Måtte trekke forslag om å skjerpe forskningskrav

Strammere økonomi kombinert med målet om å bli universitet er bakgrunnen for at ledelsen ved Høgskolen i Innlandet (HINN) ønsker å begynne å tildele forskningstid etter oppnådde forskningsresultater.

Etter et møte i høgskolestyret 7. mai, der det kom mye kritikk av ledelsens forslag, skal det jobbes videre med å justere forslaget.

— Nå trenger vi en bedre prosess og større grad av involvering. Vi må rett og slett bruke mer tid på dette, sier prorektor for forskning og utvikling, Marit Sletmoen, til Khrono.

Forslaget gikk ut på at forskningstid skal tildeles etter omfanget av publiseringer og hvor mye man klarer å hente inn i eksterne forskningsmidler innen en treårsperiode.

Kritikk fra styret

Kritikken i styret gikk blant annet på hvordan denne forskningsaktiviteten skal måles og at kravet om å innhente eksterne forskningsmidler skulle være det samme for alle fagmiljøer.

Styreleder Maren Kyllingstad anbefalte ledelsen å ta med seg kritikken fra styret, blant annet forslag om å vekte med publiseringspoeng i stedet for å telle enkeltartikler, og at kravet om å innhente ekstern finansieringen ikke trenger å være det samme for alle.

— Her må man være mindre prinsipiell og mer fleksibel for å nå målet om endring, sa Kyllingstad, ifølge Forskerforum, som fulgte saken på styremøtet.

Ikke generelt kutt

Marit Sletmoen sier til Khrono at høgskoleledelsen har tre mål med å revidere arbeidstidsordningen for faglig ansatte.

Det ene er å tilpasse seg til en ny økonomisk virkelighet, det andre å legge til rette for å styrke forskningsinnsatsen ved høgskolen og det tredje å sørge for like arbeidsvilkår på tvers av fakultetene.

— Dette var utgangspunktet vårt. Forslaget vårt var å innføre en større grad av resultatbasert tildeling av FoU-tid, men ikke et generelt nedtrekk for alle. Vi ønsket å legge vekt på publiserte artikler og innhenting av ekstern finansiering ved tildeling av FoU-tid, sier hun.

Glad for utsettelse

Leder av Forskerforbundet ved høgskolen, Bente Ovedie Solvang, er fornøyd med at de først fikk omgjort styresaken 7. mai fra vedtakssak til diskusjonssak.

— Nå har vi fått utsatt den nye arbeidstidsordningen til høsten, dette for å sikre større medbestemmelse og involvering. Det vil si at vi også får tid til å drøfte det grundig både med våre medlemmer og i Forskerforbundets styre ved HINN, sier hun.

forskningstid

Ansatte som publiserer for lite, får mindre forskningstid

Ulikt syn på mye

Marit Sletmoen sier at hun opplever at det er ulike syn på mange sider av denne saken, blant annet på om fakultetene skal kunne ha ulike arbeidstidsordninger.

— Egentlig er det mange ulike oppfatninger om flere sider av det vi la fram, sier hun.

Nå skal ledelsen jobbe videre med forslaget. Hvor lang tid dette vil ta, kan ikke Sletmoen si nå, bortsett fra at det i hvert fall ikke vil skje før sommeren.

Nylig ble det kjent at HINN regner med å få et kutt på 60 millioner kroner i statlige overføringer neste år.

I mars hadde høgskolen besøk av Nokuts sakkyndige komité som vurderer universitetssøknaden, og komiteens anbefaling vil komme før sommeren, har høgskolen fått vite.

forskningstid

Store variasjoner i forskningstid landet rundt

Øker på forskning

Prorektoren påpeker at HINN trenger å styrke seg videre på forskning. Tall som nylig ble publisert, viser at antall publiseringspoeng per faglig stilling ved høgskolen har gått opp fra 0,69 poeng i 2022 til 0,87 poeng i 2023.

— Det er veldig viktig for oss. Nå har vi økt publiseringspoeng per faglig ansatt og i har framgang på innsending av søknader, men vi må fortsette å øke forskningsinnsatsen og unngå å innføre regler som svekker den. Det er bakgrunnen for at vi foreslo resultatbasert tildeling, sier hun.

Flere kutter

Som Khrono har omtalt tidligere, vurderer flere universiteter og høgskoler nå endringer i fordelingen ansattes forskningstid med bakgrunn i anstrengt økonomi.

Ved Universitetet Stavanger (UiS) er ledelsens forslag til kutt i forskningstiden møtt med massiv motstand blant de vitenskapelig ansatte i en høringsrunde som ble avsluttet i april.

Styret ved UiS skal vedta reviderte retningslinjer for arbeidsplanlegging i juni.

publisering

Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse

I UiS-ledelsens forslag er forskningstiden for professorer, førsteamanuenser og dosenter kuttet fra 40 prosent, som er det mest vanlige ved universitetet i dag, ned til 30 prosent. For universitetslektorer er forslaget at man skal gå fra 25 til 10 prosent forskningstid.

— Føringene fra myndighetene innebærer at en større del av våre ressurser må rettes mot utdanning. Tid til forskning kan ikke bli finansiert av eksisterende ressurser tildelt i rammen. Tildeling av forskningstid vil dermed i større grad baseres på den enkeltes resultater, samt mobilisering av ekstern finansiering. Forskningstiden kan økes eller reduseres basert på resultatene til den ansatte, sa prorektor for forskning Merete Vadla Madland til Khrono.

Ved VID vitenskapelige høgskole vedtok styret i mars at ansatte som ikke publiserer nok kan bli fratatt forskningstid. Begrunnelsen her var at forskningsinnsatsen må styrkes for at VID skal nå sine universitetsambisjoner.