Debatt ● Akademiet for yngre forskarar (AYF)

Språkkrav er feil og dyr medisin for å sikre norsk fagspråk

Vi har forståing for at Oddmund Hoel ynskjer å styrke og verne om det norske fagspråket, men obligatoriske språkkrav er både feil og dyr medisin for å sikre dette. Her er Akademiet for yngre forskarar (AYF) sine forslag for å sikre norsk fagspråk.

— Sidan vi no har vår tredje forskings- og høgare utdanningsminister sidan vi lanserte vårt språkpolitiske notat for under to år sidan, tek vi oss fridomen til å relansere desse, skriv Akademiet for yngre forskarar. Her er deira fire forslag for å forbetre stillinga til norsk fagspråk.
Feroz Mehmood Shah
Leder Feroz Mehmood Shah
Nora Elise Hesby Mathé
Nestleder Nora Elise Hesby Mathé
Bjørn Kristian Danbolt
Generalsekretær Bjørn Kristian Danbolt
Birger Berge
Prosjektkoordinator Birger Berge
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I eit lesarinnlegg i Khrono argumenterer forskings- og høgare utdanningsminister Oddmund Hoel for at språkkrava er naudsynte for å berge norsk fagspråk. Han teiknar vidare eit dystert bilete dersom ein let vere å innføre dette.

Vi er einige om betydninga av eit solid norsk fagspråk, men språkkrava bommar av fleire årsaker. Utover at Hoel sitt forslag undergrev regjeringa sin eigen varsla tillitsreform ved å gå imot ein samstemd sektor som fryktar at dei dyktigaste forskarane heller vel andre land, ynskjer vi å framheve to utfordringar.

For det første er språkkrava lite økonomisk berekraftige, og vi står overfor tronge økonomiske tider. Statsråden varsla under Arendalsuka at «Stillingskutt er den nye verkelegheita», og ved NTNU, OsloMet og andre stader er dei allereie i gang. Språkkursa kan bli tunga på vektskåla som gjer at fleire institusjonar må kutte. Professor Morten Hjort Jensen har gjort ei grundig utrekning som viser kva moglege konsekvensar dette språkkravet får.

For det andre åtvarar Hoel om at akademia vil svikte sitt samfunnsoppdrag dersom det sviktar sitt ansvar for det norske språket, og han hevdar at språkkrava er naudsynte for å vareta norsk fagspråk. Motstandarane av dei nye språkkrava er likevel ikkje blinde for akademia sitt samfunnsoppdrag og betydninga av sterk oppslutning om forskinga si rolle i samfunnet. Tvert imot jobbar institusjonane på mange måtar for å vareta det viktige samfunnsmandatet som følgjer med offentleg finansiering.

Men vi meiner at språkkrav som fyrst og fremst rammar yngre forskarar i etableringsfasen av deira karriere, ikkje er eit godt verkemiddel. At desse språkkrava i tillegg er rigide ved at dei er like på tvers av svært forskjellige fagfelt og fagmiljø, er svært uheldig.

Vi meiner at språkkrav som fyrst og fremst rammar yngre forskarar i etableringsfasen av deira karriere, ikkje er eit godt verkemiddel.

Akademiet for yngre forskarar

Det finst betre måtar å sikre norsk fagspråk på og vareta samfunnsoppdraget.

I januar 2023 lanserte vi vårt språkpolitiske notat der vi foreslo fire tiltak for ei betre språkpolitikk i akademia. Sidan vi no har vår tredje forskings- og høgare utdanningsminister sidan vi lanserte dette for under to år sidan, tek vi oss fridomen til å relansere desse. Vi meiner tiltaka framleis er svært aktuelle.

  1. Auka anerkjenning av arbeidet som vert lagt i undervisning. Dette gjeld særleg utvikling av læringsmateriell og fagterminologi på norsk, som i for lita grad tel ved tilsetjing.

  2. Breiare støtteapparat til formidling. I likskap med undervisning er òg formidling ei svært viktig oppgåve og eit stort samfunnsansvar. Institusjonane bør derfor utvikle eit breiare støtteapparat til formidling, slik at særleg yngre forskarar kan få godt tilpassa støtte når dei vil prøve seg på ulike formidlingsarenaer og med formidling på ulike språk.

  3. Kraftig styrking av språkopplæringstilbodet. Tilbodet til nye internasjonalt tilsette må både styrkast og leggjast til rette for i langt større grad enn i dag. Eit språkkrav åleine er å legge ansvaret på feil skuldrer.

  4. Progresjonsplan for språkopplæring. AYF foreslår å erstatte det føreslegne standardiserte språkkravet med ein individuelt tilpassa progresjonsplan. Denne bør innehalde tydelege forventningar om kva språknivå som bør oppnåast etter kvart steg, og korleis institusjonen skal legge til rette for det.

Men aller viktigast er det at vi klarer å skape framifrå og verdsleiande forskingsmiljø og samstundes sørgje for at forskinga er ein attraktiv karriereveg, både for norske og utanlandske forskarar. Eit språkkrav retta mot yngre forskarar i mellombelse stillingar er feil medisin i lys av alternativa som finst. Målet er vi einige om: å styrke norsk som fagspråk og vareta akademia sitt samfunnsoppdrag.

debatt norskkrav norsk fagspråk nora elise hesby mathé språk språkkrav meninger akademiet for yngre forskere birger berge bjørn kristian danbolt feroz mehmood shah
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS