stortingsvalget

Akademikere vender tommelen ned for Vedum

Fremskrittspartiet og Kristelig folkeparti havner under sperregrensen og Sp har svak oppslutning blant høyt utdannede, viser fersk måling.

Senterpartiet, her ved leder og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum, vekker ikke den samme begeistringen blant høyt utdannede som i resten av befolkningen, mener leder av Akademikerne, Kari Sollien.
Senterpartiet, her ved leder og statsministerkandidat Trygve Slagsvold Vedum, vekker ikke den samme begeistringen blant høyt utdannede som i resten av befolkningen, mener leder av Akademikerne, Kari Sollien.
Publisert

Trygve Slagsvold Vedum, sjarmerer stadig flere, men de høyt utdannede lar seg ikke overbevise av lederen av Senterpartiet.

Fakta

Disse sakene er viktigst for Akademikernes medlemmer

I en undersøkelse utført av Respons analyse blant akademikere* svarer de slik om hvilke saker som er de viktigste når de bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme på ved stortingsvalget i år.

(Rangert etter prosentvis størst respons)

  • Klima og miljø 45 %
  • Velferdspolitikk 30 %
  • Utdanning- og skolepolitikk 28 %
  • Helse 25 %
  • Skattepolitikk 25 %
  • Arbeidsplasser 19 %
  • Næringspolitikk 17 %
  • Samferdsel 16 %
  • Barne- og familiepolitikk 14 %
  • Distriktspolitikk 11 %
  • Utenrikspolitikk 11 %
  • Innvandring 11 %
  • Eldreomsorg 8 %
  • Beredskap 5 %
  • Justispolitikk 4 %
  • Kultur 4 %

*Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse på oppdrag fra Akademikerne. Samlet antall respondenter er 1137. Respondentene er høyt utdannet (master eller mer), og er både organiserte og uorganiserte.

Kilde: Akademikerne

Mens VGs junimåling viser oppslutning på over 18 prosent for Vedums parti, viser en undersøkelse gjennomført av Respons Analyse blant Akademikernes medlemmer at bare drøyt 6,5 prosent av de med master eller mer (både organiserte og uorganiserte) ville stemt på Senterpartiet.

Vedum sier til Dagbladet at det er viktig for Norge som land at vi har folk som både tar høyere utdanning, og de som gjør de praktiske jobbene.

I den ferske meningsmålingen ender også både Frp (3 prosent) og Krf (2,6 prosent) under sperregrensa og Frp hadde vært ute av Stortinget, mens Krf vil ha tatt kun ett mandat, dersom akademikerne som har svart fikk bestemme.

Deprimert Steffensen (Frp)

Roy Steffensen (Frp), leder i Utdannings- og forskningskomiteen 2017-2021 ville ha mistet plassen på Stortinget dersom Akademikerne fikk bestemme. (Arkivfoto)
Roy Steffensen (Frp), leder i Utdannings- og forskningskomiteen 2017-2021 ville ha mistet plassen på Stortinget dersom Akademikerne fikk bestemme. (Arkivfoto)

Til Dagbladet, som omtalte målingen først, sier leder i Utdannings- og forskningskomiteen, Roy Steffensen (Frp), som selv ikke har høyere utdanning, at det er tydelig at all utdanning ikke nødvendigvis gjør folk klokere, selv om han mener at målingen er for trist til å spøke med. Så han legger til:

— Mange i Akademikerne sitter i meningsdannende posisjoner og jobber med samfunnsforskning. Da er det uheldig at den politiske vridningen er så tydelig, og at de skiller seg så mye fra folk flest. At en så stor andel av folk med høyere utdanning stemmer på radikale partier som Rødt og MDG, er rett og slett deprimerende, sier Steffensen.

Valgforsker Bernt Aardal sier til Khrono at han ikke er overrasket over resultatet.

— Utdanningsnivå er et viktig skille for mange politiske spørsmål. Det henger også sammen med valgdeltakelse og politisk aktivitet, sier Aardal.

Grønnere akademikere

Undersøkelsen er laget på oppdrag av Akademikerne, som er hovedorganisasjonen for folk med høyere utdanning. Organisasjonen har 13 medlemsforeninger med til sammen 231 000 medlemmer, blant annet leger, jurister, tannleger, samfunnsvitere og ingeniører.

Målingen viser også at klima og miljø er den viktigste saken for de 1137 høyt utdannede som har svart. Blant de yngste medlemmene i denne gruppen er SV størst.

Vekker ikke samme begeistring

— Senterpartiet vekker ikke den samme begeistringen blant høyt utdannede som i resten av befolkningen, og det virker ikke som denne voksende gruppen heller er en viktig velgergruppe for Vedum. I valgkampen snakker han mye om billigere flyreiser og at han skal splitte opp Troms og Finnmark, mens klima og utdanning er nesten fraværende, sier leder i Akademikerne Kari Sollien, i en pressemelding.

Respons-målingen viser at de tradisjonelt store partiene fortsatt står sterkt blant akademikere. Hadde det vært valg i dag, ville 25 prosent stemt på Høyre og 20 prosent på Arbeiderpartiet.

SV er det tredje største partiet og det største blant unge akademikere, med en oppslutning på 19 prosent blant de under 35 år.

Dette ville de stemt

Respondentene i undersøkelsen er spurt om hvilket parti de ville stemt på hvis det var stortingsvalg i morgen. (I parentes finner du tallene fra VGs barometer for juni 2021 som også er gjort av Respons Analyse).

  • Høyre 24,7 % (21,4 %)
  • Arbeiderpartiet 19,7 % (23,6 %)
  • SV 14,4 % (8,2 %)
  • MDG 11,6 % (3,7 %)
  • Venstre 8,2 % (2,8 %)
  • Rødt 7,5 % (4,6 %)
  • KrF 2,6 % (3,3 %)
  • Senterpartiet 6,6 % (18,2 %)
  • Frp 3,0% (10,5 %)
  • Andre 1,7% (3,7 %)

Klima og miljø

Respons Analyse har også spurt Akademikernes medlemmer om hvilke saker som er viktigst for dem når de bestemmer seg for hvilket parti de skal stemme.

Leder av Akademikerne, Kari Sollien.
Leder av Akademikerne, Kari Sollien.

Øverst rangerer de klima og miljø. Hele 45 prosent av de som har svart sier at dette er en viktig sak for dem. Deretter følger velferdspolitikk (30 %), utdanning- og skolepolitikk (28 %), helse (25 %) og skattepolitikk 25 %.

— Undersøkelsen gir en tydelig beskjed om at de som vil kapre de hundretusener av stemmene til høyt utdannede må ta klimaet, velferd og skole og utdanning på alvor. Flere tar lengre utdanninger, dermed er høyt utdannede en voksende og stadig viktigere gruppe i det norske samfunnet, sier Sollien.

Et tydelig grunnmønster

Valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Aardal, er ikke det minste overrasket over disse funnene.

— Dette er veldig likt som det vi finner fra tidligere undersøkelser. Vi ser i befolkningsundersøkelser at hvis man deler opp etter utdanningsnivå, får man denne typen mønstre. Noen partier er overrepresentert blant folk med høy utdanning, andre er underrepresentert, sier han.

Valgforsker, Bernt Aardal
Valgforsker, Bernt Aardal

Hvorfor det er slik, er et litt vanskeligere spørsmål, ifølge Aardal.

— Man kan knytte det til ansettelse, plassering i arbeidsliv, offentlig sektor kontra privat sektor. Det er noe der, men viktigst er de underliggende politiske verdiene og orienteringene. Frp er klart underrepresentert, mens Venstre er et parti med en høyere utdannet velgerskare enn de fleste partier, sier han.

Aardal er heller ikke overrasket over at klima og miljø og velferdspolitikk er noe de høyt utdannede bryr seg mye om.

— Vi vet at de med høy utdanning inntar mer grønne holdninger, og er mer positive til — særlig offentlig velferd. Nå har vi sett dette mønsteret over ganske mange år. Man kunne tenkt at dette hadde med en aktuell situasjon å gjøre, men dette er mer et grunnmønster nå, sier han.

Høyt utdannede er ofte privilegerte

— Akademikerne vil at politikerne skal bry seg mer om dem med master. Bør de det? Hvor mye har denne velgergruppen å si?

— Å ha høy utdanning henger ofte sammen med andre goder, som høy lønn, frihet i arbeidssituasjonen og så videre. Politikere er gjerne mer opptatt av å trekke fram de med lavere status i samfunnet, og de som ligger midt på treet, enn de som klarer seg veldig godt, sier han.

Han synes det er et poeng at flere og flere nå har masterutdanning.

Interessant med ulik utdanning

— Man kunne tenkt seg at det førte til at en del forskjeller mellom utdanningsgrupper minsker. Det hadde vært interessant å se om det har noe å si hva slags utdanning folk har, ikke bare hva slags nivå de har tatt utdanningen på. Det kan være at en del skiller ikke lenger blir så godt fanget opp i et rent hierarkisk skille, sier han.

— Er det et poeng at man bør fokusere mer på dem med høy utdanning, som tross alt bidrar mye i samfunnet?

— Jo, et parti må selvfølgelig nå ut til alle velgergrupper. Mange velgergrupper føler seg nok litt tilsidesatt. Samtidig er jo denne gruppen vel så opptatt av klima- og miljøpolitikk, innvandring og velferd som av forsknings- og høyere utdanningspolitikk. Det er åpenbart noen poenger i denne typen utspill, men skytset må nok målrettes litt mer for at det skal få gjennomslag i politikken, sier han.

Powered by Labrador CMS