To studenter er Årets navn i akademia

Året 2024 har vært et år der debatten om ulike former for fusk og plagiering både ved eksamen, i bøker og i masteroppgaver har fått stor plass i mediene, og dermed også i akademia. 

Det har vært en debatt som handler om hva som er riktig og galt i studentbesvarelser, om ansvar og tillit — men også hva slags rettssikkerhet studenter har i møte med institusjoner, nemnder, og i ytterste forstand også den mektige Staten.

To av studentene som har stått midt i denne debatten, er i 2024 mottakere av Årets navn i akademia: Den anonyme studenten ved tidligere Høgskolen i Innlandet som ble beskyldt for selvplagiat, men som vant over staten i Høyesterett, og tidligere BI-student Kristoffer Rytterager som avdekket statsråd Sandra Borchs fusk i masteroppgaven.

Det er Khrono som deler ut prisen.

Se opptak fra den formelle overrekkelsen av prisen her.

— Beæret

Den anonyme studentens ektemann, Kjetil Løvdal, uttaler seg på hennes vegne og sier at hun setter stor pris på kåringen.

– Vi er veldig beæret over å ha vunnet prisen og vil rette en veldig stor takk til advokat Magnus Vyrje spesielt, og i tillegg vil vi takke for den store støtten vi har fått rundt omkring i hele akademia og store deler av studie- og forskersamfunnet i Norge, sier han.

— Dette var overveldende, det hadde jeg ikke forventet, sier Kristoffer Rytterager.

— Det er ekstra spesielt å dele prisen med studenten som tok saken til Høyesterett. Det var den saken jeg reagerte på og som fikk meg til å lure på om reglene virkelig gjelder for alle, sier Rytterager, som studerte ved Handelshøyskolen BI da han avslørte Sandra Borch, men som nå studerer jordbruk ved Universitetet i Innlandet ved siden av jobb innen energianlyse.

Berømmer utholdenhet og mot

Det var en enstemmig jury som bestemte at prisen i år — for første gang i prisens historie  — skal deles mellom to vinnere.

Om studenten ved tidligere Høgskolen i Innlandet, som ikke ønsker å stå fram med navn, skriver juryen blant annet følgende: 

«Juryen ønsker å anerkjenne hennes utholdenhet og mot ved å stå imot en mektig stat i en sak som kan være viktig også for andre studenter som har blitt utestengt.»

Juryen bemerker også at saken har vært en stor belastning for studenten, som ikke ønsker å stå fram med fullt navn.

Selv om hun selv ikke har frontet saken i mediene eller deltatt i debatten, er hun sterkt preget av alt hun har vært igjennom i forbindelse med den langvarige fuskesaken, fremgår det av juryens begrunnelse:

«For henne har hele saken gått på helsa løs. Hun er i dag arbeidsledig og har knapt klart å glede seg over seieren i Høyesterett.»

Advokat Magnus Stray Vyrje har hjulpet studenten i rettsprosessen — helt fra tingretten til Høyesterett. Han har tatt til orde for at man også bør se på andre saker, for å unngå forskjellsbehandling.

— Spørsmålet som departementet forsøker å feie under teppet, er følgende: Finnes det flere slike justismord? har han uttalt til Khrono.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Oddmund Hoel (Sp) uttalte at han forstår at saken har vært en belastning for studenten. Han ville likevel ikke beklage at hun ble utestengt. 

— Det er ikke naturlig med en beklagelse fra staten i en sak som dette, sa han til Khrono. 

• Les saken om at den anonyme studenten kom til finalen: Hun vant over staten i Høyesterett. Nå er hun en av finalistene til årets navn 

— Integritet betyr noe

Om Kristoffer Rytterager skriver juryen:

«Rytteragers avsløring ble begynnelsen på en bølge av plagiatsaker hvor akademiske oppgaver og arbeider til framtredende politikere og samfunnstopper ble lagt under lupen. Konsekvensene ble store».

— Det er litt overveldende. Jeg hadde ikke forestilt meg at noe jeg gjorde som student skulle få så mye oppmerksomhet. Jeg er selvfølgelig takknemlig for å bli anerkjent, men det var ikke det jeg var ute etter da jeg publiserte dette, sa Rytterager til Khrono da det ble kjent at han var en av finalistene til årets navn.

28-åringen jobbet selv med sin masteroppgave på Handelshøyskolen BI. Han hadde fått med seg selvplagiatsaken på Høgskolen i Innlandet.

Da Rytterager kom hjem fra skolen 17. januar, så han at saken ble debattert på NRK-programmet Dagsnytt 18, og reagerte på at ansvarlig statsråd, Sandra Borch, ikke stilte. Han stilte seg spørsmålet om reglene blir praktisert likt for alle, også for dem i maktposisjoner, som snakket med store ord om ansvar og tillit.

Han fant Borchs masteroppgave i rettsvitenskap fra 2014 på nett, og begynte å gå den etter i sømmene. Etter å ha diskutert saken med en bibliotekar på BI, ble han overbevist om at masteroppgaven ikke oppfylte dagens standarder for akademisk kildehenvisning.

Han la ut funnene sine på Twitter/X torsdag kveld 18. januar, i en tråd på den anonyme kontoen sin «Oslostudenten».

Plutselig tok det av. Rytterager ble intervjuet av flere medier. Klokka 20 samme kveld innrømmet Sandra Borch fusk og kunngjorde at hun trakk seg som statsråd. 

UiT Norges arktiske universitet vurderte senere masteroppgaven hennes på nytt, og konkluderte i midten av mars med at hun hadde fusket. 

• Les hele intervjuet med Kristoffer Rytterager her: Han avslørte at Sandra Borch hadde fusket: — Integritet betyr noe 

— Verdige vinnere

Juryen konkluderer med at «(...) disse to studentene på hver sin måte har bidratt til å reise viktige prinsipielle debatter av stor betydning både når det gjelder forskjellsbehandling og ivaretakelse av rettssikkerhet for studenter, samt kvaliteten i akademia.»

Khrono-redaktør og juryleder Tove Lie mener begge kandidatene er verdige vinnere av prisen:

— De to utfyller hverandre. Den anonyme studenten ved at hun aldri ga seg og ville ha rettferdighet i sin utestenging for selvplagiat, og sto støtt i saken helt opp til høyesterett. Og Kristoffer Rytterager fordi han ble forbannet på den anonyme studentens vegne og sjekket statsråd Sandra Borchs masteroppgave — og der fant han fusk og plagiert tekst, og etter hvert en statsråd som gikk av i skam, sier hun.

Lie peker på at konsekvensen av disse to studentenes handlinger og kamp var blant annet at to statsråder måtte gå av, både Borch og tidligere helseminister Ingvild Kjerkol. 

— I tillegg har sakene skapt en samfunnsdebatt som har engasjert langt utover studentene og akademia, i tillegg til at det har ført til et forsøk på å finne felles regler for håndtering av fusk i akademia.

At det er to studenter som vinner prisen i år, synes Tove Lie er lovende for fremtiden.

— Slike studenter vil «gamle Norge» ha, smiler redaktør og juryleder Tove Lie

Femte gang prisen deles ut

Dette er femte gang Khrono deler ut Årets navn i akademia. 

Den første prisen ble gitt til Nesnastudentene i 2020. Året etter ble den tildelt Cecilie Hellestveit og i 2022 ble den gitt til Kierulf-utvalget. I fjor mottok KI-forsker Inga Strümke prisen. 

Den anonyme studenten og Kristoffer Rytterager var to av fire finalister i årets kåring. De andre var:

• Hege Hermansen (UiO og OsloMet)
• Eirik Hovden (UiB)