PST: — Fristende å si at lovverket ikke er tydelig nok

Fredag kom dommen mot den tidligere NTNU-professoren som sto tiltalt for brudd på eksportkontrolloven.

Mannens forsvarer argumenterte under rettssaken med at den tidligere professoren ikke kunne dømmes ettersom reglene på feltet er så vanskelig tilgjengelige.

Analytiker Per Marius Frost-Nielsen i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sier seg enig i at lovverket ikke er tydelig nok.

— Det er fristende å si at det ikke er tydelig nok, men det er viktig å poengtere at dette lovverket er fra 80-tallet og skrevet for å beskytte militærteknologi. Den gang var det Forsvarets forskningsinstitutt og Kongsberg som drev med sånt. Det var snakk om kuler og krutt, og da er det enten eller. I sivil sektor er det litt flere nyanser, sier han.

Komplisert

Rettsaken som gikk over fire uker i september, viste blant annet at det kan være komplisert å fastslå om et stoff eller instrument er listeført eller ikke etter forskrift om sanksjoner og tiltak.

Det er gode grunner til at regelverket er komplisert, sier Frost-Nielsen.

— I kunnskapssektoren skal en jo tillate forskningssamarbeid i de tilfellene der en synes det er greit. Jeg tror ikke forskere ønsker seg at myndighetene lager mer firkantete regler som er lette å følge, for da mister en også både muligheter, talenter, data og teknologi som kunne blitt brukt her i Norge. En må ha et regelverk som åpner for samarbeid i mange tilfeller, men ikke alle.

Den praktiske konsekvensen av dette er at spørsmål om hva som er greit og ikke, må vurderes fra sak til sak, sier analytikeren og sammenligner det med bilkjøring.

— Myndighetene sier hvor raskt det er lov å kjøre og hvilken side av veien du kan kjøre på, men du må selv vurdere vær- og føreforhold. Vi forbyr ikke bilkjøring bare fordi det snør.

— Med et så komplisert regelverk, er det realistisk at enkeltforskere skal klare å følge det? Burde ikke dette heller ligget på institusjonen?

— Det er et godt spørsmål som bør diskuteres. Men det er ikke noe vi har noen formening om.

— Slik du ser det, er sektoren god nok på eksportkontroll?

— Nei, jeg tror ikke de er gode nok. Men i løpet av de årene jeg har jobbet med dette, har sektoren blitt bedre og bedre, og det er flere initiativer rundt omkring. Samtidig er det en mangfoldig sektor, og det er ikke nok at rektorene sier at «nå må vi skjerpe oss». Det er den enkelte forsker som må ta i et tak her, sier PST-analytikeren.

NTNU med oppdaterte rutiner

Den tidligere NTNU-professoren fikk fire måneders strafferabatt på grunn av mangelfulle rutiner ved NTNU og lang saksbehandlingstid. Nå lover NTNU bot og bedring. Nye rutiner skal være på plass om kort tid.

— Vi tar det til etterretning at NTNU har hatt uklare rutiner. Dette er noe vi har jobbet med å forbedre over tid, og nå skal det etter planen komme nye oppdaterte rutiner for mitt fakultet i løpet av november, sier Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU.

— Vi hadde rutiner i 2019 også, men vi jobber nå for å gjøre disse tydeligere. Det handler om en generell bevisstgjøring blant de ansatte om rutiner, og også en kartlegging av informasjonsverdier i våre fagmiljø, sier han.

Det betyr blant annet å gjøre det tydeligere hvilke instrumenter, områder i lab og aktiviteter som omfattes av eksportkontrolloven og ikke.

— Jeg tolker dommen slik at den understreker at eksportkontroll ikke bare er et institusjonsansvar, men også et ansvar den enkelte har. Derfor må vi gjøre det enklere for den enkelte å følge regelverket. De nye rutinene og kartleggingen skal gjøre det enklere å ta imot gjesteforskere og å ansette personer, og vil tydeliggjøre regelverket. Dette igjen skal hjelpe våre fagmiljø og ansatte å håndtere slike saker på en god måte, sier dekanen.

— Er det noe samarbeid utdanningsinstitusjonene imellom om å utforme oppdaterte rutiner?

— Ikke noe formelt koordinert arbeid, men det har vært en dialog mellom universiteter hvor informasjon har blitt utvekslet. Jeg vil tro at alle aktører i vår sektor tar en gjennomgang for å se om rutinene er gode nok nå.

— Delikat balansegang

Frost-Nielsen i PST forteller at de nå har beredskap for å ta imot henvendelser knyttet til eksportkontroll. I tillegg har tjenesten kontakt med sektoren også uavhengig av dommen.

— I tillegg til den ordinære kontakten knyttet til trusselbildet, er vi i kontakt med de som driver med eksportkontroll på detaljnivå ved de forskjellige institusjonene og prøver å ha fortløpende diskusjoner med dem om forskjellige problemstillinger.

Det er en delikat balansegang, sier han.

— Vi verken kan eller vil gå sektoren selv i næringen og fortelle hva de skal gjøre. Det må de finne ut selv helt ned på den enkelte forskningsgruppe. Vi vil bare skape en bevissthet, så får sektoren selv finne ut hva det er som er hensiktsmessig å gjøre.

Utenriksdepartementet har så langt ikke svart på Khronos henvendelser.