LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
8. mars
Usikre på om kjønnskvotering strider mot EU-direktiv
Marianne Aasen innføre kjønnskvotering framfor kjønnspoeng i opptak til høyere utdanning. Ekspertene er uenige om kvotering strider mot EU-direktiv.
Publisert
Oppdatert
Jurister strides om EUs kjønnslikestillingsdirektiv vil sette en stopper for opptaksutvalgets forslag om å innføre kjønnskvoter ved opptak til utdanninger med skjev kjønnsbalanse.
Da Marianne Aasen i desember 2022 la fram opptaksutvalgets rapport var ett av mange forslag at man skulle ta bort kjønnspoeng ved opptak, men heller innføre kvoter for det underrepresenterte kjønn i det aktuelle faget.
Nå viser det seg at et slikt tiltak er omstridt. Går kvoteforslaget igjennom Stortinget finnes det er risiko at EUs likestillingsdirektiv vil sette en stopper for kvoteringen. Høringsfristen for å komme med innspill til opptaksutvalget er torsdag 9. mars.
Aune-utvalget tok bort alt
Aune-utvalget mente at EUs likestillingsdirektiv vil gjelde for høyere utdanning og at å særbehandle det ene kjønn fremfor det andre ved opptak til høyere utdanning vil være i strid med direktivet og EU-domstolens praksis. Dermed gikk universitets- og høyskolelovutvalget ledet av Helga Aune inn for å skrote kjønnspoeng, og som en konsekvens vil dette også gjelde den mer radikale særbehandlingen i form av kjønnskvoter.
Jussprofessorene Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand har skrevet boken «Likestillings- og diskrimineringsrett» som kom ut i 2022.
Hellum, som nå er professor emerita ved Universitetet i Oslo, etterlyser en grundigere gjennomgang av de rettslige rammebetingelsene for opptaksutvalgets forslag om å innføre en radikal kvoteordning.
— Utvalget foretar ingen utredning av kjønnslikestillingsdirektivets strenge vilkår for å forskjellsbehandle for å oppnå kjønnsbalanse. Det drøfter heller ikke om direktivet gjelder både innen arbeidsliv og høyere utdanning, påpeker hun overfor kifinfo.no.
Det er ingen studier i dag som benytter seg av kjønnskvoter ved opptak. Nye tall Khrono har funnet fram viser dessuten at bruken av kjønnspoeng for kvinner er kraftig redusert fra opptaket 2021 til opptaket nå våren 2023. I 2021 var det 113 stdueier med kjønnspoeng for kvinner, mens i år er det 31. Alle fagene er ved NTNU.
For menn har det gått fra å bruke kjønnspoeng i 10 studier i 2021 til 11 studier i 2023.
Usikkert om direktiv gjelder høyere utdanning
Vibeke Blaker Strand, som er professor ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo, mener at EUs kjønnslikestillingsdirektiv ikke vil gjelde generelt ved opptak til høyere utdanning.
— Forpliktelsene vi har gjennom EØS-avtalen er ganske strenge når det gjelder positiv særbehandling av det underrepresenterte kjønns adgang til arbeidslivet. Her tillates kun moderat særbehandling, som innebærer at det underrepresenterte kjønn kan prioriteres ved like, eller tilnærmet like, kvalifikasjoner. Spørsmålet er om EUs kjønnslikestillingsdirektiv og Norges EØS-forpliktelser gjelder generelt ved opptak til høyere utdanning, og jeg lander på at det ikke vil gjelde, sier hun.
Hun forklarer dette med at utdanning ikke er nevnt i EUs kjønnslikestillingsdirektiv, som omhandler kjønnslikestilling i arbeidslivet. Derimot er «vocational training», som det kalles i den engelske direktivteksten, eller «erhvervsuddannelse» som det heter i dansk direktivtekst, omfattet og nevnt i sammenheng med blant annet yrkesveiledning og yrkesrettet videreutdanning og omskolering. Dette i motsetning til EUs etnisitetsdirektiv, der det eksplisitt er uttalt at utdanning er omfattet.
— Vi kan ikke automatisk gå ut fra at kjønnslikestillingsdirektivet vil gjelde ved opptak til høyere utdanning. Var det ment at det skulle gjelde generelt for utdanningsfeltet, så ville det stått, slik som i etnisitetsdirektivet, sier hun.
Hun viser til at kjønnslikestillingsdirektivet regulerer adgang til erverv, altså arbeidslivet, herunder ervervsutdannelse, som kan dreie seg om adgang til etterutdanning og kursvirksomhet i arbeidslivet.
— Grensen er likevel ikke tydelig avklart rettslig. Man har ikke ordentlig diskutert hvor langt virkeområdet til direktivet strekker seg, sier Vibeke Blaker Strand.
Ikke helt enkelt - likevel
Hun påpeker at om man lander på at direktivet ikke gjelder for opptak til høyere utdanning, så vil dette gi noe videre adgang til å innføre kjønnskvoter, men det er likevel ikke rett fram å gjøre dette.
— Sett at direktivet ikke gjelder, så setter uansett den norske likestillings- og diskrimineringsloven og Grunnlovens forbud mot diskriminering begrensninger. Dette har sammenheng med at kjønnskvoter ved opptak til en del studier i realiteten vil innebære ulike kvalifikasjonskrav for jenter og gutter. Man må vurdere om innføring av kjønnskvoter forfølger et saklig formål, om det er nødvendig for å oppnå formålet og om det er et er et forholdsmessig tiltak, sier hun.
— Et relevant tema i denne sammenheng er betydningen av å bruke opptak til høyere utdanning som et virkemiddel for å sikre representasjon av begge kjønn i ulike yrker. Man må også vurdere hva som er akseptable forskjeller i kvalifikasjoner blant de som tas opp på studiet, legger hun til.
Vil kunne ramme jenter
Vibeke Blaker Strand sier at det trengs vurderinger av konsekvensene av å innføre kvoter, fordi slike kvoter vil stride mot nasjonale lover dersom de er uforholdsmessig inngripende. Spørsmålet om forholdsmessighet må ta utgangspunkt i situasjonen til den gruppen som rammes negativt av den foreslåtte ordningen. Fordi jenter statistisk sett har bedre karakterer enn gutter, vil ordningen særlig kunne gå utover jentene, påpeker hun.
— Innføring av kjønnskvoter kan for eksempel føre til at det blir fryktelig vanskelig for jenter å komme inn på de mest populære studiene, fordi kravene vil bli enda høyere for dem hvis det settes av en kvote for gutter. Dette må vurderes opp mot fordelene ved at flere gutter får mulighet til å for eksempel studere til psykolog. Samtidig må man vurdere hvor store forskjeller i kvalifikasjonskrav som rettslig sett er akseptable, sier Vibeke Blaker Strand.
Aasen: Samfunnets behov må veie tungt
Leder av opptaksutvalget, Marianne Aasen, sier at det lå utenfor utvalgets mandat å lage noen juridisk vurdering av å innføre kjønnskvoter.
Hun påpeker at samfunnets behov for yrkesutøvere av begge kjønn må vurderes opp mot jussen.
— Flertallet i utvalget mener at samfunnets behov må veie tungt her, for eksempel behovet for psykologer av begge kjønn. Vi mener skjev kjønnsbalanse er en så stor samfunnsutfordring i enkelte fag at samfunnet må gjøre justeringer slik at vi styrer begge kjønn inn i utdanninger og yrker, sier hun.
Aasen påpeker også at EU selv har vedtatt kvotering av kvinner i styrene i børsnoterte selskaper.
— Så det er en bevegelse der. Dette diskuteres blant jurister, men spørsmålet er når politikken styrer og når lovene styrer. Dette må avveies og vi mener at samfunnsutfordringene er såpass store ved skjevfordeling av kjønn i utdanningene som igjen forplanter seg inn i arbeidslivet.
Uheldig kjønnsbalanse
Aasen trekker fram jussutdanningen, der det er et flertall av kvinnelige studenter.
— Dette får konsekvenser fordi kvinnelige jurister har en større tendens enn mannlige til å søke seg til offentlig forvaltning, mens mennene i større grad går til private advokatfirmaer. Det er interessant fra et samfunnsmessig perspektiv og det går an å stille spørsmål ved konsekvensene hvis domstoler og offentlig forvaltning får overvekt av kvinnelige jurister, sier hun.
Et annet eksempel er veterinærstudiet, der det er kvinnedominans blant studentene. Aasen påpeker at dette får konsekvenser for valg av spesialisering, og tendensen er at kvinner velger å spesialisere seg på små dyr i stedet for store. Dermed kan det bli mangel på veterinærer som jobber med store dyr.
Flertallet i opptaksutvalget mente ellers at det skal være en grense for hvor stor forskjellen i poengsum kan være mellom dem som kommer inn på ordinært grunnlag, og dem som kommer inn i spesielle kvoter.
— Hvis spriket blir for stort faglig mellom studenter som kommer inn på ordinært opptak og de som kommer inn på kvoter kan det være problematisk. Ved UiT, som har egne geografiske kvoter for studenter fra Nord-Norge, har man sett et visst sprik i karakterer, men når studentene går ut etter endt utdanning er ikke spriket der lenger. Det viktige må være at man er godt nok forberedt på studiene man begynner på, sier Marianne Aasen.
