Debatt ● Akademiet for yngre forskere

Sommarens varsku om maktrelasjonar krev handling

Arbeidet mot maktmisbruk og trakassering i norsk akademia er langt frå over. Akademiet for yngre forskere (AYF) krev betre opplæring og klare rutinar.

— Me har ikkje råd til at folk blir skvisa ut i maktkamp og trakassering, skriv kronikkforfattarane.
Nils H. Korsvoll
Leiar Nils H. Korsvoll
Nora Elise Hesby Mathé
Styremedlem Nora Elise Hesby Mathé
Mari Myksvoll
Styremedlem Mari Myksvoll
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I det jamstilte og likeverdige Noreg er det lett å tenke at maktmisbruk og portvaktar var noko me gjorde oss ferdige med på syttitalet. Det er den offisielle forteljinga, og det er for så vidt riktig at mykje har blitt gjort og at det skjer mykje godt arbeid fleire stadar i sektoren. Men fleire oppslag og kronikkar i Khrono i sommar syner at dette er eit vedvarande arbeid.

I juni var me med på ein kronikk som peiker på dei mange utfordringane som kan treffe ein stipendiat som står i konflikt med rettleiar, og korleis mange i denne situasjonen opplever manglande støtte og dårlege rutinar både hjå arbeidsgjevar og blant kollegaer. I ei oppfølgingssak fortalde Sofie Høgestøl, også tidlegare AYF-leiar, at det var like før ho ikkje fullførte doktorgraden nettopp på grunn av dårleg rettleiing og manglande oppfølging frå institusjonen.

Førre veke skreiv postdoktor Ingvild Bergom Lunde ei rekke råd til nye stipendiatar og postdoktorar, og det er likeins ikkje lystig lesing. Etter ti år i norsk akademia teiknar ho eit bilete der stipendiatar må ta omsyn til maktspel, uformelle sanksjonar og intellektuell trakassering.

Alle utspela her spør etter betre rutinar og tydelege retningslinjer for å regulere maktrelasjonane i akademia, særleg mellom rettleiar og stipendiat. Løysingane, når dei har komme, kjem gjennom formelle prosedyrar og kjennskap til eigne rettar. Dette speglast også i vår rapport frå 2019 «Rom for mangfold i akademia», der 1251 yngre forskarar i Noreg melde tilbake at opplevd utanforskap og trakassering i mykje større grad finn stad i uformelle rom enn når ting skjer i formelle rammer.

Konsekvensane av dette er store. For den einskilde forskar kan det føre til stress, sjukdom og forseinking, og somme vil velje å bryte doktorgradsarbeidet. Dette gjer det i tur til eit problem for forskingsnoreg, der Forskerforbundet si medlemsundersøking «Jeg elsker å være forsker, men …» frå 2022 syner at 1 av 3 forskarar har vurdert å slutte i akademia og berre 1 av 5 postdoktorar vil råde andre å bli forskar.

For å gå riktig veg inn i framtida må forskings-Noreg rekruttere meir, breiare og betre, og me må sørgje for at kompetansen og mangfaldet som kjem inn i rekrutteringsstillingane blir med vidare inn i faste og etter kvart styrande stillingar. Då har me ikkje råd til at folk blir skvisa ut i maktkamp og trakassering.

Dette skal AYF halde fram med å arbeide for, og i våre nye politiske notat som me skal vedta på generalforsamlinga i oktober står det mellom anna at AYF vil arbeide for at:

  • Institusjonane må sørgje for opplæring i forskingsetikk for alle tilsette, med oppdatert kunnskap om gjeldande forskingsetiske lovverk og rettesnorer.

  • Arbeidsgjevarar og rettleiarar skal legge til rette for at yngre forskarar kjenner seg trygge og får anerkjenning for arbeidet dei gjer.

  • Medforfattarskap skal bli anerkjend med gjennomsiktige avtalar som er kjende for alle medlemmar i eit forskingsprosjekt.

  • Institusjonane sine strategidokument og handlingsplanar for likestilling, mangfald og inkludering skal vere tilgjengelege for alle tilsette og studentar, på norsk og engelsk.

  • Varslingsrutinar må sikre tilsette både på og utanfor ordinært arbeidsstad, til dømes i samband med konferansar, feltarbeid eller prosjektsamarbeid. Varsel må bli følgde opp og føre til konkrete endringar dersom dette er naudsynt.

Tysdag 19. september er det årlege Forskningsetisk forum, der Dei nasjonale forskingsetiske komitear lanserer ein rettleiar for institusjonanes arbeid med forskingsetikk. Me i AYF er glade for at forumet i år set søkelys på rettleiing og rettleiar si rolle i samband med forskingsetikk, og dessutan ujamne maktstrukturar. Me ser fram til forumet og til å sjå innhaldet i retningslinjene og ikkje minst korleis dei blir teke opp og brukt i forskingsnoreg for å motverke maktmisbruk og trakassering i tidlege og avgjerande tidsrom i akademiske karriereløp.

akademiet for yngre forskere meninger mari s. myksvoll stipendiat makt intellektuell trakassering forskningsetikk debatt nils hallvard korsvoll nora elise hesby mathé
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS