LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
forskningstid
Sparer 30 millioner på skjerpede forskningskrav og mindre forarbeid til undervisning
Ledelsen ved Universitetet i Stavanger anslår å kunne spare over 30 millioner kroner per år ved å ta forskningstid fra de som ikke publiserer og kutte ned på tid til å forberede undervisning.
Publisert
Torsdag skal styret ved Universitetet i Stavanger (UiS) vedta overordnede prinsipper for arbeidstidsplanlegging for vitenskapelig ansatte.
Det handler både om fordeling av forskningstid og om hvor mye tid som skal kunne brukes på forberedelse og etterarbeid per undervisningstime.
Etter at styret har vedtatt overordnede prinsipper, er planen at rektor Klaus Mohn skal legge fram nye retningslinjer til høsten. Hensikten er å bruke arbeidstidsplanlegging som et ledd i den økonomiske omstillingen ved universitetet.
Kan spare 33,5 mill.
Regnestykker i sakspapirene viser at UiS kan spare 11 millioner per år på å ta forskningstiden fra de som ikke har publisert siste fem årene, og 22,5 millioner per år på å kutte ned på tiden til for- og etterarbeid per undervisningstime.
Da universitetsledelsen la fram reviderte retningslinjer for arbeidstidsplanlegging i vinter, ble det protester. Opprinnelig var tanken at rektor skulle bestemme, men styret ville ha saken på bordet. I en høring i vår fikk ledelsens forslag massiv kritikk.
Noen hovedpunkter i prinsippene som legges fram for styret torsdag, er at forskningstiden skal økes ved høg forskningsproduksjon og/eller ekstern finansiering. Motsatt, ved lav forskningsproduksjon og lav eller ingen ekstern finansiering, skal tiden til forskning kuttes.
Tiden man kan bruke på forberedelse og etterarbeid skal være høyest ved første gangs undervisning og deretter kuttes.
Et annet prinsipp er mest mulig lik arbeidsbelastning for de ansatte på tvers av organisasjonen. Målet er best mulig ressursutnyttelse, både individuelt og på tvers.
Ifølge sakspapirene finnes de fleste av prinsippene i denne saken i eksisterende retningslinjer, men de skal presiseres og konkretiseres slik at de bidrar tydelig til omstillingen ved UiS.
OsloMet er også blant dem som jobber med nye retningslinjer for fordeling av forskningstid nå.
Mohn: Må bruke ressursene bedre
Rektor Klaus Mohn sier at UiS må bruke ressursene sine bedre enn i dag for å opprettholde sin posisjon som forskningsuniversitet. Å revidere retningslinjene for arbeidsplanlegging for vitenskapelig ansatte er et viktig grep i omstillingen, påpeker han.
— Styret vil få presentert prinsippene for arbeidsplanlegging, slik at rammene er tilstrekkelig forankret. I forlengelsen av dette fortsetter arbeidet med selve retningslinjene. Tilbakemeldingene som kom i høringsrunden og andre innspill skal tas med i dette arbeidet, samt den økonomiske situasjonen for universitetet, sier Mohn.
Han viser til at universitetet må spare 200 millioner kroner.
— De forenklede regneeksemplene i styrepapirene illustrerer at det økonomiske potensialet er betydelig når det gjelder bedre arbeidsplanlegging for våre vitenskapelige ansatte, sier han i en kommentar til Khrono.
«Burde vært utsatt»
Leder av Forskerforbundet ved UiS, Lise Karin Meling, mener styresaken torsdag burde vært utsatt. Hun sier at på grunn av streiken er ikke saken drøftet med fagforeningene (i sentralt informasjons, drøfting- og forhandlingsmøte, IDF).
— Nå skal styret fatte en beslutning. Det kan ikke framlegges referat fra møtet i IDF, og styret vet da ikke hva arbeidstagerorganisasjonene mener om denne saken. Dette er svært uheldig, sier hun.
Meling mener forslaget fra UiS-ledelsen vitner om liten forståelse for at undervisning og forskning henger sammen.
— Vi står derfor i fare for å ikke oppfylle universitets- og høyskolelovens krav til forskningsbasert undervisning. Det er også høyst usikkert om dette vil føre til store økonomiske innsparinger. I en tid hvor det er kamp om studentene, og søkningen til blant annet lærerutdanning går ned, er det lite hensiktsmessig å tilføre mindre ressurser til fagene, som fører til dårligere studietilbud, sier hun.
Regnestykkene
Beregningene i sakspapirene viser anslag på hvor mye UiS kan spare på å ta forskningstiden fra vitenskapelig ansatte som ikke har publisert de siste fem årene. Her er potensialet 11 millioner kroner per år, ifølge beregningene.
Anslaget går ut på at rundt 100 årsverk vitenskapelig ansatte ikke kan dokumentere forskningsproduksjon siste fem år. Hvis disse har fått tildelt i gjennomsnitt moderate 10 prosent forskningstid på sin arbeidsplan per år, vil dette tilsvare 10 årsverk eller om lag 11 millioner kroner per år.
UiS presiserer at det er mye usikkerhet knyttet til anslagene og at det kan være faktorer som sykdom i perioden eller at ansatte har latt være å registrere forskningsaktivitet.
Et annet regnestykke viser hvor mye universitetet kan spare på å kutte ned på tid til for- og etterarbeid knyttet til undervisning. Anslaget er på 22,5 millioner kroner per år.
Ved å kutte ned tiden til forberedelse og etterarbeid fra tre til to timer per undervisningstime, kan UiS spare mye. Ifølge regnestykket er det et potensial for å kutte tiden til for- og etterarbeid ved 281.000 av universitetets cirka 750.000 timer brukt på undervisning per år.
— Hvis vi i tillegg antar at halvparten av alle enhetslederne allerede skulle ha benyttet seg av denne muligheten, snakker vi stadig vekk om mer enn 20 årsverk i innsparinger. Om vi legger til grunn en årsverkskostnad på cirka 1,1 millioner kroner, er det altså snakk om en årlig innsparing på 22,5 mill. kr på dette tiltaket alene, heter det i sakspapirene.
En annen økonomisk beregning i styrepapirene viser at UiS kan få inn 100 millioner kroner i inntekter hvis de vitenskapelig ansatte klarer å skaffe 25 prosent mer i eksterne forskningsinntekter. I så fall er det rom for å øke forskningstiden per vitenskapelig årsverk med rundt 10 prosent, hvis man ser bort fra rene undervisningsstillinger.
«Bra med like vilkår»
Når det gjelder selve innholdet i prinsippene for arbeidstidsplanlegging, sier Lise Karin Meling i Forskerforbundet at det er positivt at det tilstrebes like retningslinjer for de ulike fakultetene og enhetene.
— Fram til nå har det vært store forskjeller mellom enhetene, noe som har ført til ulik arbeidsbelastning, påpeker hun.
Hun er derimot kritisk til ønsket fra ledelsen om at mer av forskningen skal finansieres eksternt.
— Dette er mulig for noen fag, men helt umulig for andre: Eksempelvis vil de humanistiske fagene og utøvende kunstfag ha store problemer med å få tak i eksterne bidragsytere. Dette fører igjen til store forskjeller blant de ansatte, sier hun.
— Ulogisk å kutte tid til forberedelse
Kutt i forberedelsestid er hun også svært kritisk til og mener at det nødvendigvis vil gå utover kvaliteten på undervisningen.
— Selv om man har hatt et fag i flere år, er det helt ulogisk at man skal få mindre tid til forberedelser. Faget endrer seg, hele tiden skal man være oppdatert på fagets utvikling, hele tiden lage bedre undervisningsmateriell, og innføre nye undervisningsmetoder, for eksempel omvendt klasserom, som fører til like mye forberedelser, selv om man har hatt faget tidligere, sier hun.
Både i høringen og nå reagerer Forskerforbundet på at ph.d.-veiledning skal telles som 50 prosent undervisning og 50 prosent forskningstid.
— Dette reagerte vi sterkt på i høringsrunden. Veiledning av pd.d.-kandidater er en type undervisning. Det finnes kanskje noen plasser hvor ph.d.-kandidaten forsker på det samme som veilederen, men i de fleste fag er det ikke slik: Man veileder på helt andre temaer enn det man selv forsker på. Dette vil føre til at færre ønsker å ta på seg denne svært krevende rollen, for det fører jo til at man personlig får mindre tid til forskning, sier Lise Karin Meling.
