Distriktspolitikk
Sp vil lokke med penger for å starte distriktspilot
Senterpartiet vil starte et pilotprosjekt for mer distribuert utdanning i Nord-Norge. — Institusjonene sier det ikke er nok penger i dette. Da får vi se på økonomien, sier Marit Knutsdatter Strand i Sp.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
I Senterpartiets plan for Nord-Norge vil de sette i gang et pilotprosjekt hvor en større del av det høyere utdanningstilbudet til regionens universiteter gjøres tilgjengelig ved studie- og høgskolesentre.
— Hva er grunnlaget og hva innebærer et slikt pilotprosjekt, utdanningspolitisk talsperson i Sp, Marit Knutsdatter Strand?
— Det er to ting, det ene er utdanningsbehovet og vi vet at det er mangel på kvalifiserte arbeidstakere innenfor noen områder og at det derfor er viktig å øke utdanningskapasiteten og at den skal finnes nær folk. Slik at du kan ta utdanning uansett hvor du er, hvor de befinner deg i livet og hvor stedbunden du er.
— I tillegg har vi fått henvendelser fra folkevalgte i Sp og ellers som er opptatt av å øke utdanningsmulighetene både ut fra samfunnsmessige og næringsmessige interesser, sier Marit Knutsdatter Strand.
Lokal og lettbeint
— Hvordan vurderer du studiesentrene slik de fungerer i dag?
— Studiesentrene fungerer og er interessante. De er noe annet enn det utdanningsinstitusjonene er. De er fasilitatoren, det oppmøtestedet som en student trenger. Og så er de lokale, lettbeinte og kan skalere opp eller ned ettersom det er behov. Men vi mener disse ikke har fått forløst sitt potensiale. Jeg kjenner studiesenteret på Tynset godt og jeg synes de har fått til en god modell. Et av problemene er at kommunene, og ikke minst Tynset kommune, bærer mesteparten av kostnadene selv.
Knutsdatter Strand viser til at sentrene er fleksible.
— De har søkere, plasser, aktivitet og institusjoner som har tilbud gjennom dem. Men det varierer i mengde fra år til år fordi de for eksempel bruker to år på å fylle opp et kull til et IT-studium. Samtidig er de tett på, har praksis der det er behov for arbeidskraft lokalt og at folk som faktisk jobber der behovene finnes, får tatt den relevante utdannelsen lokalt. Da slår vi mange fluer i en smekk, sier Marit Knutsdatter Strand.
Høy terskel
— Når du sier at potensialet ikke er forløst godt nok, hva mener du med det?
— Vi tror at det er for mange som opplever for høy terskel for å ta utdanning og ikke minst høyere utdanning. Jeg representerer Oppland, som har lavere utdanningsgrad blant våre innbyggere, enn andre fylker. Det håper vi studiesentrene kan bidra til å gjøre noe med. Med godt fungerende studiesentre trenger du ikke være en ung søkende student som kan flytte hvor som helst. Du kan også være fembarnsfar med egen bedrift eller sjukepleiermor som jobber nattskift og har to barn alene. Vi har lyst til at det skal være en vei inn i høyere utdanning for flere. Så er min erfaring at når folk først har fått en fot innenfor er det enklere å ta fag og fylle på utdannelsen videre.
— Betyr det at disse tilbudene skal gjelde personer som ikke er blant de helt yngste?
— Med dette vil vi bryte både geografiske, men også demografiske barrierer. Jeg husker ikke hva som er rekorden i alder når det gjelder hvem som tar doktorgrader i Norge. Men for å sette det på spissen så ønsker vi oss flere sånne eldre med phD. Fordi vi får en eldre befolkning på bygda. Både Brandtzæg-utvalget og Norman-utvalget peker på utdanningstilbud som helt avgjørende for både demografisk og næringsmessig utvikling i distriktene, sier Knutsdatter Strand.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Vil sukre pillen
— Hvordan skal dere få institusjonene med på et pilotprosjekt?
— Hehe, økonomi er nok viktig. Jeg har sittet i utdanningskomiteen i fire år og når vi prater om livslang læring sier de store institusjonene at det ikke er nok økonomi i det. Vi må se på om det kan etableres egne, desentraliserte studieplasser eller om vi skal øremerke noe så mye at institusjonene må prioritere det. Der tror jeg det er en gjensidig gevinst både for institusjonene og samfunnet.
— I hvilken grad ligger det en form for tvang her?
— For Senterpartiet er utdanningstilbud over hele landet så viktig at vi mener at dette med geografisk spredning er en del av samfunnsoppdraget til utdanningsinstitusjonene. Dette har vi foreslått lovfestet flere ganger.
Bruke mer per student
— Institusjonene som driver fjernundervisning krever et visst antall studenter for å drive distribuerte tilbud. Hva tenker dere om en slik nedre grense?
— Det har vi ikke tallfestet, men det handler om hva som er forsvarlig, det må være et visst fagmiljø og det må være økonomi i dette for institusjonene. Samtidig må det sees i sammenheng med behovet. Dersom behovet for kompetanse er stort nok kan det hende man må bruke mer penger per student for å ivareta det regionale behovet. Her må det nok være litt fleksibel både i forhold til hvilke fag og hvor vi er i landet.
— Trygve Slagsvold Vedum har sagt at digital kommunikasjon ikke bare kan brukes til å drive fjernundervisning, men også til å flytte fagmiljøer ut. Er dette også en del av et pilotprosjekt som Senterpartiet skisserer?
— Ja, men det er på en måte ikke det viktigste i piloten vi snakker om her. Jeg tenker også at en del av digitaliseringen kan brukes til å opprettholde fagmiljøer. Om de er på Bardufoss eller i Kirkenes så har de verden for sine føtter. Vi er skeptiske til regjeringens inngang til heldigitale studieplasser. Det frykter vi kan bli en unnskyldning for å sentralisere ytterligere.
