Tryggleik

Spionasje, sensur og hybride truslar. No kjem handboka for risikabelt samarbeid

Skal hjelpe forskarar og studentar til «å utøve ansvarlighet» i samarbeid med blant andre Kina og Iran.

Norsk senter for kinesisk rett ved Universitetet i Bergen blir opna, mai 2017, med dåverande rektor Dag Rune Olsen i spissen. På dette tidspunktet var tryggleiksspørsmål i forskingssamarbeid knapt eit tema. På bildet er også tidlegare Det juridiske fakultet, Asbjørn Strandbakken (til venstre) og dekan ved Renmin universitet, Han Dayuan.
Njord V. Svendsen
Tekst:
Publisert Sist oppdatert

Kva slags bindingar har universitetet eller forskaren du skal samarbeide med til staten, til etterretninga i heimlandet — eller til militæret?

Dette er blant spørsmåla Kunnskapsdepartementet no vil at norske forskarar og arbeidsgivarane deira skal undersøke grundig.

Eit omfattande arbeid ligg bak dei 42 sidene som blir lagt på bordet og sendt til høyring tysdag: ei slags handbok med tittelen «Forslag til retningslinjer for ansvarlig internasjonalt samarbeid i kunnskapssektoren».

Hjelp til å balansere

Målet med rettleiaren er å hjelpe forskings- og utdanningssektoren til å balansere nyttig akademisk samarbeid med tryggleiksutfordringane dette kan bere med seg i ein del tilfelle.

Retningslinjene tar opp spørsmål både knytt til dei som reiser ut frå norske institusjonar og dei som kjem hit — som ifølgje rettleiaren bør få hjelp om dei kjem under press frå heimlandet medan dei er i Noreg.

Nyleg var nettopp denne problemstillinga høgaktuell, då det mellom anna i Khrono var kjent at kinesiske studentar som er på utveksling gjennom China Scholarship Council må skrive under ein lojalitetskontrakt med styresmaktene.

Dei som kjem frå «land av bekymring, som er kjent for å sette sine borgere i utlandet under press for informasjon, kan trenge oppfølging fra institusjonene», heiter det i retningslinjene.

Rutinar for bakgrunnssjekk

Blant råd som blir gitt til fagmiljøa er:

  • «Gjør risikovurderinger mht. akademisk frihet, forskningsetikk, og eksportkontroll basert på informasjon om landkontekst, og planlegg mottiltak.
  • Ved samarbeid med utfordrende land, avgrens samarbeidet strategisk, nedfell forventninger til overholdelse av akademisk frihet og forskningsetikk (…).

Leiing og adminstrasjon på institusjonane får mellom anna råd om å:

  • gjennomføre «systematisk verdivurdering», og gjennomføre risiko og sårbarheitsanalysar for å «identifisere konkrete sikkerhetsutfordringer og press mot akademisk frihet og forskningsintegritet ved institusjonen».
  • lage rutinar for bakgrunnssjekk ved tilsetjingar frå område med høg risiko.
  • få oversikt over avtalar og samarbeid ved institusjonen med «land hvor akademisk frihet er truet, land av bekymring basert på nasjonale trusselvruderinger (E-tjenesten, PST, og NSM) og land som omfattes av nasjonalt sanksjonsregelverk.

Rettleiaren viser også til lovbestemte reguleringa i eksportkontrollforskrifta. Ei omdiskutert og revidert forskrift var på høyring hausten 2022. Forskrifta, som er blitt utsett fleire gonger, er venta å innføre ei delvis lisensplikt for visse typar forskingssamarbeid og utveksling.

«Godtar noe sensur»

I tillegg til å hente frå retningslinjer frå andre europeiske land, har gruppa brukt ein omfattande studie frå NUPI som grunnlag for arbeidet. Studien tar for seg norske forskarar og institusjonar som har samarbeid med blant andre land PST og E-tenesta peikar på som risikable.

Rapporten viser at kunnskaps-Noreg har sprikande erfaringar med tryggleiksutfordringar.

«Mange er vant til å håndtere ulike typer risiko og er tilfredse med måten det gjøres på. Samtidig opplever mange at utfordringene blir flere og mer krevende å håndtere», heiter det mellom anna.

Det blir også peikt på faren for stigmatisering, diskriminering og mistenkeleggjering av forskarar og studentar frå mellom anna Kina og Iran.

I studien frå NUPI står det også at «Fleire forskere trakk fram felles publikasjoner som et tilbakevendende tema. I samarbeid med Russland og Kina har mange vært vant til å skille mellom felles utgivelser på russisk eller kinesisk; der man godtar noen tilpasninger og noe sensur.

Geopolitikk og Ukraina

Faren for spionasje og truslar mot den nasjonal tryggleik var for store delar av sektoren nærast ikkje-eksisterande for berre få år sidan. Samstundes etablerte Noreg tett forskings- og utdanningssamarbeid med blant andre Kina og Russland gjennom Panorama-strategien. Begge land, hovudsakleg Kina, var vurdert å vere blant dei største og viktigaste forskingsnasjonane i verda.

Etter invasjonen i Ukraina er alt samarbeid Russland lagt på is. Sidan arbeidet med retningslinjene starta i 2022, har både invasjonen og spionskandalen i Tromsø prega retninga på arbeidet.

Det er under fem år sidan meir enn 200 forskarar, leiarar og byråkratar reiste på delegasjonsreise til Kina, dei fleste utan å ha fått særskilte retningslinjer eller instruksar frå institusjonen dei kom ifrå.

I takt med ein endra verdssituasjon har norske tryggleikstenester dei siste åra retta meir av merksemda si mot universitet, institutt og høgskular, som dei meiner er svært sårbare i møtet med utanlandske interesser som kan skade den nasjonale tryggleiken. Dei shar dei siste åra hatt relativt tett dialog med Nasjonal sikkerheitsmyndigheit (NSM) og Politiets tryggingsteneste (PST).

Bakteppet er den stadig meir tilspissa tryggleikssituasjonen, i skuggen av Russlands krig i Ukraina og den endra geopolitiske situasjonen. Då norske styresmakter fornya den såkalla Panorama-strategien i 2021 (fram til 2027) hadde norske tryggleikstenester i fleire år åtvara om farane knytt til ulike former for forskings- og utdanningssamarbeid.

Frå HR til IT

Retningslinjene rettar seg både mot enkeltforskararar, leiarar og administrativt tilsette på forskings- og utdanningsinstitusjonar, i alt frå IT- til HR-avdelingar. Rutinar ved rekruttering er blant emna som HR-avdelingane vil måtte jobbe med i tida framover.

Rettleiaren legg også vekt på at institusjonane sjølve, i tillegg til å etablere rutinar, må legge meir ressursar i å skaffe seg kunnskap og halde seg orientert om lovverk, aktuelle tryggleiksinformasjon og den politiske situasjonen.

Ei prosjektgruppe leia av HK-dir (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) med deltaking frå Forskingsrådet har koordinert arbeidet med retningslinjene, på oppdrag frå Kunnskapsdepartementet. I tillegg har tre ressursgrupper bidratt med innspel og gjennomført 50 møter med styresmakter, kunnskapsinstitusjonar og interesseorganisasjonar i Noreg og Europa i løpet av prosjektet.

Retningslinjene skal gjerast heilt ferdig til sommaren, etter at fagmiljø og institusjonar har gitt sine innspel.

nyheter
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS