distriktspolitikk
Vedum vil plassere professorer på bygda
— Digitalisering gjør det mulig å ha vitenskapelige ansatte på små steder, sier Sp-leder og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum. Partiet vil bruke utdanning og forskning til å motvirke tilbakegang i Distrikts-Norge.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Tromsø (Khrono): Ikke bare et tilgjengelig universitets- og høgskoletilbud. Men nå også vitenskapelige ansatte i distriktene.
Det er hva Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ser for seg om partiet kommer i regjering til høsten.
Statsministerkandidaten lanserte sammen med resten av Senterpartiets Nord-Norge-benk en plan for den nordlige landsdelen i dag. I planen varsler partiet et pilotprosjekt som skal sørge for at «en større del av det høyere utdanningstilbudet til regionens universiteter gjøres tilgjengelig ved studie- og høgskolesentre».
Ikke helt oppdatert
— Hva innebærer en slik plan konkret?
— La meg se, hva er det som står der? Hehe, det er Marit (Arnstad red. anm.) som har skrevet dette. Jeg må sjekke formuleringene, sier statsministerkandidaten og ber om forståelse for at han ikke har alle detaljene i hodet.
Stortingsrepresentant Sandra Borch kommer til unnsetning.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
— Det innebærer å bygge videre på det som finnes, styrke for eksempel Universitetet i Tromsø som motor, men også de stedene rundt slik at man får et miljø også der. For å spre utdanningstilbudet slik at ungdom i Finnmark kan ta utdanning i Alta og unge i Nordland kan ta utdannelse i Narvik, sier Borch.
Deretter tar Vedum over.
— I tillegg til utdanningsmuligheter er jeg også opptatt av at vi bør ha vitenskapelige ansatte flere steder. Så jeg er redd for en utvikling der det bare blir fjernundervisning fra studiesentre. Høyere utdanning er en samfunnsmotor, der det også knyttes arbeidsplasser til, sier Sps statsministerkandidat.
Vitenskapelige ut i distriktene
Han har en klar beskjed til de store universitetene.
— Det skal ikke bare være fjernundervisning på små steder, mens det sitter noen i Tromsø, Bergen eller Oslo og underviser. Det å få personer med vitenskapelig eller akademisk bakgrunn til ulike lokalsamfunn har en enorm merverdi, sier Sp-lederen.
— Her er nok flere universitet og høgskoler redde for at fagmiljøene deres ikke må stykkes opp enda mer?
— Det kan jeg forstå. Men man må også tro at det siste året har vist oss at det vil være lettere å ha kontakt med små fagmiljøer, at man er blitt flinkere til å bruke digitale løsninger som kan virke også den veien, sier Vedum.
Han viser også til partiets frykt for at profesjonsutdanningene blir stadig mer akademisert, og at dette kan true tilgangen på slik arbeidskraft i distriktene. Nordland fylke har den laveste dekningen av faglærte lærere i landet, bare som et eksempel, sier Vedum.
— Så Sp vil bruke digitalisering som et argument for at det ville være lettere å flytte vitenskapelig ansatte ut i distriktene?
— Ja, det gjør det jo lettere. Men så skjønner jo alle at man må treffes innimellom.
Ta av konsulentbudsjettet
Vedum vil også at staten skal bytte ut konsulenter med universitets- og høgskolesektoren i offentlige oppdrag.
— Dersom du går tilbake i tid brukte man sektoren langt mer til offentlige utredningsoppgaver. Mens det i langt større grad er skjøvet over til konsulentbyråer, med et budsjett i fjor på 12 milliarder kroner. Her ligger det en mulighet for ekstra finansiering og utvikling av forskning, fortsetter Slagsvold Vedum.
Sp har også i planen for Nord-Norge et punkt som handler om å endre finansieringssystemet slik at det ivaretar universiteter og høgskolers regionale oppdrag i tillegg til å stimulere til opprettholdelse og nytetablering av desentraliserte studietilbud.
— Skal dette finansieres av flere utredningsoppdrag fra det offentlige?
— Nei, dette tenker vi skal komme i tillegg. Om man skal ha distriktsfokus må man gjøre noe med grunnfinansieringen til universitet og høgskoler. Det er ikke en trussel mot universitetet i Tromsø eller i Oslo. Det handler om at de skal løse ulike samfunnsoppdrag.
Mange Nesna
— Dere har også programfestet at med Sp i regjering fra høsten skal Nesna gjenopprettes som selvstendig høyskole. Er det en fare for at Nesna blir for mye symbol?
— Hehe, Nesna er et symbol, men det sikrer jo samtidig at dette også blir noe av. Jeg mener vi må se til Danmark som oppretter høyskoler igjen. Det er ikke bare Nesna.
— Det finnes flere Nesna?
— Ja, det finnes flere Nesna, i områder av landet der vi ser det er ekstra utfordringer kan vi bruke universitets- og høyskolesektoren. Det er nok litt nytt for sektoren nå, at man bruker høyskolevirksomhet for å bygge andre samfunnsverdier, men man gjør det i Danmark i fullt monn. Målet vårt er at vi skal gjøre det samme her, sier Vedum.
Han viser til Kongsvinger i sitt eget hjemmeområde.
— De har en del utfordringer med andel trygdede og en del andre samfunnsutfordringer, men er samtidig et kjempefint sted. Dersom vi kunne fått mer og tyngre høyskolevirksomhet der tror vi at det kan skape nye samfunnsendringer. Akkurat slik det skjedde når UiT ble opprettet i Tromsø.
