LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Trusselvurdering
PST-sjefen: Får flere tips etter spionsaken
— Vi vet at det foregår aktivitet i Norge som kan være ulovlig i forhold til eksportkontrollregelverket, sier PST-sjef Beate Gangås.
Publisert
Sist oppdatert
Sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste vil ikke bli overrasket hvis etterforskningen av den spionmistenkte gjesteforskeren i Tromsø vil vare ut året.
— Det er en spesiell sak, og ikke den typen sak vi har oftest. Men vi ser lignende saker dukker opp i andre land. Vi kan ikke utelukke at det vil være lignende saker i fremtiden, sier PST-sjef Beate Gangås til Khrono.
24. oktober ble en ubetalt praktikant ved Senter for fredsstudier på UiT Norges arktiske universitet arrestert, mistenkt for å være en illegalist. Det vil si en person som framstår som en vanlig borger, mens vedkommende egentlig jobber for utenlandsk etterretning.
José Assis Giammaria oppga å være brasiliansk statsborger. PST mener imidlertid at han er russer og heter Mikhail Valerijevitsj Mikusjin.
Denne uka ble varetektsfengslingen forlenget med ytterligere fire uker, og Gangås forteller at PST fortsatt etterforsker saken.
— Det gjøres et skikkelig arbeid i etterforskningen, og vanlige prosedyrer gjelder. Vi gjør avhør og gjennomgår beslag, og det tar tid. Hvis vi etterforsker denne saken ut året, vil ikke det overraske meg.
— Hva kan du si om beslagene dere har gjort?
— Dette er digitale beslag som det tar tid å gå igjennom. Dette er en spesiell og unik sak, og ikke en etterforskning man gjør hver måned. Dessuten sitter den siktede i varetekt og da er det et stort fokus fra rettsvesenet på at vi har god fremdrift i saken.
Vil fortsette i 2023
Mandag la Politiets sikkerhetstjeneste (PST), E-tjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) frem sine årlige vurderinger av trusselbildet mot Norge.
Der slår de fast at Russland er den største etterretningstrussel for Norge i 2023, samtidig som PSTs vurdering er at russiske etterretningsoffiserer i Norge har fått et mer krevende operativt miljø nå enn før Russlands invasjon av Ukraina.
PST melder at antall saker ved norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner «der bakgrunn, kompetanse og fagretning hos gjesteforskere/professorer kan medføre at norsk teknologi og kunnskap benyttes på måter som strider med eksportkontrollregelverket» øker, og utviklingen vil fortsette i 2023.
— Vi vet at det foregår aktivitet i Norge som kan være ulovlig i forhold til eksportkontrollregelverket. Vi er bekymret for at det kommer flinke studenter til Norge for å forske og tilegne seg kunnskap, og at institusjonene ikke er godt nok kjent med hva den kunnskapen skal brukes til til slutt. Vi jobber jevnt og trutt med å forebygge og bidra til at utdanningssektoren skal kunne håndtere saker der det skjer, sier Gangås til Khrono.
PST opplever at det er en økt interesse for sikkerhetsarbeid fra universiteter og høgskoler, og at de får flere tips fra norske utdanningsinstitusjoner nå enn før.
— Det handler først og fremst om økt bevissthet rundt ulovlig kunnskapsoverføring. Vi merker også at forskningsmiljøene har en større forståelse for at forskning må balanseres opp mot andre sikkerhetshensyn, sier hun.
— Nitid arbeid
— Bør sikkerhetsarbeidet ved universiteter og høgskoler organiseres på en annen måte?
— Det handler om å jobbe kontinuerlig med sikkerhet. Denne saken i Tromsø viser at et land har benyttet en metode som krever langsiktig planlegging og mye ressurser for å komme i en posisjon til å tilegne seg kunnskap. Det er ikke enkelt for en utdanningsinstitusjon å avdekke. Det er nitid arbeid som skal til for å få det til.
— Hvilke råd vil du gi til universiteter og høgskoler, som er åpne institusjoner?
— Vi råder institusjonene til å innarbeide gode, enkle hverdagsrutiner som gjør at de må ta hensyn til ulike sikkerhetshensyn. Institusjonene kjenner sine egne virksomheter best, og vi stiller villig opp til å gi gode råd. Og det opplever vi at institusjonene gjør i økende grad.
PST skriver i trusselvurderingen sin at «norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner utnyttes av fremmede stater for å kartlegge potensielle kilder».
De beskriver en vanlig fremgangsmåte kinesiske myndigheter benytter seg av slik:
«Klassisk kinesisk fremgangsmåte er å invitere aktuelle personer til Kina. Det kan gjerne begynne med at forskeren blir spurt om å skrive en artikkel for en kinesisk tenketank, mot god betaling. Deretter blir vedkommende invitert til konferanser i Kina, med alle utgifter dekket. Videre fortsetter relasjonsbyggingen i ulike sosiale sammenhenger. I realiteten er målet å få vedkommende til å dele sensitiv informasjon».
Advarer mot enkel tilnærming
Mandag fortalte Khrono om innholdet i kontraktene kinesiske deltakere i stipendprogrammet China Scholarship Council (CSC) må signere. I den forplikter studenter og forskere seg blant annet til å ikke delta i «aktiviteter» som «skader nasjonale interesser» og «lydig følge pålegg fra ambassadenes ledelse (…)».
Stortingsrepresentant Himanshu Gulati (Frp) har i etterkant fremmet et forslag i Stortinget om at regjeringen skal avslutte forskningssamarbeid med blant andre Kina og Iran.
Under behandlingen av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i Stortinget på tirsdag utfordret Gulati statsråd Ola Borten Moe (Sp) på temaet.
Forsknings- og høyere utdanningsministeren svarte med å advare mot en så enkel tilnærming.
— Verden er større enn Norge, Europa, USA og noen land i Asia. Mange av disse landene er også på noen områder lenger framme enn vi er i Norge, og det kan rett og slett være en gjensidig interesse i å samarbeide. Forskningen bør også i sin natur søke mest mulig kunnskapsutveksling der det er naturlig. Vi er selvsagt nødt til å gjøre det innenfor rammene av det som er våre nasjonale sikkerhetspolitiske interesser, og det jobber vi hardt for å oppnå, sa Borten Moe fra Stortingets talerstol.
PST-sjef Gangås sier til Khrono at det er en grunn til at Kina er trukket spesifikt fram i deres trusselvurdering.
— Det er nyttig å opplyse, som vi har gjort gjennom rapporten, og som medier gjør ved å skrive om denne avtalen, fordi sektoren må kjenne til det, sier Gangås og kommenterer at det er opp til andre enn PST å bestemme hvordan forskningssamarbeid med andre land skal reguleres.
Bruker konferanser
I PSTs trusselvurdering beskrives det hvordan etterretningsoffiserer i mange år har benyttet konferanser og seminarer i Norge for å identifisere og tilnærme seg personer som kan være potensielle fremtidige kilder.
De beskriver en typisk fremgangsmåte som er at etterretningsoffiseren tar kontakt via e-post for å be om et møte, gjerne for å diskutere et tema som kontakten har ekspertise om.
«Etter en vurdering av deres egnethet vil disse kontaktene deretter bli forsøkt rekruttert som hemmelige kilder som utfører arbeidsoppgaver for etterretningsoffiseren».
En utvikling PST har sett det den siste tiden, er at enkeltindivider i økende grad er mål for statlig etterretning. Tidligere har institusjoners datanettverk vært målet. Også her trekker PST fram forskere som et mulig mål for slik aktivitet.
Tidligere har PST advart forskningsmiljøer mot mulig spionasje fra Russland, Kina og Iran. Igjen trekkes det fram at norske forsknings- og utdanningsinstitusjoner er «utsatte etterretningsmål for ulovlig kunnskapsoverføring fra flere land vi ikke har et sikkerhetssamarbeid med».
