Ny studie: Forskere mistenker at de blir overvåket i samarbeidsland

Hvilke etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer møter forskere og studenter i sine internasjonale samarbeid? Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) har undersøkt dette, og en rapport er nå klar.

Seniorforsker i Nupi, Hans Jørgen Gåsemyr har ledet arbeidet med studien.

— Var det noe du ble overrasket over?

— Vi visste at det var store forskjeller i hva man opplever at er utfordrende, men jeg er overrasket av hvor store forskjellene er. Det er litt natt og dag noen ganger fra folk som jobber med samme type fag, som samarbeider med samme type land, og på samme institusjon. Noen opplever at det er veldig store utfordringer, andre at det ikke er noen, sier Gåsemyr.

Det er spesielt store forskjeller innen teknologifag og blant internasjonale forskere i Norge.

— Jeg er også overrasket over hvor usikre mange er på hvem som har ansvar for å håndtere de ulike utfordringene. Vi ser både i spørreundersøkelsen og ikke minst i alle fokusgruppeintervjuene at forskere er usikre på hvor mye som er opp til den enkelte forsker, sier han.

Rapporten skal brukes i utformingen av nasjonale retningslinjer for ansvarlig internasjonalt kunnskapssamarbeid.

Overvåking og rolleblanding

Forskere i Norge er ikke overveldet av etiske eller sikkerhetsrelaterte utfordringer, men mange opplever likevel at utfordringer øker i omfang og at de blir mer krevende å håndtere.

• Typiske utfordringer er sprik i forskningsetiske prinsipper mellom land, at samarbeidspartnere har uklare roller, og at forskere må gjøre tilpasninger på grunn av politiske restriksjoner i samarbeidsland. Kina og Russland blir ofte nevnt, men også mange andre land.
• En særlig vanlig sikkerhetsrelatert utfordring er mistanke om overvåking under opphold i samarbeidsland. Også her blir Kina og Russland ofte nevnt.
• Mange opplever økende utfordringer knyttet til at skjerpede sikkerhetshensyn i Norge gjør det vanskeligere å engasjere eller ansette statsborgere fra enkelte land til bestemte prosjekter eller stillinger.
• I kommentarer og intervju fortalte mange at forskjellene i forskningsetiske prinsipper er spesielt krevende å navigere i samarbeid med land der de sosiopolitiske forholdene generelt, og betingelsene for forskning spesielt, er særlig forskjellig fra Norge.
• Flere forskere opplever at spørsmål om kjønn og seksualitet, etniske minoriteter, territorielle grenser og geografiske betegnelser, skaper utfordringer i samarbeid med flere land, deriblant Brasil, Etiopia, India, Pakistan, Singapore og Uganda.

Må tilpasse undervisningsopplegg

Den mest typiske etiske utfordringen knyttet til utdanningssamarbeid er at forskere fra norske institusjoner, på grunn av politiske restriksjoner, må tilpasse undervisningsopplegg i samarbeidslandet.

Studenter må i en del tilfeller også tilpasse sine ytringer i undervisningssituasjoner i samarbeidsland. Det forekommer at forskere føler de må gjøre tilpasninger også når utdanningsaktiviteten foregår i Norge, men det er langt sjeldnere.

Flere forskere forteller at studenter fra enkelte land, særlig Russland og Kina, men også andre land, ønsker å tilpasse tema eller formuleringer i studentoppgaver, med tanke på at noen i hjemlandet kan komme til å lese det de skriver.

Studien dokumenterer at det generelt er veldig lite kunnskap om hverdagen til studenter ute på utveksling.

Rapportforfatterne skriver: «Vår vurdering er at både forskere og institusjoner har lite systematisert informasjon om hvorvidt studenter opplever etiske eller sikkerhetsrelaterte utfordringer under sine utenlandsopphold».

Frykter at mer fokus vil gjøre samarbeid vanskeligere

Nupi-studien avdekker at lange perioder uten mulighet til å reise og møtes har tært på internasjonale samarbeidsrelasjoner.

I intervju påpekte flere at de verdsetter muligheter til å opprettholde noen grad av samarbeid med partnere i Russland, uten å bryte sanksjoner, men at det er svært krevende å finne praktiske løsninger for dette.

Nye regler for eksportkontroll — også av kunnskap — har vært på høring. Regjeringen har foreslått at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet (UD) om lisens for å gjøre dette.

Et litt oppsiktsvekkende funn er at 74 prosent av forskerne i undersøkelsen er helt eller delvis enig i at økt søkelys på utfordringer kan gjøre det vanskeligere å ha internasjonale samarbeid med enkelte land. En enda større andel av forskerne (76 prosent) er helt eller delvis enig i at et slikt søkelys kan føre til unødvendig strenge sikkerhetstiltak.

Mistenkeliggjøring, utfrysning, baksnakking

Resultatene i undersøkelsen viser at mange forskere og fagmiljø ser behov for klarere råd og retningslinjer for hvordan de skal møte etiske og sikkerhetsrelaterte utfordringer.

Flere i Nupi-studien uttrykker likevel bekymring for at de nasjonale retningslinjene, som nå utarbeides, skal utvikle seg til å bli sterke formaninger som så blir til regler og pålegg.

— Det er en mulig slagside med flere forholdsregler og retningslinjer — mistenkeliggjøring, utfrysning, baksnakking av studenter og kolleger som kommer fra de landene, forteller Gåsemyr.

Kan ikke bare si at alle skal behandles likt

«Noen opplever at institusjoner blir mer opptatt av omdømme og unngår ansettelser som kan føre til kritisk søkelys. Andre opplever det motsatte; at deres institusjoner framstår som naive og burde ha mye strengere rutiner for bakgrunnssjekk av aktuelle kandidater. Slike uenigheter og sprikende opplevelser er gjennomgående i hele studien».

Noen opplever at deres institusjoner ikke tar tak i problemet, men viser til generelle prinsipper om at alle skal behandles likt.

— Jeg syns kanskje det er litt overraskende holdninger ved noen institusjoner. Å svare at alle skal behandles likt er ikke en veldig effektiv måte å ta grep på. Det oppleves vel snarere som å skyve problemet under teppet, sier Gåsemyr.

— Hva skulle de gjort da?

— En god del forskere ber om at institusjonen tar en mer aktiv rolle istedenfor å bare si at alle blir behandlet likt. Det hjelper ikke å si det er likt for alle når folk ikke føler det sånn.

Lite nytt for dem, mener UiO

Viserektor for klima, miljø og tverrfaglighet og professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo (UiO), Mette Halskov Hansen er glad for at denne undersøkelsen har blitt gjennomført, og er svært opptatt av at mulighetene for forskningssamarbeid med andre land ikke blir begrenset.

— Vi må fortsette å holde fast i verdien og betydningen av godt forskningssamarbeid, sier hun til Khrono.

Hansen mener rapporten gir et interessant overblikk over hvordan situasjonen er ved de forskjellige institusjonene.

— Det er store forskjeller. Noen har masse forskningssamarbeid innenfor alt fra språk til teknologi til medisin. Andre har kanskje bare ett samarbeidsprosjekt med en internasjonal forsker.

Hansen mener det er behov for å tydeliggjøre institusjonenes ansvar for å ha kompetanse på internasjonalt arbeid.

— Har rapporten vært en øyeåpner for UiO på noen måte?

— Nei, dette har vi hatt fokus på lenge. Jeg ser ikke noe nytt i den undersøkelsen for oss, men den gir et fint overblikk. Vi er en stor utdanningsinstitusjon, som har samarbeidet med land som Russland og Kina i mange år.

les også:

Stor uro over lisensplikt for forskning