Friskmelder studentdemokratiet ved Sørøst-Norge

Publisert - Sist oppdatert
Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge friskmelder studentdemokratiet ved institusjonen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge friskmelder studentdemokratiet ved institusjonen. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Sørøst. Etter at rektor Petter Aasen kuttet hele administrasjonen til studentdemokratiet i Sørøst-Norge i fjor, har de bare fått litt tilbake. — Likevel raust, sier Aasen, når ny samarbeidsavtale nå skal inngås.

Innledningen til rektor Petter Aasen ved Universitetet i Sørøst-Norge på mars-møtet til Studentdemokratiet i Sørøst-Norge (SDSN) i fjor endte med at rektor tok med seg samtlige fire administrative ansatte studentene hadde til disposisjon og forlot møtet.

Grepene som ble tatt har fungert etter hensikten, og det var å få til et aktivt student-demokrati som deltar inn i de sakene vi arbeider med.
Petter Aasen
Rektor, Universitetet i Sørøst-Norge

— Dette er ikke et angrep på studentdemokratiet. Tvert imot er det et nødvendig tiltak for å stoppe en veldig belastende arbeidssituasjon for medarbeidere som ønsker å bidra og bygge opp demokratiet. Når vi over tid må bruke bedriftshelsetjenesten for å hjelpe folk gjennom vanskelige helsemessige situasjoner som er skapt av prosesser i parlamentet, så er dét hovedbegrunnelsen for at vi har gjort som vi har gjort, sa han etter møtet da, og fortsatte:

— I etterpåklokskapens lys burde vi nok ha grepet inn lenge før.

Les også: Rektor kuttet all støtte

Fikk bare tilbake én

Avgjørelsen skulle gjelde fram til nytt parlament og studentledelse var valgt, men med ny samarbeidsavtale på plass mellom institusjonen og studentdemokratiet i august i fjor, fulgte bare én administrativ stilling med.

Organisatorisk nestleder i SDSN, Simen Oftedahl, forteller at arbeidsutvalget har måttet gjøre en del av de arbeidsoppgavene de administrative har gjort tidligere.

— Det var kjipt å miste ressursene. Aasen gjorde det han og ledelsen mente var riktig, det har ført til at det har blitt endringer i hva vi har gjort og kan gjøre, men vi har hatt et godt samarbeid med universitet det siste året, sier han.

Rektor Petter Aasen diskuterer med tillitsvalgte studenter etter mistillitsmøtet i studentdemokratiet i mars 2017. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Rektor Petter Aasen diskuterer med tillitsvalgte studenter etter mistillitsmøtet i studentdemokratiet i mars 2017. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Studentene i det øverste organet på det nye Universitetet i Sørøst-Norge har hatt det utfordrende siden høgskolen ble opprettet gjennom fusjon i januar 2016.

Våren 2017 behandlet parlamentet forslag om mistillit mot ledelsen sin, og vedtok mistillit mot 2 av 5​ etter at rektor tok fra dem all administrativ støtte i samme møte. I sin innledning viste Aasen til at parlamentet ifølge egne sakspapirer og protokoller kun hadde brukt tre prosent av sin tid på politisk arbeid, og resten på organisatorisk og internt arbeid, og i dét arbeidet også hadde vedtatt motstridende og inkonsekvente dokumenter.

Senere samme vår fant ikke valgkomitéen at noen av lederkandidatene var gode nok​. I september ble imidlertid Eton Williams valgt til leder.

Fått et aktivt og deltakende demokrati

Rektor Aasen forteller nå om et studentdemokrati som fungerer veldig godt, som leverer gode innspill til universitetet.

— Jeg synes det har fungert godt og at studentene har tatt de signalene og tiltakene vi satt igang for et år siden på alvor. Grepene som ble tatt har fungert etter hensikten, og det var å få til et aktivt studentdemokrati som deltar inn i de sakene vi arbeider med.

Oftedahl er enig i at grepene har ført til en endring i hvordan og hvilket arbeid som blir gjort, både lokalt på studiestedene og sentralt.

Organisatorisk nestleder, Simen Oftedahl, håper å få tilbake administrative ressurser i neste samarbeidsavtale. Foto: SDSN

Organisatorisk nestleder, Simen Oftedahl, håper å få tilbake administrative ressurser i neste samarbeidsavtale. Foto: SDSN

Vi har blitt organisatorisk sterkere og det har bevisstgjort oss på hva universitetet ønsker at vi skal arbeide med, som er studentpolitikk og ikke bare organisering, sier han og forklarer:

— Vi jobbet også med politiske saker i fjor, men vi forsøker ikke nå å ta alt det organisatoriske på en gang. Det er for å ivareta studentenes interesser og rettigheter vi er her.

Reforhandler nå

Aasen forteller at man nå har en ny diskusjon med studentdemokratiet om en ny samarbeidsavtale, samtidig som man kontinuerlig diskuterer ressursbehov og dimensjonering av støttefunksjoner.

— Så langt jeg har forstått innebærer avtalen også nå en raus finansiering sammenlignet med andre institusjoner, og så får vi se hvilke behov og forventninger som formidles når vi nå skal revidere, sier Aasen.

Organisatorisk nestleder Oftedahl ser hvordan fem honorerte årsverk til studenttillitsvalgte gjør ordningen raus.​

Men vi har åtte campus og en identisk organisering på de forskjellige campusene, og da strekker ikke alltid det administrative til.

— Hva blir det viktigste for studentene inn i reforhandlingen av samarbeidsavtalen nå?

— Det å få tilbake flere administrative stillinger er noe av det viktigste, sammen med en sak hele studentdemokratiet ønsker: At alle tillitsvalgte på alle nivåer skal få fritak fra undervisning og praksis for å kunne delta på møter i tråd med sine verv.