yngre forskarar i mellombelse stillingar er feil medisin i lys av alternativa som finst. Målet er vi einige om: å styrke norsk som fagspråk og vareta akademia sitt samfunnsoppdrag.

debatt norskkrav norsk fagspråk nora elise hesby mathé språk språkkrav meninger akademiet for yngre forskere birger berge bjørn kristian danbolt feroz mehmood shah
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Bovim til Helseplattformen

    Hege Larsen

    Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim (64), er innstilt som styreleder i Helseplattformen etter Ingvill Kvernmo, som går av 30. september. Det skriver medwatch.no.

    Bovim ledet Helsepersonellkommisjonen, som foreslo tiltak for å utdanne, rekruttere, og beholde kvalifisert personell i helse- og omsorgstjenestene i hele landet.

    Han er blant annet også styreleder i Forskningsrådet.

    Nytt styre i Helseplattformen skal velges 25. oktober i år, skriver Medwatch.

    Gunnar Bovim overleverte Helsepersonellkommisjonens rapport i februar 2023.

  • Omstridd dekan går av

    Njord Svendsen

    Det har storma kring dekan Jan-Erik Askildsen ved Universitetet i Bergen. No varslar fakultetet at han går av.

    I oktober fyller dekanen ved det Samfunnsvitskapelege fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) 70 år. 1. november går han av med pensjon, går det fram av styrepapira til det neste styremøtet ved fakultetet. Då har dekanen framleis nesten eitt år igjen av perioden han er vald for.

    Ifølgje regelverket skal prodekan rykke opp og ta over dersom det er mindre enn eit år igjen av perioden. Det betyr at prodekan Siri Gloppen rykker opp og blir ny dekan ved fakultetet.

    Så seint som i april nekta Askildsen å svare på om han ville gå av som dekan i løpet av året.

    Bakgrunnen for spørsmålet var krav frå tilsette på fakultetet om at han måtte trekke seg etter det fleire kritikarar meinte var dårleg økonomistyring. Fakultetet kjempar med eit underskot på 40 millionar kroner og må gjennom tøffe innstrammingar dei komande åra.

    Dekan Jan Erik Askildsen varslar at han går av 1. november.

  • Lager hull i Høgskoleparken

    Hilde Kristin Strand

    Det er hull i Høgskoleparken i Trondheim. I forbindelse med campussamlingen gjennomfører NTNU Vitenskapsmuseet arkeologiske utgravinger.

    – Den foreløpige hypotesen er at vi befinner oss i utkanten av et gårdstun, trolig fra vikingtiden eller tidlig middelalder, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen til Under Dusken.

    Hun sier at utgravingene ligger i området som senere skal gi plass til utbygging av campus, og det er derfor de har fått tillatelse til å gjennomføre arkeologiske undersøkelser der.

    Kommunikasjonsleder Mette Siri Brønmo hos byggherreavdelingen hos Statsbygg forteller at de arkeologiske utgravningene vil pågå frem til midten av september.

    – Områdene der det gjennomføres arkeologiske utgravinger skal deretter istandsettes som de var før utgravingsarbeidet startet, men trærne som er felt vil ikke bli reetablert, sier Brønmo.

  • Konkretiserer politiutdanning i nord

    Hilde Kristin Strand

    Neste høst skal 24 studenter kunne ta politiutdanning i nord. Dette ble kjent i fjor, men nå er planene mer konkrete, melder NRK. Det er bestemt at de fysiske samlingene skal være i Alta. Studentene skal samles totalt åtte uker i studieåret. Det er lagt opp til fire samlinger per semester.

    Johnny Steinbakk, avdelingsleder ved Politihøgskolen i Bodø, sier at målet er å få søkere som ønsker å bli i regionen.

    – Det er viktig at vi i dagens sikkerhetspolitiske situasjon har stabil og har god rekruttering til politiet i Finnmark. Utdanningen vil også kunne tiltrekke seg søkere fra andre deler av landet, noe som kan bidra til positiv utvikling i regionen, sa Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum under lanseringen i 2023.

  • Ny it-direktør ved OsloMet

    Hege Larsen

    Guro Berild er ansatt som ny IT-direktør ved OsloMet. Hun kommer fra Bane NOR der hun har jobbet siden 2020, de siste to årene som avdelingsleder for IKT forretningstjenester.

    Berild overtar etter Ketil Are Lund, som sluttet som IT-direktør før sommeren.

    – Jeg er veldig glad for at vi får Guro Berild som ny IT-direktør. Hun har bred og lang erfaring innenfor IT-ledelse og blir viktig for oss fremover i digital tjenesteutvikling og sikker drift av våre systemer, sier direktør for organisasjon og infrastruktur ved OsloMet, Vigdis By Kampenes.

    Portrett av Guro Berild, OsloMet
    Guro Berild er ny IT-direktør ved OsloMet.

  • Får NTNUs kunstpris

    Solveig Mikkelsen

    NTNUs kunstpris for 2024 går til kunstneren Eva Ballo. Prisen får hun for kunstverket Nobelvägen.

    — Det er en veldig fin anerkjennelse, sier Ballo i ei pressemelding fra NTNU.

    Prisen er på 20.000 kroner og tildeles en kunstner som har utdanning fra Kunstakademiet i Trondheim eller en annen utdanning fra NTNU.

    Nobelvägen er en serie av tre madrasser som kunstneren laget under koronapandemien.

    Eva Ballo med blomster
    Eva Ballo får NTNUs kunstpris.

  • MF søker ny rektor

    Hege Larsen

    Rektor ved MF vitenskapelige høgskole, Vidar Haanes, går av 31. juli neste år etter snart 20 år i stillingen. Haanes går da tilbake til professoratet i kirke- og lærdomshistorie ved MF.

    Stillingen som rektor er nå lyst ut. MF leter etter en rektor som blant annet må ha god sektorforståelse og forholde seg offensivt til endringer som påvirker rammebetingelsene for virksomheten. Den nye rektoren må være en strategisk leder med faglig tyngde og gode lederegenskaper, heter det i utlysningen.

    Videre må den nye rektoren ha evne og vilje til med troverdighet å fremme MFs verdigrunnlag, som er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse, ifølge stillingsannonsen.

    Vidar Haanes har vært leder av Nettverk for Private Høgskoler i åtte år og leder av Universitets- og Høgskolerådet i to år fra 2015 til 2017.

    Vidar L. Haanes hår av som rektor neste sommer.

  • Første master i samisk språk- og litteratur­vitskap

    Njord Svendsen

    Nord universitetet tilbyr for første gong masterprogram i samisk språk- og litteraturvitskap. Seks studentar har takka ja til studieplass på det historiske studiet, melder universitetet.

    Dei seks studentane hadde første samling ved Nord universitets campus i Levanger seint i august.

    — Eg veit ikkje når dette tilbodet kjem neste gang, så for min del var det berre å sleppe alt ein har i hendene, søke og hoppe på, seier Irja Kappfjell, som er lærar i sørsamisk, og ein av dei som no tar fatt på mastergraden.

    Det nye samiske mastertilbodet blir gjennomført i samarbeid mellom Nord universitet og Universitetet i Tromsø (UiT). I forelesingane, som UiT har ansvar for, er undervisningsspråket norsk. Medan Nord universitet har ansvar for språkstøtte og rettleiing av studentane undervegs, blant anna i form av ei rekkje seminar på sørsamisk.

STRID OM UiB-TILSETTING
Powered by Labrador CMS